Kontakt
Tre store medier valgte i helga å sette søkelys på de klare koblingene som fortsatt finnes mellom stat og kirke i Norge.
– Godt å se at vi ikke lenger er alene om å protestere mot dette, sier Kristin Mile.
Even Gran
Publisert: 30.01.2017 kl 13:00
Sist oppdatert: 30.01.2017 kl 13:55
I løpet av helga gikk tre store aviser – Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende – ut mot bindingene som fortsatt eksisterer mellom staten og Den norske kirke.
Bergens Tidende går lengst. De mener Grunnlovens paragraf 16, som slår fast at Den norske kirke er «Norges folkekirke», er «ren nytale».
– «Folkekirke» er en lite subtil omskrivning av ordet «statskirke», slår avisen fast.
De mener videre at når kirken faller i popularitet, kan ikke lenger kirken fungere som «lim i samfunnet»
– Det norske samfunnet består av en stadig større andel ateister, agnostikere og folk som tror på andre religioner. Da fungerer ikke lenger statskirken som et «lim i samfunn», snarere tvert imot: Det skaper en distanse mellom borgerne og staten, heter det i Bergens Tidende.
Aftenposten mener skillet mellom stat og kirke bør reflekteres tydeligere i Grunnloven, og vil fjerne formuleringen i Grunnlovens paragraf 16 som sier at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».
Formuleringen i paragraf 2, som sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», ønsker Aftenposten imidlertid å beholde for å understreke verdien av den kristne kulturarven og tradisjonen.
– Dette er ikke bare et spørsmål om hvilken kirke man ønsker, men også hvilken stat man ønsker. Den norske stat bør være sekulær – både i praksis og på grunnlovspapiret, slår «tanta i Akersgata» fast.
Dagbladet mener det er tildekking når det skapes inntrykk av at stat og kirke ble skilt ved nyttår.
De viser til grunnlovsparagrafene 2, 4 og 16 som henholdsvis sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», at Kongen er nødt til å bekjenne seg til «den evangelisk-lutherske religion, samt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke».
Avisen antyder at formuleringen om «Norges folkekirke» var en påtenkt uklarhet for å få alle partiene til å inngå kirkeforliket i 2008.
– Statens hovedoppgave må være å garantere og verne om trosfriheten, ikke opptre som hovedsponsor og skjult makthaver i en utvalgt trosretning. Alle tros- og livssynsretninger skal behandles likt, konkluderer Dagbladet.
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er svært fornøyd med at mediene nå er i ferd med å innse at Norge slett ikke har avviklet statskirkeordningen.
– Det er godt å se at vi ikke lenger er alene om å hevde dette, sier hun.
Mile sier at det så langt har vært vanskelig å nå gjennom med disse synspunktene.
– Jeg tror disse lederartiklene er et resultat av nyhetsmeldingen før helga om at SV og Venstre ønsker å fjerne de gjenværende statskirkeparagrafene. Det er ingen nyhet akkurat, men det har vært vanskelig både for dem og oss å få gehør for dette. Jeg håper dette kan bli starten på mer oppmerksomhet rundt saken slik at vi kan få en fullstendig avvikling av statskirkeordningen, sier hun.
Mile vil ikke anslå nøyaktig når vi kan vente oss grunnlovsendringer på denne fronten, men tror det kommer.
– Det er ikke noe politisk flertall for dette i dag, men det vil komme. Jeg er optimist og tror verden går framover selv om det ikke alltid går like fort som man ønsker seg, sier hun.
Les HEF-rådgiver Lars-Petter Helgestad artikkel Ti tegn på at statskirken lever
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
