Kontakt
Det ble proteststorm, og UDI ga etter.
Utlendingsdirektoratet (UDI) snur og vil likevel ikke kreve at steder som huser asylsøkere, skal fjerne kors og andre religiøse symboler.
Even Gran
Publisert: 30.11.2015 kl 15:31
Sist oppdatert: 30.11.2015 kl 16:06
Utlendingsdirektoratet skriver i en pressemelding mandag ettermiddag at det i de siste dagene har det kommet en del spørsmål angående UDIs regler for drift av overnattingssteder for asylsøkere, og om disse kan ha synlige religiøse symboler, for eksempel kristne eller muslimske symboler.
UDI understreker at reglene om at asylmottak skal være religionsnøytrale, er at beboere skal ha mulighet til å praktisere sin religion eller sitt livssyn på nøytral grunn. Det som stor i UDIs retningslinjer er derfor at asylmottak skal være religionsnøytrale.
I lys av dette tilfellet ser de imidlertid at prinsippet om religionsnøytralitet i noen tilfeller kan ha blitt dratt for langt.
– Vi vil ikke kreve at de som driver overnattingstilbud for oss fjerner religiøse symboler, heter det i pressemeldingen.
UDI skriver at de har hatt en spesiell situasjon de siste månedene der første prioritet har vært å skaffe tak over hodet til alle.
– Vi er glade for alle overnattingstilbud som kommer inn, og vil ikke kreve tilpasning av bygninger for å gjøre dem verdinøytrale, heter det.
UDI presiserer imidlertid at det er svært viktig at det ikke foregår aktiv forkynnelse av noe slag i asylmottak eller akuttinnkvartering for asylsøkere.
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, gikk mandag ut og forsvarte prinsippet om livssynsnøytralitet i offentlige tilbud, men presiserte samtidig at prinsippene må kunne fravikes hvis det er praktiske problemer med å skaffe nok asylmottaksplasser.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
