Finansiering av tros- og livssynssamfunn har vært mye diskutert i det siste. Få land bruker like mye på dette som Norge. Mange har ment at det bør kuttes.

I statsbudsjettet som ble lagt fram i dag, er det imidlertid ikke lagt opp til noen tydelige kutt. Den norske kirke får en reell påplusning, men anser selv at forslaget er et kutt ettersom de får mange utgifter som selvstendig enhet, som de ikke hadde før.

Den norske kirke hadde forventet et statstilskudd på 3,77 milliarder for 2017, nesten to milliarder mer enn de fikk for 2016. Det er det de mener å trenge for å gjennomføre fristillingen fra staten som trer i kraft den 1.1.17.

Ba om en milliard i egenkapital

Så mye får de ikke. I statsbudsjettet som ble lagt fram i dag, får kirken en samlet statsbevilgning på 2,23 milliarder for 2017. Det er 380 millioner kroner mer enn de fikk i fjor. 100 av de ekstra millionene er en nyopprettet egenkapital for kirken, noe de ikke trengte da de var en del av staten. 125 millioner av ekstrabevilgningen er penger de får for å kunne utbetale feriepenger til ansatte – feriepenger opptjent i 2016 mens kirken var en del av staten.

Fjerner vi disse to bevilgningene får kirken omtrent 100 millioner mer enn i fjor i driftstilskudd. Dette er på langt nær nok, mener de. De hadde for eksempel forventet seg en egenkapital på én milliard, men får altså bare 10 prosent av dette.

– Forslaget til kirkens budsjett for 2017 innebærer et reelt kutt i forhold til dagens nivå. Selv om vi vil gjøre alt for å sikre en landsdekkende prestetjeneste, vil det være svært utfordrende for oss å opprettholde kirkens aktivitetsnivå dersom dette forslaget blir stående, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum i en pressemelding.

Innebærer rundt 15 millioner mer til andre tros- og livssynssamfunn

Kulturdepartementet meldte på en pressekonferanse i dag at kirkebevilgningen i dette statsbudsjettet øker beregningsgrunnlaget for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke med 105 millioner kroner, etter at alt som skal unntas er trukket fra.

Deler vi det på antall kirkemedlemmer (3,8 millioner i 2015), kommer vi ut på en ekstrabevilgning pr. hode på nær 28 kroner. Følger vi den vanlige utregningsformelen og ganger dette opp med antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (559.000 i 2015), betyr det en ekstrautgift for staten på 15,6 millioner. Human-Etisk Forbunds andel av dette er ca. 2,3 millioner.

Til tross for dette øker departementet posten til andre tros- og livssynssamfunn i statsbudsjettet med bare ca. 5,5 millioner. Dette er imidlertid en teknikalitet, ettersom bevilgningene til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken er en direkte følge av kirkebevilgningen og følger en fast formel.

Les mer om hvordan tildelingsmodellen fungerer her.