Human-Etisk Forbund vil helst bli kvitt tradisjonen med julegudstjenester. Det er ingen hemmelighet. Men hvordan forholder humanister seg til det faktum at det faktisk arrangeres julegudstjenester de fleste steder, og at dette er noe som "alle er med på"?

Hva sier humanistene når egne barn kommer hjem og vil være med i kirken sammen med de andre i klassen?

Hans-Christian Holm er far på Danvik skole i Drammen, og kjempet i fjor for at skolen skulle slutte å ta med barna til en evangelisk syngespill i regi av en lokal menighet.

Han er litt delt i spørsmålet. På den ene siden synes han ikke det er så farlig å la barna gå.

- Ateister søker jo ikke nødvendigvis fritak fordi man er redd for hva barna kan komme til å høre i kirka, men like mye som en politisk markering, sier Holm.

Samtidig synes han også det er riktig å ta barna ut, selv om de selv vil i kirka. Han synes det er urimelig å la foreldrene få skylda for det ubehaget barna måtte oppleve med dette.

- Det er skolens feil at det arrangeres julegudstjeneste, og det er de som bør klandres hvis barn må lide under dette, konstaterer Hans-Christian Holm.

Tar ikke skade

Elin Tangen fra Hallingdal HEF har i år engasjert seg i denne saken gjennom leserbrev i lokalavisa Hallingdølen. Hun synes barna må få bestemme selv, når det først er så ille at skolen arrangerer julegudstjeneste.

- Dette blir en lojalitetskonflikt, men jeg synes det blir for ille å nekte dem i dra i kirka hvis de vil det selv. Jeg tror ikke mine barn tar noe skade av å delta, men jeg synes det er ille at man skal tvinges til å ta et slikt valg. Det er trist at skolen lager en slik konflikt. Hadde skolen avviklet julegudstjenesten, hadde vi sluppet alt dette, sier Elin Tangen.

Finn Grønn fra Drammen, som deltok i diskusjonen rundt syngespillet til Danvik skole i fjor, er enig.

- Jeg synes det riktigste blir å la barna bestemme, men det er vanskelig når man reelt sett ikke har noe valg. På vår skole fikk vi i år bare beskjed om at de som ikke skulle i kirka fikk "undervisning og et alternativt opplegg på skolen". Da er det klart at det er mer fristende å bli med i kirka sammen med de andre, sier Grønn.

For dårlig alternativt opplegg

Lokallagsleder i Indre Østfold HEF, Lars Sæther, synes også det er feil å overstyre barna.

- Jeg gjorde det en gang, og det gikk fint etter noen runder med overtalelser. Men jeg synes det var ubehagelig. Generelt synes jeg de bør få bestemme selv, spesielt når de blir større, sier han.

I år har Sæther selv en tolvåring som skal i kirka fordi de alternative opplegget er så dårlig.

- Det er klart at når alternativet ligner for mye på en vanlig skoletime, slik det gjør hos oss, så blir det fristende å være med i kirka sammen med de andre. Der er det jo litt mer høytidsstemt enn på skolen. Jeg har generelt mer sans for å lære opp barna til å tenke selvstendig og kritisk, enn å nekte dem å gå i kirka, sier Sæther.

- Målet må være å få dem til å tenke selv

En annen fra Østfold HEF som har markert seg mot julegudstjenester og annen religiøs forkynnelse i skolen, er Miriam Aune fra Askim.

Hun medgir at hun tidligere har påvirket datteren sin å bli igjen på skolen.

- Ja, jeg gjorde det da hun gikk i første og andre klasse. Jeg nektet ikke direkte, og det var ikke noen konflikt. Men jeg argumenterte og påvirket henne. Dette gjorde jeg fordi barn er så lettpåvirkelig i disse årene.

Men nå har Aune sluttet med påvirkingen, og lar datteren bestemme selv.

- Ja, nå går hun i tredje klasse, og da synes jeg hun er stor nok til å velge selv. Poenget for oss humanister må jo være å få barna våre til å tenke selv. Hvis min datter for eksempel vil konfirmere seg i kirka når den tiden kommer, blir jeg faktisk stolt. For da har hun tenkt og valgt selv, sier Aune.

Hun synes det er ubehagelig å være den som "alltid er kritisk til innarbeidede tradisjoner".

- Jeg er liksom "raringen som alltid skaper bråk", og det går ut over min troverdighet på andre områder også. Det er ikke så gøy å leve med et slikt stempel i et lite lokalsamfunn, sier Aune.

Hun understreker imidlertid at ting er i ferd med å bedre seg.

- Det alternative opplegget på vår skole har blitt bedre. Men aktiv påmelding til julegudstjeneste og felles avslutning har jeg ikke greid å få til, selv om jeg har blitt med i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og argumentert sterkt for dette der.

Miriam Aune konkluderer med at skolenes julegudstjenestene reiser et vanskelig dilemma for humanister.

- Man tvinges til å velge mellom to onder. Det er feil å være med på gudstjenesten, men samtidig blir det også feil å stemple sitt eget barn som "annerledes" i andre øyne. Man vil jo helst at ens eget barn skal delta i fellesskapet på linje med de andre, sier hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook