ARENDAL: Pinsepastor Kjell Haltorp fant fram Bibelen og fortalte historien om da Jesus satte fariseerne på plass og ba «den som er uten synd» om å kaste den første stein. Haltorp hadde da nettopp blitt spurt om å forklare hva den kristne, betingelsesløse forståelsen av kjærlighet – Agape – handler om.

– Jesu’ tilgivende holdning i denne historien er et tegn på Guds uendelige, betingelsesløse kjærlighet, mente Haltorp.

– Men hva hvis en av fariseerne hadde kastet en stein? Hva skulle Jesus ha gjort da? spurte filosof og møteleder Morten Fastvold.

– Du filosoferer du, svarte en smilende Haltorp.

Er det riktig å tilgi alt?

Og slik foregikk mye av gårsdagens møte under Arendalsuka. Arrangør var Aust-Agder Human-Etisk Forbund og temaet var kjærlighet.

Mesteparten av møtet framstod som en slags filosofisk undersøkelse av det kristne kjærlighetsbegrepet Agape – en betingelsesløs, tilgivende kjærlighet personifisert i Gud.

Både sogneprest i Den norske kirke, Åsta Ledaal og nevnte Haltorp dro opp et mye brukt bibelsitat for å forklare den kristne kjærlighetsforståelsen – nemlig Paulus ord fra Første korinterbrev der det beskrives en grenseoverskridende kjærlighet som «utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt». Man skal elske sin fiende, man skal elske alle og alt. Betingelsesløst.

Også muslimen i panelet, Amina Bitar, trakk fram at kjærligheten som helt avgjørende også i islam, og nevnte hvordan Koranen i nesten alle sammenhenger beskriver Allah som «gud den kjærlige, nåderike» og så videre.

Møteleder Morten Fastvold syntes det var grunn til å plukke på dette betingelsesløse kjærlighetsbegrepet.

– Er det riktig å bare tilgi alt? Hva hvis noen skader og ødelegger, og nekter å be om tilgivelse? Skal man fortsatt bare «utholde alt» og bøye hodet? Er det riktig? undret han.

Amina Bitar minnet om at kjærligheten går mange veier, både til sine barn og til andre, og til en selv. Derfor må man gjøre avveininger.

– Ok, kjærlighet til seg selv også. Blir ikke det egoisme? spurte Fastvold.

Poetisk, virkelighetsfjern ordbruk

Spørsmålet ble hengende i luften, og Hans Christian Nes fra Human-Etisk Forbund, den fjerde deltageren i panelet, tok ordet. Han mente det kristne og muslimske synet på betingelsesløs kjærlighet framstår som urealistisk og virkelighetsfjernt.

– Elske din neste som seg selv… ubetinget kjærlighet til alle andre mennesker… Dette er fremmed ordbruk for meg. Det er jo ikke slik vi mennesker fungerer. Vi har mer omsorg og kjærlighet for våre nærmeste enn for andre. Da synes jeg det kommer litt til kort å bare slå fast at kjærligheten er god og universell, og at det gode er bra. Vi må jo også vite hvordan vi skal oppnå det gode. Og vi må være klar over at det noen synes er godt, mener noen andre er ondt, konstaterte han.

Nes slo fast at toleranse er noe vi trenger fordi vi ikke kan ha kjærlighet til alt og alle.

– Vi må holde ut det vi ikke liker og forstår. Ellers kan vi ikke leve sammen. Men det blir merkelig å påstå at man skal elske det. Jeg er glad jeg ikke lever med et slikt påbud over meg, for da hadde jeg blitt ulykkelig. Det hadde jeg aldri greid, sa han.

Kjell Haltorp mente den kristne nestekjærligheten handler vel så mye om hvilke grunnholdninger man har til verden.

– Jeg er enig i at man gjerne har mer kjærlighet til sine nærmeste, men jeg merker at Gud har lagt inni meg at jeg skal ha respekt for alle mennesker. Jeg vil at de skal møte Jesus, sa Haltorp, som har vært forkynner og misjonær siden 60-tallet.

Møteleder Fastvold vite om den kristne kjærligheten har noen avgrensning.

– Et begrep uten avgrensning betyr jo ingenting. Hvis vi skal finne ut hva kjærlighet er, må vi vite hva kjærlighet ikke er. Og vi kan kanskje være enig i at egoisme ikke er kjærlighet? antydet han.

Haltorp, Bitar og Ledaal slo alle fast at det er viktig å skille mellom den kjærligheten vi viser overfor hverandre som mennesker, og den grenseløse kjærligheten Gud har overfor mennesker. Den er betingelsesløs, og er et ideal vi mennesker skal strekke oss etter selv om vi kanskje aldri greier det, mente de.

– Hvis vi hadde fulgt opp Guds kjærlighetsbud alle sammen, hadde det jo ikke vært noe krig, konstaterte sogneprest Åsta Ledaal.

Angrende humanister er velkommen i himmelen

Avslutningsvis spurte undertegnede om hvordan de religiøse deltagerne i panelet forstår Guds betingelsesløse kjærlighet i lys av kristen teologi om at alle ufrelste skal gå fortapt, og at det ikke er noe håp for å unngå dette med mindre man har brukt sin frie vilje og blitt frelst i løpet av livet.

Flere i lokalet, som for øvrig var godt fylt opp av representanter fra lokale frimenigheter, tok ordet og slo fast at Gud har gitt oss en fri vilje, og at det er nødvendig å ta imot Guds nåde for å komme inn i himmelriket.

Sogneprest i Trefoldighetskirken i Arendal, Åsta Ledaal, hadde en annen tilnærming. Hun mente at alle kan komme inn i himmelen, også Fritanke.nos journalist, selv om omvendelsen ikke kommer før man blir konfrontert med himmelrikets realitet etter døden.

Med andre ord; Guds kjærlighet og tilgivelse gjelder også for angrende humanister, skal vi tro sognepresten.