Kjell Horn begynner med en lignelse for å fortelle hva som har skjedd med Human-Etisk Forbund (HEF) siden begynnelsen av 70-tallet; Hvis man skal ta livet av en frosk, kan man prøve å kaste den opp i kokende vann. Da vil den protestere vilt, og prøve å komme seg unna. Den andre måten er å varme opp vannet sakte. Da blir den til slutt så sløv at den ikke merker noen ting.

- Og det er akkurat det jeg mener har skjedd med HEF etter at Levi Fragell mer eller mindre har styrt forbundet siden begynnelsen av 70-tallet, konstaterer Kjell Horn.

En kulturpolitisk dødssynd

Det er to hovedpunkter i hans kritikk av forbundet. For det første er det overgangen fra "humanetikk" til "humanisme" som betegnelse på forbundets livssyn. Det andre er at HEF er blitt en "sekt", mener han, etter at HEF har gitt opp å få staten til å ta ansvaret for seremoniene.

- Nå er det bare i forbundsnavnet at human-etikken lever. Alt annet kalles humanisme, og nå er det en prosess på gang for å endre navnet også. Da er prosessen fullbyrdet.

- Hva er galt med humanismebegrepet?

- Det er upresist og flertydig. Jeg vet at forbundet definerer det omtrent på samme måte som jeg definerer humanetikk, men dette er ikke en definisjon som deles av folket. Humanetikk, derimot, har en mye mer presis betydning som er langt bedre innarbeidet.

Kjell Horn synes ikke dette bare er et strategisk spørsmål som burde være underordnet.

- Nei, jeg synes dette er veldig viktig. Forbundet har bygget opp en merkevare som heter humanetikk. Begrepet er veldig etablert. Å ta livet at dette er en kulturpolitisk dødssynd, sier Horn.

Har blitt en "humanistisk sekt"
Det andre Horn er sterkt kritisk til, er at forbundet har gått bort fra ønsket om at det er staten som bør ta ansvaret for seremoniene.

- Da HEF ble stiftet i 1956 hadde min far Kristian Horn et klart ønske om at det var staten som burde ta ansvaret for seremoniene, og at det var HEFs oppgave å presse på for å få gjennom dette. Men etter at Levi Fragell tok over har man gitt opp dette og begynt å arrangere seremonier som oppfattes som eksklusive for medlemmene. Det er i hovedsak dette jeg tenker på når jeg beskylder HEF for å ha blitt en sekt, sier Horn.

Han trekker fram opprettelsen av Humanistisk vigsel som særdeles kritikkverdig.

- Her har man jo faktisk et statlig, offentlig seremonitilbud som fungerer. Når HEF valgte å etablere en egen seremoni også på dette området, taler det sitt tydelige språk. Det er et svik mot de sekulære verdiene forbundet er tuftet på, sier han.

Svik også når det gjelder statskirke og KRL

Horn synes i tillegg HEF er altfor dårlig på religionskritikk og livssynspolitisk kamp. Både når det gjelder kampen mot statskirkeordningen og KRL-faget mener han forbundet ikke har gjort god nok jobb.

- I statskirkesaken burde man ha lagt opp til en profesjonell lobbykampanje mot politikerne. Det holder ikke bare å møte i et offentlig utvalg og skrive pressemeldinger og leserbrev. Jeg tror at hvis HEF hadde kjempet hardere, ville vi ikke ha sittet med det lunkne kompromisset vi fikk nå, sier han.

- Hva med kampen mot KRL-faget da?

- Hvis forbundet hadde hørt litt mer på meg på 80-tallet og kjempet sterkere for å få beholdt livssynsfaget, ville det kanskje ikke ha blitt noe KRL-fag i det hele tatt. HEF gjorde knefall for kirkens representanter den gangen.

- I begynnelsen av 70-tallet hadde HEF i overkant av 1000 medlemmer. Nå er tallet 72.000. Er ikke dette et tegn på at det har blitt gjort noen riktige valg også, i denne "Levi Fragell- perioden"?

- Jo, hvis man ønsker å lage en masseorganisasjon. Men jeg mener Fragell og andre har ofret kampen for et sekulært samfunn og religionskritikken for å få til dette.

- Hvorfor engasjerer du deg ikke i HEF for å dreie forbundet i din retning?

- Jeg har kjempet for dette tidligere og ikke fått gjennomslag. I Fri tanke er det store annonser som propaganderer for humanisme som livssyn, mens mitt syn kanskje slipper til i noen leserbrev bak i bladet. Jeg tror det er lettere å nå fram ved å skrive bok.

