Borgerlig vigsel har inntil nå foregått på tinghuset eller hos sorenskriveren, av folk med juridisk utdannelse. Fra nyttår er det slutt på det. Da skal kommunene ta over. Den nye loven gir ordfører og varaordfører automatisk vigselsrett. Kommunene kan i tillegg utnevne flere vigslere blant de folkevalgte og/eller administrativt ansatte.

Konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym, reagerer på at staten ikke stiller noen kompetansekrav til det å bli kommunal vigsler. Er du ordfører eller varaordfører har du vigselsrett uansett, samme hvor lite du kan eller hvor lite egnet du er.

Det var ingen som ba om ordet da saken ble behandlet i Stortinget den 12. juni. Opplæring av vigslere anses uten problematisering for å være en kommunal oppgave i stortingsproposisjonen (s. 22).

Dette synes Pleym er useriøst.

– Her i Human-Etisk Forbund får ingen bli vigslere uten å ha vært gjennom to helgekurs og en eksamen. For å bli kommunal vigsler kreves det ingenting annet enn å ha et politisk verv. Kommunen kan også fritt utnevne mange flere vigslere uten å stille noen kompetansekrav, sier hun.

Frykter rot og uprofesjonalitet

Pleym tviler ikke på at mange kommuner kommer til å lære opp vigslere og kvalitetssikre godt på egen hånd, men tror ikke kvaliteten blir like god over alt.

– Når staten ikke stiller noen formelle kompetansekrav, er jeg redd mange kommuner vil ta for lett på opplæringen. Det vil føre til at kvaliteten på det borgerlige vigselstilbudet totalt sett vil svekkes. Folk som skal gifte seg har forventninger. Min spådom er at mange brudepar vil få en dårligere opplevelse enn nødvendig på grunn av av rot og uprofesjonalitet i kommunene. Det kan bare hindres hvis staten går inn med tydelige kompetansekrav, sier hun.

Tale Pleym minner om at vigsel er en alvorlig, offisiell handling med juridiske implikasjoner. Det handler om mye mer enn å gå inn og lese et vigselsformular.

– Hvordan skal kommunene løse det hvis brudeparet ønsker seg kulturelle innslag? Eller hvis de ønsker å gjennomføre vielsen utendørs eller et annet sted enn på rådhuset? Hvem skal håndtere det? Skal vigsleren inn på forhånd og avtale dette, eller skal noen andre gjøre det? I tillegg må man trene på å håndtere avvik. Hva skal vigsleren for eksempel gjøre hvis en av de som skal gifte seg møter opp beruset, eller hvis vigsleren får mistanke om at det er tvang inne i bildet? spør hun.

Et annet poeng er at den nye loven kun oppnevner politikere som vigslere, nemlig ordfører og varaordfører.

– I praksis vil dette være det eneste tilbudet i mange kommuner. Jeg synes det er merkelig at loven ikke også tildeler automatisk vigselsrett til personer i en nøytral rolle, som for eksempel rådmannen. Hvis man ikke er religiøs, er det kanskje ikke greit å bli viet av en Krf-ordfører, sier hun.

– Veien blir litt til mens vi går

Det finnes ingen oversikt over hvordan dette håndteres i kommunene, men en rask ringerunde til landets største kommuner viser at de jobber med å kvalitetssikre vigslerne sine.

I Oslo forteller rådhusforvalter Mari Jansen at alle som er utnevnt til vigslere i hovedstaten har blitt vurdert for egnethet før de ble utnevnt, og at de også har fått opplæring blant annet ved å samtale med folk som fram til nå har stått for borgerlig vigsel på tinghuset.

Toril Sværen Hesjedal fra Bystyrets kontor i Bergen kommune forteller at deres vigslere på samme måte som i Oslo skal læres opp av de som har stått for dette i tingretten.

– Vil vigsleren involveres i planleggingen av vigselen på noen måte?

– Vi har en åpning for at seremonien kan tilpasses til den enkelte, men hvordan dette skal løses konkret er det ikke bestemt noe om. Vi er fortsatt tidlig i prosessen og veien blir litt til mens vi går, sier hun.

I Trondheim har hele Formannsskapet vært med på øving i vigsel og fått opplæring. En reportasje fra seansen ble vist på NRK Dagsrevyen i går kveld.

– Vi gjør det til en flott seremoni som brudeparet tar med seg resten av livet, sier Kristin Leinum fra Bystyresekretariatet i Trondheim til NRK. Vi får også vite at det er mulig å gifte seg utendørs i trønderhovedstaden, for eksempel under Lykkens portal, et steinkast unna Rådhuset.

– Vi er vant til å ta ting på strak arm

Men det var tre store byer. Hva med de små kommunene? Hvordan vil de løse den nye oppgaven?

Arnstein Eek er assisterende rådmann i Utsira kommune, som med sine rundt 200 innbyggere er Norges minste. Han sier til Fritanke.no at det ligger et forslag inne til politisk behandling om at rådmannen og han selv skal bli vigslere, i tillegg til ordfører og varaordfører som er vigslere etter loven.

Når det gjelder opplæring, venter Utsira på at tingretten skal ta et initiativ for å lære dem opp.

– Hvis vi ikke hører noe fra dem, kommer vil til å ta kontakt. Vi må jo finne ut hvordan denne oppgaven skal løses. Men uansett er vi vant til å ta ting på strak arm her ute, så dette skal vi få til, sier Arnstein Eek.

Tom Kristian Thorsen er ordfører i Modalen i Sogn og Fjordane som er Norges nest minste kommune med 383 innbyggere. Han sier at de vil vedta et reglement for det kommunale vigselstilbudet, og at rådmann og assisterende rådmann trolig vil bli vigslere i tillegg til han selv og varaordføreren.

Opplæringen vil de løse internt.

– Det er ansatte i administrasjonen som har vært i Bergen på kurs. De vil lære opp oss som er utnevnt til vigslere, forteller han.