Når vi snakker om psykisk helse og livskvalitet nå, kommer vi ikke utenom koronapandemien. Den har gjort og gjør noe med de fleste av oss.

En undersøkelse fra Opinion i oktober 2020 viser at hver fjerde person i Norge er ensomme. For de under 30 år er tallet høyere. Her svarer nesten halvparten at de er ensomme og sju av ti ønsker mer kontakt med andre mennesker.

– Dette stemmer med våre erfaringer. Under nedstengingen var det mange som gikk inn i ei boble bare med seg sjøl og egne tanker. Inne i den er det ikke særlig bra å være, forteller landsleder i Mental helse, Jill Arild.

I forbindelse med koronapandemien har Mental helse, og andre tilsvarende organisasjoner med hjelpetelefoner, fått ganske mye i ekstratilskudd for å kunne hjelpe og støtte folk som sliter ekstra.

– I oktober 2020 har vi hatt 32 000 flere henvendelser enn vi hadde i hele 2019, altså telefoner og chatte-henvendelser. Det kan skyldes bedre kapasitet på grunn av ekstratilskuddet, eller det kan skyldes større behov nå under pandemien – antakelig begge deler. Vi får for eksempel henvendelser fra folk som ikke tidligere har slitt psykisk – folk som har blitt permittert eller som har fått andre koronarelaterte belastninger. Kombinasjonen barn og hjemmekontor har også slitt ganske mye psykisk på folk.

Tøffere tider etter 12. mars

Arild forteller at de i Mental helse gjør hva de kan for at gruppa deres ikke skal stenge seg helt ute fra verden.

– Vi har måttet stenge ned flere aktivitetstilbud, men mange steder i landet har de som driver disse satt i gang digitale møteplasser. Her leser folk sammen, de strikker sammen – det er mye kreativitet. Det ser ut som mange klarer seg gjennom dette, mens andre synes det er veldig tøft. Mange har blitt enda mer isolert, og fått det verre, forteller hun, og viser til en undersøkelse gjort av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Den forteller at 7 av 10 med psykiske helseplager fikk det verre etter mars 2020. Flere forteller om flere symptomer, mer rus, sjølmordstanker og trigging av traumeerfaringer. 38 prosent sier de er i ei risikogruppe for å bli alvorlig sjuke av viruset. Flere forteller om dårlig fysisk og psykisk oppfølging, og at isolasjonen gir nedsatt evne til egenomsorg.

Amy Østertun Geirdal har forska på befolkningas psykiske helse under koronapandemien. Hun er professor ved OsloMet og leder for Ph.d i sosialt arbeid og sosialpolitikk. I mars tok hun initiativet til en stor internasjonal studie om psykisk helse, opplevd livskvalitet, ensomhet og bruk av sosiale medier under pandemien – og om hvordan denne bruken virker inn på den psykiske helsa. Undersøkelsen ble gjort i april. Deltakerne var fra USA, England og Australia i tillegg til Norge, og hadde totalt 3810 deltakere.

Forskerne fant at blant de norske deltakerne oppga halvparten at de opplevde emosjonelt stress i denne perioden.

– Vi synes dette høres mye ut, men tall for de andre landene var mye høyere, forteller Østertun Geirdal. I USA og England oppga inntil trefjerdedeler emosjonelt stress, mens i Australia var det 6 av 10. De norske respondentene rapporterte også mindre ensomhet og bedre livskvalitet enn de andre i studien.

Det er de unge under 30 år som rapporterer mest ensomhet og dårligst livskvalitet.

Sosiale medier til besvær og glede

Studien viste videre at hyppig bruk av sosiale medier hadde størst sammenheng med opplevd emosjonell ensomhet hos de under 30 år, mens de over 60 opplevde at bruken av sosiale medier gjorde dem mindre ensomme. Disse funnene går igjen i alle deltakerlandene.

Forskerne tenker at dette kan ha sammenheng med at de under 30 år gjennom sosiale medier blir minnet på alt de går glipp av, men også at de bruker sosiale medier mer aktivt som informasjon. Mens de over 60 år har slått seg mer til ro med situasjonen, og opplever det som bonus å kunne snakke med barn og barnebarn gjennom for eksempel Facetime og Skype.

De fant også at de som var i arbeid under pandemien gjennomgående rapporterte om bedre psykisk helse. Det gjaldt alle aldersgrupper.

Mange unge opplever seg hardt ramma av koronapandemien, men noen har fått det bedre: Jill Arild forteller at det særlig gjelder de som ellers blir mobba eller som sliter med å tilpasse seg.

Men det er flere enn disse som opplever at pandemien har positive sider.

Undersøkelsen «Oslo-ungdom under koronatiden», der 12.686 Oslo-ungdommer i alderen 13 til 19 år deltok, viste at hele tre av fire mente pandemien i noen eller i stor grad hadde påvirka livet deres positivt. Undersøkelsen foregikk gjennom et nettbasert spørreskjema mellom 23. april og 8. mai.

På tross av en del mer krangling hjemme, savn av venner, utfordringer med hjemmeskole og reelle bekymringer for smitte og sjukdom, opplevde én av fem at konsekvensene av pandemien alt i alt var mer positiv enn negativ.

Hverdagen kunne gi mer tid sammen med dem som betyr noe, og pandemien skapte pustehull fra krav og stress.

Mange fra familier med innvandrerbakgrunn responderte spesielt bra på pandemien. De rapporterte om hyggelige aktiviteter, lite krangling og mer kontakt innad i en utvida familie.

Vi må legge til at der tidligere ungdomsundersøkelser viser at det vanligvis er rundt 10 prosent som skårer relativt lavt på tilfredshet, viser undersøkelsen under pandemien at dette tallet var økt til 20 prosent. Likevel mener forskerne det er slående hvor sosialt tilpasningsdyktige de fleste unge har vært. De har møtt utfordringer, men takla dem uten mye om og men.

Det er viktig å påpeke at dette er tall fra en undersøkelse tidlig i pandemien. Nå, over et halvt år etter, og med en ny smittebølge med tilhørende strenge tiltak, vet vi foreløpig ikke hvordan verken unge, voksne eller gamle har det – det er ikke sikkert bildet er like lyst …

Denne saken er først publisert i Fri tanke #1-2021.