I sommer ble Øystein Garnes Brun, sjefen i black metal-bandet Borknagar, valgt som vara til hovedstyret i Human-Etisk Forbund. Søker du etter navnet hans på Google kommer det ikke opp så mye som har med Human-Etisk Forbund å gjøre. Isteden får du opp bilder av en veldig streng og alvorlig mann med bukkeskjegg som skuler olmt direkte på deg. Ja, nesten litt truende. Kameratene på det oppstilte bandbildet demper ikke inntrykket. Denne gjengen mener alvor. Bandlogoen og det generelle uttrykket lar det ikke være noen tvil; dette er metal av det skumle slaget. Hva? En svartmetaller i forbundet? Er Human-Etisk Forbund i ferd med å bli infiltrert av satanister?

Liker ikke merkelappen «black metal»

Øystein Garnes Brun smiler over bordet på kafeen i Bergen. Han bekrefter at han har vært en del av metalmiljøet i byen siden tidlig på 90-tallet. Bandet hans er et av de mer kjente norske metal-bandene, spesielt er de populære i utlandet.

– Jeg er ikke så glad i å definere oss som et «black metal» band egentlig, i hvert fall ikke etter den tradisjonelle forståelsen av musikken og fenomenet som sådan. Vi beveget oss tidlig i karrieren i en mer melodisk og progressiv retning, både musikalsk og estetisk. Der mange andre band var tro mot et underprodusert lydbilde, lik-sminke og satanisk tematikk, satset vi fra starten på profesjonelle studioproduksjoner og et uttrykk i retning av dunkel og mer abstrakt naturfilosofi. En av låtene på det siste albumet vårt, «In a Deeper World», er faktisk ment som en referanse til Arne Næss’ dypøkologi, forteller han.

Borknagars stil har slått an. Bandet har solgt rundt en halv million plater totalt. I januar kommer den tiende plata deres, «Winter Thrice», da blir det nye festivaler og sannsynligvis turne i Europa samt sikkert noen konserter i Norge også, forteller Øystein.

– Vikernes fyrte opp mediene

BLACK METAL er en av Norges største eksportartikler, og metalmiljøet i Bergen er spesielt godt kjent. Øystein forteller at utenlandske fans – såkalte «blackpackers» – stadig kommer til Bergen for å se byen og kanskje møte noen av sine idoler. Miljøet har fostret band som Gorgoroth, Immortal, Taake, Enslaved, og altså Borknagar. For ikke å snakke om Greven – Varg Vikernes – og hans bandprosjekt Burzum. Sistnevnte har ikke Øystein all verdens sans for, for å si det mildt.

– Det kom som et sjokk da Varg Vikernes begynte å brenne kirker. Før dette var metalmiljøet i byen et veldig positivt og kreativt miljø. Vi var unge, idealistiske og dro hverandre opp. Vi var bare en gjeng 18-19-åringer som var glødende opptatt av musikk. Da vi så de første intervjuene med Vikernes, fikk mange av oss bakoversveis. Han hadde ikke gjort seg noe særlig bemerket før dette. Jeg personlig visste nesten ikke hvem han var. Hele hardrockmiljøet snudde ryggen til han, med noen få unntak. Men mediene skapte selvsagt et bilde av hele miljøet vårt som «satanistisk », og Vikernes fyrte opp med den ene uttalelsen verre enn den andre. Det han drev med var jo ren kriminalitet. Vi mislikte intenst å bli assosiert med dette, sier han.

Brydde seg ikke så mye om religion

Øystein forteller at mange på den tiden var redde for at alle som gikk rundt med svarte klær og langt svart hår var på vei for å tenne på en kirke. – Det var jo ikke så rart, med det bildet mediene hadde skapt. Jeg gikk jo også med svarte klær og hadde langt hår. Vi følte oss som folkefiender en stund. En gang vi øvde på ungdomsklubben i Arna husker jeg en fyr som stod vakt ved kirka ved siden av. Han fulgte oss intenst med blikket. Foreldrene mine fikk en del bekymringsmeldinger, for å si det sånn.

– Dere var imot å brenne kirker, og var ikke satanister. Men hva mente dere om religion?

– Det var et tema vi egentlig ikke brydde oss særlig om. Vi var lidenskapelig opptatt av musikk, bygge nettverk og det estetiske uttrykket. Men hvis temaet kom på banen, var det ingen tvil om at vi var veldig imot kristendom. Det var en del av pakken. Vi var stramme ateister med piggene ute. Ut over det tenkte vi ikke så mye på det egentlig. Hvis du snakker med de samme folkene i dag, tror jeg de fleste vil ende på noe som ligger nært opp til et humanistisk livssyn, hvis du presser dem litt. Men jeg kan bare snakke for meg selv, og du vet jo hvor jeg hører hjemme, sier han.

