Kontakt
Kirkeminister Trond Giske fikk forslagene til styrket kirkedemokrati den 13. mai. HEF er sterkt skeptisk til en rekke av forslagene. Utvalgsleder Trond Bakkevig til høyre. Foto: KKD
#Staten vurderer frikjøp for å stimulere folk til å ta på seg verv i kirken. - Da må også alle andre få, skriver HEF i sin høringsuttalelse til demokr...
FriTanke.no
Publisert: 03.09.2008 kl 10:09
Sist oppdatert: 03.09.2008 kl 10:26
Tekst: Even Gran Publisert: 3.9.2008
Hvis ikke demokratiet i kirken er betydelig styrket innen utgangen av 2014, kan Arbeiderpartiet og Senterpartiet komme til å stemme mot hele det enstemmige statskirkeforliket partiene på Stortinget la fram 10. april i år.
For å komme de to partiene i møte, har Kultur- og kirkedepartementet satt ned et demokratiutvalg for å utrede en slik "styrking av demokratiet. Utvalget, som ble ledet av Trond Bakkevig, la fram sin rapport den 13. mai.
De viktigste grepene i Bakkevigs rapport er som følger:
Det har vært diskutert å støtte opprettelsen av fraksjoner, en slags politiske partier, i kirken, for å øke engasjementet. De liberale og de konservative i kirken kunne for eksempel ha dannet hver sin fraksjon. Bakkevig foreslår ikke dette. Isteden skal alle kandidater til valg settes opp alfabetisk på en liste.
Høringsfristen for disse forslagene går ut denne uka. HEF retter skarp kritikk mot hele prosessen i sin uttalelse.
Forbundet er først og fremst bekymret for at staten overhodet ser det som sin oppgave å "styrke demokratiet i kirken". HEF mener dette er en ren indrekirkelig utfordring som staten ikke har noe med.
- Det er menneskerettslig problematisk at staten stiller spesifikke krav til indre forhold i kirken som betingelse for å gi kirken selvstendighet, slår forbundet fast og minner om at Den norske kirke har samme krav på selvstyre som alle andre tros- og livssynssamfunn.
HEF er også bekymret for uklarheten rundt hvilke krav som stilles til demokratiet i kirken for at staten, og da spesielt Ap og Sp, skal gå for statskirkeforliket også i 2014.
- Det er uklart om kravet er at nye valgordninger skal være etablert, eller om det er den reelle oppslutningen om valgene som skal være kriteriet, konstaterer HEF.
Ett av Bakkevigs forslag er at staten frikjøper og kompenserer for tapt arbeidsfortjeneste for folk som tar på seg kirkelige verv.
HEF minner om at staten ikke kan innvilge et slikt gode til kirken, uten å samtidig å innføre dette også for alle andre tros- og livssynssamfunn.
- Dersom en slik ordning blir innført for Den norske kirke og ikke for andre som påtar seg tilsvarende verv i andre tros- og livssynssamfunn, vil det være en klart diskriminerende ordning i strid med § 16 og Menneskerettsloven. Vi vil anta at flere tros- og livssynssamfunn sliter med å rekruttere tillitsvalgte, og at en statlig finansiert ordning ville være velkommen for flere, skriver HEF.
Bakkevig foreslår videre at kirkevalg skal arrangeres i "tilknytning til" offentlige politiske valg, enten i samme lokale i et tilstøtende rom, eller i umiddelbar nærhet på samme tid. Dette er en løsning HEF fraråder på det sterkeste.
- Dette er ikke et spørsmål om hva som er praktisk, men om hva som hører hjemme hvor i et moderne samfunn. Skillet mellom statsborgerskap og kirkemedlemskap er historisk hardt tilkjempet og fortjener respekt. En slik løsning vil være en svært betenkelig sammenblanding av sivile, allmenne anliggender som angår alle borgere i landet og indre kirkelige forhold som bare angår medlemmer av et bestemt trossamfunn, konstaterer HEF.
Forbundet mener en slik sammenblanding er enda mer uheldig i en tid da båndene mellom stat og kirke er i ferd med å oppløses.
For å bøte på dette sier Bakkevig at også andre tros- og livssynssamfunn kan gjøre det samme. Dette sukrer ikke pillen for HEF.
- Det er opplagt at de færreste vil ha noen reell mulighet til å benytte seg av en slik ordning. Dermed diskriminerer man indirekte, konstaterer HEF og varsler at de vil be Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om en slik ordning er lovstridig, hvis den blir realisert.
HEF reagerer også på ordbruken i innstillingen der kirkelige valg stadig omtales som parallelle til "andre offentlige valg", som om kirkevalgene på en eller annen måte også er "offentlige".
- Denne sammenblandingen er med på å utydeliggjøre forskjellen på allmenne og indrekirkelige forhold, skriver forbundet.
Til sist trekker HEF fram Bakkevigs forslag om å sende ut valgkort til alle kirkemedlemmer.
Forbundet ser at det er en mulighet for at man på denne måten kan få gjort flere folk oppmerksom på at de faktisk er registrert som kirkemedlemmer, og at dette kan bidra til å rydde opp ytterligere i kirkeregisteret.
HEF har imidlertid et forslag til hvordan dette kan gjøres på en bedre måte.
- Vi anmoder om at det primært sendes et brev til alle husstander i Norge med opplysninger om oppføring i Den norske kirkes medlemsregister. Vi er redd det ikke er tilstrekkelig å bare sende ut valgkort. Med den lave oppslutningen det så langt har vært om kirkelige valg, regner vi med at mange bare vil kaste et slikt valgkort uten å sjekke opplysningene om sin egen oppføring nærmere, antar HEF.
Forbundet slår likevel fast at hvis man bestemmer seg for å sende ut valgkort, er det en forutsetning at mottakeren gjøres uttrykkelig oppmerksom på hvordan man skal forholde seg dersom man er feilaktig oppført som medlem.
- Det må tilbys en enkel og kostnadsfri metode for den enkelte til å rette eventuelle feiloppføringer, skriver HEF.
Forbundet minner også om at selv om denne demokratireformen lykkes, og statskirkeforliket med tilhørende grunnlovsendringer blir vedtatt i 2014, så er det fortsatt langt igjen til noe reelt skille mellom stat og kirke i Norge.
- Det skal fortsatt være en egen kirkelov som er hjemlet i Grunnloven. Kirken får heller ikke oppfylt sitt menneskerettslige krav på å bli eget rettsubjekt. Videre er det opplagt ikke snakk om noen reell selvstendighet for Den norske kirke så lenge geistlig ansatte fortsatt skal være statstjenestemenn og arbeidsgiveransvaret ligger hos staten, konstaterer forbundet.
Udemokratisk demokratihøring Mange av de andre høringssvarene til demokratireformen klager over at det har vært svært kort høringsfrist. Dermed er det også svært få av 1700 høringsinstansene som har svart.
Da Fritanke.no sjekket lista over høringssvar i dag, hadde det kommet inn 114 uttalelser. Det er ca. 6,7 prosent oppslutning.
Les mer:
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
