I forrige uke vedtok nasjonalforsamlingen i Luxemburg å legalisere aktiv dødshjelp. - Flere land vil snart følge etter, sier Levi Fragell.

Tekst: Even Gran
Publisert: 26.2.2008

Luxemburg ble det tredje europeiske landet til å legalisere eutanasi - aktiv dødshjelp. Dette skjedde tirsdag i forrige uke, den 19. februar. Fra før er eutanasi tillatt ved lov i Nederland og Belgia, samt i den amerikanske staten Oregon. I Sveits er det også i praksis tillatt, selv om det ikke er en spesifikk lov som tillater det.

Vedtaket i den Luxemburgske nasjonalforsamlingen ble fattet med 30 mot 26 stemmer. Sosialistpartiet og det grønne partiet stemte for, mens det kristne folkepartiet var ledende blant de som stemte mot.

Vedtaket har ført til opphetet debatt i Luxemburg. Den katolske kirken og legeforeningene står på den ene siden, mens den politiske venstresida står på den andre. Vedtaket sees på som et stort nederlag for statsminister Jean-Claude Juncker fra det kristne folkepartiet, skriver Lifesitenews.com.

Saken skal behandles for andre gang i løpet av kort tid, men dette anses for å være en formalitet. Den nye loven er ventet å tre i kraft til sommeren.

Krever bevisst samtykke

Mens motstanderne av vedtaket kaller det "legalisering av drap", peker tilhengerne på de strenge restriksjonene den aktive dødshjelpen skal fungere under.

For å kunne hjelpe noen med å ta sitt eget uten straff, kreves det at minst to leger konstaterer at vedkommende lider av en uhelbredelig sykdom som man vil dø av uansett. I tillegg må den døende i fullt bevisst tilstand bekrefte at man ønsker å avslutte livet.

- Dette er ikke en lov som tillater drap. Det er heller ikke en lov for leger og pårørende som vil kvitte seg med en brysom pasient . Det er en lov for å hjelpe uhelbredelig syke til å slippe unødige lidelser, sier Jean Huss fra det grønne partiet.

- Gledelige nyheter
Den norske Foreningen Retten til en verdig død kjemper for legalisering av aktiv dødshjelp i Norge. Leder i foreningen, Levi Fragell, er naturlig nok svært fornøyd med vedtaket i Luxemburg. Han tror hele Europa er på gli i retning av legalisering.

- Det er ikke mer enn en generasjon siden at også passiv dødshjelp, det å koble fra livsopprettholdende utstyr, var forbudt. Det er nå straffritt i det fleste land, forteller han.

Fragell tror flere land vil følge etter, også Norge.

- Det jobbes med lovendringer i flere europeiske land, og en rekke amerikanske stater. Frankrike, Storbritannia og Tyskland er blant de europeiske landene dette skjer. Mange steder er befolkningen delt på midten, men jeg tror det vil endre seg etterhvert, sier Fragell.

Han forteller at meningsmålinger generelt sett viser et flertall for legalisering.

- Tallene for Vest-Europa varierer mellom 60 og 90 prosent tilhengere av å myke opp lovgivingen når det gjelder aktiv dødshjelp. I Norge er tallet i underkant av 70 prosent, forteller han.

Fragell legger til at Foreningen Retten til en verdig død støtter den såkalte Oregonmodellen.

- I den amerikanske delstaten Oregon er det tillatt for en lege å skrive ut en dødelig medikament, men ikke å gi det aktivt til den som ønsker å dø. Vedkommende må selv sørge for å få medikamentet i seg, eventuelt med hjelp fra leger eller pårørende, forteller han.

I motsetning til dette kommer den mer liberale nederlandske lovgivingen der leger også aktivt kan sette en dødelig sprøyte uten fare for straff, forutsatt bevisst samtykke og uhelbredelig, dødelig sykdom.