Euforisk av å skrive låter

Black metal bruker voldsomme virkemidler, både musikalsk og i det visuelle uttrykket. Det er blod og gørr og veldig mørkt. Øystein beskriver det hele som et show, og understreker at han selv alltid har vært mest opptatt av selve musikken. Bandet hans har aldri brukt spesielt ekstreme virkemidler. Han tok seg heller aldri et kunstnernavn, som er vanlig i black metal-sjangeren ellers, som for eksempel «Infernus», «Satyr» eller «Shagrath», for å nevne noen.

– Noe av det deiligste jeg vet er når jeg mener jeg har skrevet en bra låt. Det er slike ting som gjør meg lykkelig, nesten litt euforisk, sier han.

Tidligere i høst gikk partiet De kristne ut og kritiserte et annet bergensbasert metalband, Enslaved, for å være «satanister» og mente de ikke burde få dra på skoleturné i regi av Rikskonsertene.

– For noe tull. Enslaved opererer innenfor et kunstnerisk uttrykk på akkurat samme måte som oss. Å kritisere et black metal-band, eller hvilket som helst band, på dette grunnlaget, blir like tullete som å påstå at Gunnar Staalesen er morder bare fordi han skriver om drap, konstaterer han.

Provosert av aggressiv tradisjonskristendom

Men hvordan havnet Øystein Garnes Brun i Human-Etisk Forbund? Som for mange andre ligger det en konkret sak bak.

– Jeg har vokst opp i et ikke-religiøst hjem og har aldri trodd selv. Jeg har alltid hatt et positivt inntrykk av Human-Etisk Forbund. Så fikk jeg barn, og etter en stund begynte de på skolen. Det var da det startet, forteller han.

I 2008 ble skolens kristne formålsparagraf endret. Det skulle ikke lenger være skolens oppgave å gi barn «ei kristen og moralsk oppseding». Øystein satt som leder i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) på Garnes skole i Arna, Bergen, og mente dette måtte få noen praktiske konsekvenser for hvordan julegudstjenesten på skolen ble gjennomført.

Da våknet bygdedyret.

– Du verden for et bråk det ble da jeg, først litt fomlende og forsiktig, foreslo aktiv påmelding til skolegudstjeneste. Det var en oppsiktsvekkende aggressiv tone der jeg hele tiden ble slått i hodet med «den norske kristne kulturarven». Det var nesten litt uvirkelig i en setting der man forventer faglighet og profesjonalitet. Det virket som om alarmen gikk i det lokale indremisjonsmiljøet om at en «hedning» var i ferd med å ødelegge for kristendommen på skolen. Men det ble faktisk ikke lagt noen vekt på musikkarrieren min. Litt merkelig kanskje. De kunne jo ha brukt det, men de fleste i lokalmiljøet kjente meg jo og visste godt at jeg ikke var noen «satanist», sier han.

En gang kom et foreldrepar bort til Øystein og kona Ellen på skolens sommerfest og spurte hvorfor de «var så rare» og «hvorfor de ville gjøre skoledagen til ungene grå og trist».

– Andre sendte brev til rektor og sådde tvil om min troverdighet som FAU-leder. Det ble også foreslått en ny valgordning for FAU som opplagt hadde som mål å hindre at folk som meg skulle bli valgt i fremtiden. Lærerne var også med på det. Hele arsenalet av skjulte sosiale pressmidler ble brukt. Det var ikke pent. Etter hvert unnskyldte noen seg heldigvis. Ett av argumentene som lærerne brukte mot aktiv påmelding var at «da kommer jo ingen til å melde seg på». Nei, nettopp! tenkte jeg da for meg selv. Men lot være å kaste den ballen tilbake, forteller Øystein med et smil.

På forsiden av Bergensavisen

Men Øystein ga seg ikke. Jo mer motstand han fikk, jo mer bestemt ble han. Noe av det han og kona gjorde, var å klage skolen inn for Fylkesmannen i Hordaland for å ha arrangert øving til skolegudstjeneste uten å informere. De fikk medhold.

– Dette viser hvor innsauset kristendommen har vært og er i skoleverket. På vår skole er det ikke nok med gudstjeneste til jul og påske, kirkevandringer og såkalte undervisningsopplegg som «Vandring gjennom Bibelen» i regi av Bibelselskapet. Det skulle også brukes timevis på å øve til alle disse kirkebesøkene, sier han.

Mens Øystein jobbet med dette i Arna, satte Human-Etisk Forbund i Bergen i gang en kartlegging av kristen forkynnelse i bergensskolen.

– Human-Etisk Forbund ble vel oppmerksom på meg da Bergensavisen (BA) slo opp saken vår på forsiden. «Min datter blir diskriminert» var overskriften, og jeg så ganske sint ut på bildet. Jeg ble rimelig fort koblet på arbeidet Human-Etisk Forbund driver, og fikk øynene opp for hvor mye bra som faktisk skjer i forbundet, og hvordan det harmonerer med ting jeg står for og synes er viktig. Derfor var jeg ikke vond å be da jeg ble spurt om å stille som kandidat til hovedstyret, forteller han.