Mile trekker fram at mange andre yrker med uniformskrav har funnet ikke-diskriminerende løsninger på dette.

- I Forsvaret tillater man nå sikhenes turban, som i likhet med hijaben oppleves som et religiøst påbud. I mange andre land har man også tillatt dette. Så jeg synes det er underlig at det skal være så vanskelig for politiet i Norge, sier hun.

- Hva med burka og niqab som dekker hele ansiktet? Bør det også bli lov?

- Nei, det synes jeg ikke. Da vil behovet for å kjenne igjen personen veie tyngre enn vedkommendes behov for å følge et religiøst påbud. Så her går det en grense. Poenget er at et forbud må være godt begrunnet, og jeg synes ikke Johannesens krav til uniformering holder, sier Mile.

Hun mener at det flerkulturelle samfunnet tvinger oss til å justere holdningene til religiøse symboler.

- I Norge har vi tradisjonelt sett vært vant med at bruk av religiøse symboler er frivillig. Men slik er det ikke i alle religioner. Derfor kan vi ikke lenger ha et generelt forbud mot religiøse symboler i Politiet, Forsvaret og andre steder der det er et uniformskrav, uten at dette kan bli diskriminering på religiøst grunnlag, sier hun.

Tillatt i Sverige og Storbritannia

Det er en 23 år gammel kvinne fra Rogaland som har spurt Politidirektoratet om hvordan det vil bli mottatt dersom hun bærer hijab til politiuniform. 23-åringen kom til Norge fra Algerie for åtte år siden og har en drøm om å bli politi, skriver NTB.

Kvinnen frykter at drømmen ikke kan oppfylles, fordi hun for noen år siden bestemte seg for å bære hijab. Saken er fortsatt til behandling.

Både i Sverige og Storbritannia er det tillatt for muslimske politikvinner å bruke hijab.