Kontakt
Utdrag fra annonser for årets 1. mai-feiring på Romerike. Våre understrekninger.
#Gudstjenester og kirkegang er vanlige innslag i offisielle 1. mai-program landet rundt. - For meg er dette et fremmedelement, sier spesialist på arbe...
FriTanke.no
Publisert: 30.04.2008 kl 08:50
Sist oppdatert: 30.04.2008 kl 09:45
Tekst: Even Gran Publisert: 30.4.2008
- Jeg vil ikke moralisere over hvordan lokale 1. mai-komiteer legger opp programmene sine, men historisk sett er gudstjenester et fremmedelement i 1. mai-tradisjonen, sier Einar Terjesen fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Han er historiker med arbeiderbevegelsens historie og 1. mai-feiringen som spesialområde.
Terjesen forteller at religiøse innslag som en del av det offisielle 1. maiprogrammet er noe som har kommet gradvis etter krigen.
- Det var ikke mye av dette før krigen, nei. Arbeiderbevegelsens ledere har historisk sett alltid vurdert kirka som en motpart i allianse med borgerskapet. Arbeiderbevegelsen og kirka har med andre ord tilhørt hver sin side av forhandlingsbordet, sier Terjesen.
Han minner også på at 1. mai er en internasjonal dag.
- I en slik internasjonal politisk bevegelse kan ikke religion være viktig, siden den virker splittende. Arbeiderbevegelsen har derfor følt seg hevet over religion. Det har vært et ikke-tema, forteller Terjesen.
- Vil du si at gudstjenester ikke hører hjemme på 1. mai?
- For meg er dette som sagt fremmed i forhold til 1. mai-tradisjonen, men jeg vil ikke kritisere alle de som i dag inkluderer gudstjenester som en del av det offisielle 1. mai-programmet. Hvis det fungerer lokalt ser jeg ikke noe galt i det. Men historisk sett er dette altså et fremmed innslag i den tradisjonelle 1. mai-markeringen, sier Terjesen.
- Bør feire for seg selv
Leder i Humanistiske sosialdemokrater, Per Hansen, synes det er uheldig at kirkebesøk mange steder er en del av det offisielle 1. mai-opplegget.
- Trossamfunn som Den norske kirke må selvsagt få feire 1. mai som de vil, men jeg synes det er uheldig at dette gjøres til en del av det offisielle 1. mai opplegget. Tradisjonelt sett har ikke dette noe med arbeiderbevegelsen og 1. mai-feiringen å gjøre, sier Hansen.
- Kan slike gudstjenester virke fremmedgjørende for folk som ellers slutter seg til arbeiderbevegelsen?
- Ja, og jeg vil legge til at dette ikke er noe nytt. Det har alltid vært behov for å ta hensyn til minoritetene. Det har aldri vært 100% kristne i dette landet, og ihvertfall ikke blant de som identifiserer seg med arbeiderbevegelsen, sier Hansen.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.