Det har lenge foregått et arbeid med å gjøre samtaletjenestene i landets sykehus, fengsler og i Forsvaret mer inkluderende for alle religioner og livssyn. Human-Etisk Forbund har hele tiden ment at Den norske kirke ikke lenger kan ha monopol på disse viktige fellestjenestene.

Den 1. september kom det et gjennombrudd i så måte. Da ble Cathrine Bang Hellum ansatt som samtalepartner ved prestetjenesten på St. Olavs hospital i Trondheim. Hun er åpen på at hun ikke har noen religiøs tro.

– Jeg har ingen religiøs tro. Det var jeg åpen på da jeg ble intervjuet for stillingen. Men jeg vet ikke om de ansatte meg på grunn av dette, sier hun.

Bang Hellum er utdannet sykepleier og har jobbet i lang tid på St. Olavs hospital. Hun er snart ferdig med en mastergrad i rådgivningsvitenskap.

– I jobben min som sykepleier opplevde jeg ofte at pasienter livskrise ønsket en samtale. Da tok jeg selvsagt en prat, men samtidig er det begrenset hva en sykepleier har tid til av slikt, midt oppi sårstell og medisinutdeling. Samtalene inspirerte meg imidlertid til å bli samtalepartner på heltid, sier hun.

– Er pasienter ofte opptatt av livssynet til den de skal snakke med?

– Noen ganger vil de ha en prest, andre igjen er opptatt av at det absolutt ikke må være en prest. Uansett er alle vi i Prestetjenesten åpne for samtaletema som rommer både tro, tvil og livssyn, sier hun.

Bang Hellum er oppriktig interessert i hvordan tro og livssyn fungerer som et verktøy for folk i kriser.

– Jeg tror man trenger noe å lene seg på når man er i krise. Hvis noen ønsker at jeg skal be sammen med dem, så gjør jeg gjerne det. Men det er viktig at de forstår det er min stemme, men deres bønn. Selv om jeg ikke tror selv, er det viktig å være et godt medmenneske og å respektere hvordan tros- og livssyn er en del av folks mestringsstrategier, sier hun.

Ville ha en ikke-religiøs

Øyvind Taraldset Sørensen er hovedprest for Prestetjenesten på St. Olav. Han forteller at det var viktig for dem å få ansatt en ikke-religiøs samtalepartner denne gangen.

– En gang iblant ber pasienter spesifikt om å få snakke med noen som ikke er prest. De vil ha noen som ikke har noe med religion å gjøre. Derfor var det viktig for oss denne gangen å ansette en ikke-religiøs samtalepartner for å møte dette behovet, sier han.

Taraldset Sørensen understreker at det er viktig for dem å utvikle prestetjenesten til å bli mer livssynsåpen.

– Det høres kanskje ut som et paradoks, men det er selvsagt viktig for oss å være en prestetjeneste for alle som er åpen for alle religioner og livssyn, sier han.

– Kunne det være en ide å endre navn fra «prestetjenesten» til «samtaletjenesten» eller noe slikt?

– Ja, det har vi tenkt på, og det kan godt være vi gjør det etterhvert. Men samtidig er jo «prestetjenesten» en merkevare som folk vet om og har et forhold til. Så vi ikke helt i mål rundt dette. Vi er i prosess. Uansett er det jo et nybrottsarbeid å tilsette en ikke-religiøs samtalepartner i prestetjenesten, sier han.

Taraldset Sørensen forteller at St. Olav har en liste over representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn som kan tilkalles hvis enkeltpasienter har spesifikke ønsker.

– Men de er ikke ansatt, slik Cathrine Bang Hellum er nå. Mange andre norske sykehus har tilsvarende tilkallingsløsninger, sier han.