- Når du ikke når fram kan jo det skyldes at du rett og slett ikke har flertall? Du må jo akseptere å bli nedstemt?

- Joda, det er klart. I dag er det et flertall for denne linja, men jeg føler likevel en slags kulturpolitisk forpliktelse til å rope et siste varsko i forhold til navneskifte på hele organisasjonen. Jeg har et håp om at boka kan føre til at folk i forbundet kommer på andre tanker.

- Du er veldig opptatt av de tingene som ble sagt da forbundet ble grunnlagt i 1956. Er det ikke naturlig at ting endrer seg i løpet av 50 år?

- Joda, en organisasjon må være i utvikling. Men jeg ser samtidig at utfordringer som stod i 1956 fortsatt gjelder. Vi ser en tiltagende opptatthet av religion nå som da, og behovet for stilfulle borgerlige, offentlige seremonier er like sterkt i dag som den gangen.

- Hvor viktig er det for deg at du er sønn av HEFs grunnlegger, Kristian Horn?

- Jeg mener at dette ikke er særlig viktig. Jeg er genuint interessert i humanetikk, helt uavhengig av mitt opphav. Men jeg ser selvsagt at jeg kanskje blir lyttet til i litt større grad fordi jeg er "sønn av min far".

- Faller på sin egen urimelighet

Levi Fragell mener kritikken fra Kjell Horn er urimelig.

- Kristian Horns store drøm var å få til dette med Borgerlig konfirmasjon. Han startet opp i 1950, og rundt 20 år senere hadde man kommet opp i 150 konfirmanter i året. I dag har vi rundt 10.000 konfirmanter i året. Så da kan man jo spørre seg om dette er en realisering av Kristian Horns ønske eller ikke, sier Fragell.

Fragell har ikke noe sans for beskyldningene om at HEF er en "sekt" fordi man ikke lenger har ambisjoner om at staten skal ta ansvaret for seremoniene.

- Borgerlig konfirmasjon var jo helt fra starten av et kurs i humanetikk. Det var ikke livssynsnøytralt i det hele tatt. Derfor ville det ha vært etisk galt om vi skulle kreve at staten skulle ta ansvar for dette. Det er jo i strid med de sekulære prinsippene om at staten skal være livssynsnøytral, konstaterer Fragell.

Han poengterer at dette med at "staten bør ta ansvaret for seremoniene" bare var en idé helt i starten. Etterhvert døde den ut av seg selv.

- Det er helt merkelig at Kjell Horn fortsatt står fast på dette, 50 år senere, sier Fragell.

- Tiden er moden for humanisme

Fragell forsvarer den lange prosessen med å gå over fra humanetikk til humanisme som betegnelse på forbundets livssyn.

- Dette temaet var oppe på stiftelsesmøtet i 1956. Kristian Horn åpnet da for at det kunne bli aktuelt å skifte navn til humanisme på et senere tidspunkt. I 1962 holdt han til og med et foredrag som het "Det humanistiske livssyn", understreker Fragell.

- Er det ikke et problem at humanismebegrepet er flertydig?

- Det er en ulempe, men humanetikk er også et flertydig ord. Det blir oppfattet som en etikk som baserer seg på det menneskelige. Dette åpner for mange tolkninger. Det er kort sagt veldig vanskelig å finne begreper som ikke har mer enn én betydning, sier Fragell.

Han mener tiden er inne nå til å skifte navn.

- Stadig flere oppfatter humanisme som et ikke-religiøst livssyn, og internasjonalt står dette enda sterkere enn i Norge. Det er bare å slå opp i internasjonale oppslagsverk og leksika, poengterer han.

- Er du bekymret for at Kjell Horns bok vil føre til dårlig publisitet og misnøye med HEF?

- Nei, jeg er ikke så veldig bekymret for det. Dette er jo ikke noe nytt fra Horns side. Han har hevdet dette offentlig mange ganger før. Men det er klart at det er pikant for pressen når sønnen til grunnleggeren går ut og kritiserer. Jeg skjønner det.

- Er det ikke noe av det han sier som er verdt å lytte til?

- Nei, hva skulle det være? ...

- At han ønsker seg mer religionskritikk, kanskje?

- Joda, det kan man være enig i. Men her har han vært uklar. Tidligere har han ment at religionskritikk er skadelig for vårt forhold til kirken. Jeg synes Horn på dette området har vært så inkonsistens at han blir vanskelig å forholde seg til, slår Fragell fast.