Så til slutt, i 2005, annonserte Tosti at han nektet å jobbe så lenge det hang et krusifiks på veggen. Da våknet det italienske rettssystemet. Tosti ble etterforsket, tiltalt og dømt for tjenesteunnlatelse. Han fikk en betinget fengselsdom på sju måneder.

Bestemmelsen rettsvesenet brukte for å dømme ham, og forsvare krusifikser i landets rettssaler, er fra 1926. Da vedtok den fascistiske Mussolini-regjeringen at alle rettssaler i landet må ha et krusifiks på veggen. Bestemmelsen gjelder ennå, til tross for at den kan sies å være i strid med Grunnlovens krav om at staten skal være sekulær.

Ankesaken ennå ikke avsluttet

Tosti anket saken, og i ankesaken tidligere i år prøvde dommerne å foreslå et forlik. De ville lage en unntaksbestemmelse der Tosti fikk lov til å ta ned krusifikset i den rettssalen han skulle jobbe, men at det kristne sybmolet ble hengende ellers.

Dette nektet Tosti å akseptere.

- Det er et hårreisende forslag. Det er en ghettoisering som er verre enn å bli tvunget til å jobbe med et krusifiks på veggen, slår Tosti fast overfor CBC.

Ankesaken ble avsluttet for flere måneder siden. Etter saken trakk dommerne seg tilbake for å vurdere om de vil opprettholde dommen mot Tosti, eller om de skal beordre fjerning av alle krusifikser i landet. Så langt har det vært stille, og her står saken i dag.

Tosti tror dommerne prøver å trekke ut saken så lenge at han gir seg. Tosti er 60 år og risikerer å miste deler av pensjonen sin dersom han ikke gir seg snart. Det akter han imidlertid ikke å gjøre, poengterer han overfor CBC.

- Jeg kommer til å ta denne saken til Høyesterett, og deretter til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen om nødvendig. Det er enten meg eller krusifikset, proklamerer han.

Vil bekjempe ultra-sekularisme

I reportasjen som CBC har laget om saken, har de også intervjuet to personer som forsvarer krusifiksene i italienske rettssaler. En av ministrene fra Berlusconi-regjeringen, Marcello Pera, synes det er viktig å tenke på kulturarven.

- Selv om jeg ikke tror på gud eller er religiøs selv, er det viktig å synliggjøre at dette er landets kulturarv. Det er herfra vi har våre ideer om demokrati og likeverd, sier han.

Den kristne ideen om at mennesket er skapt i Guds bilde er viktig for Pera.

- Ut fra dette kan vi konkludere at vi alle er like. Selv om jeg mener det er en myte, er det et svært viktig idefundament for demokratiet, sier han.

Pera konstaterer også at krusifikset er et viktig symbol i den ideologiske kampen mot Islam.

En annen ateist som forsvarer krusifiksene, er Giuliano Ferrara. Han var tidlig på 90-tallet politiker i Europaparlamentets sosialistfraksjon, men ble senere minister i Berlusconi-regjeringen. Siden 1996 har han vært redaktør av avisa Il Foglio.

- Hvis sekularisme betyr å fjerne alle religiøse symboler, vil jeg bekjempe en slik ultra-sekularisme. Hvis det skal være på denne måten, må vi også dekke til kirker og all annen vakker religiøs kunst som vi omgir oss med. Det blir jo helt umulig, sier han.

Ferrara slår fast at det er full religionsfrihet i Italia, men at det må være lov til å vise fram landets religiøse og kulturelle arv.

Lite medieoppmerksomhet

Luigi Tostis protest mot krusifikser i italienske rettssaler har fått svært lite medieoppmerksomhet, både i Italia og i andre land. Da ankesaken hans var oppe tidligere i høst, var det bare kanadiske CBC som stod for pressedekningen.

Et enkelt søk på Google gir svært få treff på Luigi Tosti. En sekularistgruppe i Frankrike ber om at Tosti må frikjennes. Det gjør også den internasjonale humanistunionen IHEU. Det ligger også et klipp fra en mindre italiensk tv-stasjon ute på Youtube, med et intervju med Tosti.

Ingen store italienske tv-stasjoner eller aviser later til å nevne saken. Heller ikke Giuliano Ferraras avis Il Foglio har funnet Luigi Tostis protest verdig en artikkel.