I 2010 var det 40-års jubileum for hjelpeorganisasjonen Vasavya Mahila Mandali (VMM) i den indiske byen Vijayawada.

I forbindelse med jubileet ble det 4. januar holdt en konferanse om hjelpearbeid i et kjønnsperspektiv. Deltakerne var for det meste kvinner involvert i ulike humanitære hjelpeprosjekter den indiske delstaten Andhra Pradesh.

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, var invitert til å åpne arrangementet formelt.

- Humanisme handler om å se andres menneskeverd og yte hjelp der det trengs. Det er dette som står i høysetet hos dere i India. Visst handler humanisme om filosofi, prinsipper og ideer. Men det handler også om sosial handling. Det måtte jeg reise til India for å lære, sa han fra talerstolen.

Man bør ikke tvinges til å bli husmor

Han kom også inn på konferansens tema, kjønnslikestilling.

- Moren min var husmor, mormoren min var husmor, og det var moren hennes igjen også. Det er helt fint å være husmor, men hvis dette er forutbestemt for deg på grunn av det kjønnet du har, så er det helt uakseptabelt, konstaterte Fragell.

Han understreket overfor de indiske konferansedeltagerne at kvinner ikke skal hindres fra å bli advokater, direktører eller lastebilsjåfører, hvis det er det de vil.

- I min levetid har det skjedd enormt mye på denne fronten i Norge, og jeg vet at dere i India kjemper for å få til det samme her, sa Fragell. Han ønsket alle de frammøtte delegatene lykke til videre med arbeidet sitt.

Fragell fortalte også at noe av det mest betydningsfulle han har opplevd på sine reiser i India, var den gangen han ble kjørt langt ut på landsbygda utenfor Vijayawada for å innvie noe - en latrine!

- Jeg klipte over snoren, og det hele var veldig høytidelig. Det hele gjorde veldig inntrykk på meg, for var det noe denne landsbyen virkelig trengte så var det en latrine, fortalte han.

- India har kommet lenger enn Norge

Overfor Fritanke.no understreker Fragell at dette ikke bør oppfattes som en kritikk av Human-Etisk Forbunds prioriteringer i Norge.

- I Norge har vi statskirke og diskriminering mellom livssyn. Det er viktig for humanistbevegelsen å kjempe mot dette. Samtidig er ikke fattigdom og manglende hjelpetilbud et like stort problem hjemme i Norge. Forskjellen i prioriteringer mellom Norge og India er nok derfor først og fremst et resultat av grunnleggende forskjeller mellom våre to land. Likevel mener jeg nok at den enkelte humanist i Norge i større grad bør ta inn over seg at humanismen også har et etisk aspekt som handler om å engasjere seg for å hjelpe andre mennesker, sier han.

Fragell understreker at India faktisk har en sekulær stat, og dermed har kommet lenger enn Norge på dette området.

Likestilling avgjørende for menneskerettigheter

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, holdt også en innledning på konferansen. Her understreket hun at likestilling mellom kjønnene er helt avgjørende for å fremme menneskerettigheter.

- Mennesket må sees som individ og ikke som representant for et kjønn eller en annen gruppe. Frigjøring fra slik gruppetankegang er helt avgjørende hvis man ønsker å fremme menneskerettigheter. Religiøse tradisjoner står svært ofte i kontrast til kvinners rettigheter, og må derfor bekjempes, sa hun.