En ny rapport om konflikter i muslimske familier og miljøer i Rogaland bekrefter konklusjoner fra eksisterende litteratur: Konflikter blir holdt innenfor familien, selv om det finnes offentlige tilbud.

– Vi hadde en teori om at mange familier går til imamene med sine konflikter, men det er ikke tilfellet. De holder det i familien, sier leder Jon Aarsland ved Familievernkontoret Sør-Rogaland til NTB.

Rapporten «Minoritetsfamiliers tanker om og erfaringer med familierådgivning innad i og utenfor familien» ble presentert mandag. Prosjektet har tatt for seg muslimer fordi dette er den største gruppa innvandrere i Rogaland, men Aarsland kunne også tenkt seg å se nærmere på dynamikken i familier med bakgrunn fra Øst-Europa og i blandingsekteskap.

Kulturkonflikt

Aarsland trekker fram to eksempler på situasjoner som kan utløse konflikter i tokulturelle familier:

– Det kan oppstå gnisninger når barna vokser opp med to kulturer, foreldrenes og den norske. Det kan også være konflikter ved familiegjenforeninger når den ene delen av familien har blitt mer integrert enn den andre som kommer etter, sier Aarsland.

Prosjektet konkluderer med at de muslimske familiene har tradisjon for å løse problemer internt. I tillegg vet de lite om hva det offentlige kan tilby, spesielt når det gjelder familievern, og dette bidrar også til at de ikke søker hjelp.

En viktig årsak er at tilsvarende tjenester ikke finnes i landet de opprinnelig kommer fra. Flere frykter også å ikke bli forstått på grunn av kulturforskjeller, mens mange uttrykker skepsis og frykt overfor offentlige tjenester generelt og barnevernet spesielt.

Forskjell på familievern og barnevern

I forbindelse med rapporten lanseres også en informasjonsfilm om hva familievernkontoret kan tilby.

– Når terskelen er høy for å oppsøke det offentlige kan det bli slik at instansene ikke trekkes inn før konfliktnivået er høyt og det er blitt så galt at det må gripes inn. Dermed forsterkes de negative oppfatningene. Vi ser at flere muslimer er livredde for det offentlige og barnevernet. De ser heller ikke helt forskjellen mellom familievernkontoret og barnevernet, sier Aarsland.

Rapporten anbefaler å styrke den formelle interkulturelle kompetansen hos ansatte, styrke informasjonsarbeidet rettet mot minoritetsfamilier og etablere et lavterskeltilbud for nyankomne flyktninger.

– Vi trenger mer ressurser så vi kan nå ut til disse gruppene med korrekt informasjon. Vi må møte dem på deres samlingsplasser og kanskje også øremerke midler til den gruppa som ikke selv tar kontakt. (©NTB)