Kontakt
Hvis asylsøkere klarer å overbevise UNE om at de har konvertert til kristendommen eller blitt ateister, øker sjansen for at de får bli i Norge, men det er ingen garanti. Foto: Wikimedia commons@Ali Imran + montasje av Fritanke.no
Og hvis de få som hevder det blir trodd, er det ikke sikkert de får bli.
Even Gran
Publisert: 27.05.2016 kl 07:59
Sist oppdatert: 27.05.2016 kl 08:12
Kommer man fra et strengt muslimsk land og konverterer til kristendom eller mister troen, kan man få alvorlige problemer. Det å ha konvertert til en annen tro eller blitt ateist kan føre til at asylsøkere som har fått avslag, vil få innvilget sin søknad. Men hvor vanlig er det å hevde dette?
Seksjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), Ingun Marie Halle, sier til Fritanke.no at det skjer en gang i blant, men understreker at det er mye vanligere å si at man har konvertert til kristendommen enn å si at man har mistet den religiøse troen fullstendig.
Det er UNE som behandler klagesakene når asylsøkere har fått avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Ingun Marie Halle leder seksjonen som jobber med klagesaker fra afghanske asylsøkere.
Hun nevner én sak der en person fra Afghanistan hevdet at han hadde mistet troen og at det derfor var farlig for ham å reise tilbake. UNE avslo klagesaken, og saken havnet i retten.
– Lagmannsretten kom til at UNEs vedtak var gyldig, og at klager ikke ville risikere forfølgelse ved retur. Han måtte reise tilbake, forteller hun.
Halle sier denne saken er et godt eksempel på hvordan UNE og rettsvesenet vurderer saker av denne typen, og oppfordrer Fritanke.nos lesere til å sette seg inn i den.
– Hvordan vurderer dere generelt saker der asylsøkere krever opphold på grunn av frafall fra islam?
– Det sier seg selv at det er en vanskelig vurdering, særlig når det gjelder afghanske konvertitter. Er vi i tvil om hvorvidt en konvertering er reell eller ikke, kan det avholdes nemndmøte hvor klageren møter sammen med sin advokat og får forklare seg. Klagerens refleksjon og tanker rundt hvorfor en har konvertert er helt sentralt. Det kan også ha betydning for klagers troverdighet når i asylprosessen konverteringen finner sted. Dersom konvertering ikke har vært anført tidligere og så plutselig dukker opp i forbindelse med en uttransportering, vil det typisk kunne være negativt for klagerens troverdighet, sier hun.
Halle understreker at i de tilfellene der UNE konkluderer med at konverteringen til kristendom for en afghaner er reell, så får vedkommende bli.
Men når det gjelder konvertitter fra andre land som Irak og Iran, så er det ingen automatikk i det. Det er heller ingen automatikk i at det gis tillatelse dersom en konkluderer med at en asylsøker er ateist. Dette siste gjelder også borgere av Afghanistan, får vi høre.
Halle forteller at hvis man har konvertert til kristendommen, kan det i seg selv føre til at man risikerer forfølgelse i Afghanistan. Kommer man fra andre muslimske land vil det bli foretatt en konkret vurdering av hvorvidt en konvertitt vil kunne risikere forfølgelse ved retur.
– Når det gjelder søkere som påberoper seg ateisme eller kun frafall fra islam, så trenger ikke det nødvendigvis tilsi at man risikerer forfølgelse, heller ikke i Afghanistan. I alle disse tilfellene blir det en konkret vurdering, sier hun.
Presserådgiver i UDI, Vibeke Schjem, skriver til Fritanke.no at UDI ikke har noen statistikk over antall saker der grunnlaget for asylsøknaden er at søkeren har mistet troen.
– Etter det vi kjenner til gjelder dette kun et fåtall saker i UDI, skriver hun i en epost.
Schjem viser også til saken i Borgarting lagmannsrett der en tidligere asylsøker fra Afghanistan ba om at avslaget på asylsøknaden skulle omgjøres fordi han hadde endret livssyn og ikke lenger var religiøs.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.