På enden av Oslos delegatbenk på årets landsmøte i Human-Etisk Forbund sitter Roar Johnsen (63). Han vet ikke hvor mange landsmøter han har vært på – men han har vært på hvert eneste landsmøte siden 1981. Det har han vært i kraft av mange forskjellige roller. Han ramser opp:

– Jeg har vært delegat fra Oslo; jeg deltatt som medlem av landsstyret og Hovedstyret; jeg har noen år vært dirigent; og på noen få landsmøter har jeg som tidligere styreleder vært invitert som gjest. Det ble jeg også i år, men så ble jeg i tillegg bedt om å være delegat fra Oslo. Det var hyggelig, forteller Johnsen.

For tiden er det utenfor Norge han har sitt viktigste humanist-verv, nemlig som økonomileder i styret i Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon, IHEU.

– Når du ser tilbake på perioden fra 1981 og til i dag – hvordan synes du HEFs landsmøte har utviklet seg?

-Det morsomme er jo at mens organisasjonen har vokst voldsomt i løpet av disse årene, har organisasjonsstrukturen vært stabil. Det var på årsmøte i 1980 at vi innførte ny struktur med lokallag, fylkeslag og et sentralt styre. Og strukturen vært den samme siden. Landsmøtet har variert i størrelse – fra 70-80 delegater til omtrent 160, og så litt ned igjen til dagens 90. Så mens organisasjonsstrukturen har vært den samme, har organisasjonen vokst og utviklet seg veldig. Men fortsatt har vi diskusjoner om vedtekter, om økonomi og fordeling, om hva som skal prioriteres og spennende valg. Så landsmøtet fungerer på akkurat samme måten som før.

– Er det de samme tingene som fører til diskusjon i dag som før?

– I veldig stor grad er det det.

– Er det noe som har endret seg – noe som er veldig forskjellig?

– Vi har nok som organisasjon blitt mer profesjonell. Vi hadde samme type vedtekter og styringsstruktur den gang, men vi har fått en mye mer utbrodert forretningsorden, vi har regler for det meste, gode administrative rutiner og et mye større støtteapparat rundt organisasjonen vår. Vi var mer avhengig av enkeltpersoner tidligere. Men samtidig har vi de samme fokusområdene, vi er på samme måte som før avhengig av personer som stiller opp og har interesser i forskjellige ting, som snakker for sine interesser og gode formål.

– Er de som deltar på landsmøtet i dag en ny typer folk eller er den samme typen?

– Jeg synes det er veldig mye det samme. Det er nye folk, men det er samme variasjonen mellom dem. Noen er stille og rolige, og er der for å lære og for å være med å bestemme. Mens noen er veldige aktive både på talerstolen og i pausene for å påvirke beslutningene.

– Er det noen nye som etter din mening har utpekt seg som kandidater til styreverv om to år?

– Det er nok vanskelig å se det. Du har noen som er aktive på et landsmøte eller to, men som så blir borte fordi de prioriterer annerledes. Så er det noen som går igjen som aktive fra år til år, men som ikke har andre ambisjoner enn å virke som delegat for fylkeslaget sitt. Men det er alltid nye folk som viser at de har gode egenskaper og som man kan tenke seg at organisasjonen kan få glede av mange år framover.

Mens det en gjennomsnittlig «turnovertid» for tillitsvalgte i organisasjonen på fire år, har Roar Johnsen altså vært med i over trettifem år. Hvorfor har han holdt ut så lenge?

– Hehe, det kan du lure på. Men jeg har vært så heldig å få være med på så utrolig mange forskjellige ting. Jeg har vært med på alle nivåer i organisasjonen – jeg har vært med på å arrangere seremonier, selv om det nok er det jeg har drevet minst med; jeg har fått drive nærradio; jeg har fått skrive i tidsskriftene vi har hatt i fylket og sentralt; jeg har fått være med på veldig mange av de politiske aksjonene vi har hatt; jeg har fått vært med på KRL-saken i Strasbourg; jeg har fått være med å ansette tre generalsekretærer i Human-Etisk Forbund (Lars Gunnar Lingås, Lars Gule og Kristin Mile) jeg har fått være med på etableringen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn; jeg har fått være med på mye av det internasjonale samarbeidet siden 1982 og å arrangere to verdenskongresser i Oslo. Det har vært et utrolig spenn av spennende arbeidsoppgaver! Jeg føler at jeg bidrar og gjør noe nyttig - og det er vel det de aller fleste får ut av et frivillig engasjement.

– Hva vil du si er viktigst på årets landsmøte?

– Jeg tror nok at det er prinsipprogrammet som er hovedpoenget denne gangen. Det at vi er så enige om prinsipprogrammet, det synes jeg er det viktigste. Vi jobber på ulike måter og ulike steder i organisasjonen, men de aller fleste er helt tydelig på hva vi som fellesskap skal oppnå.