De fleste av oss opplever nedturer i livet, men vi står litt ulikt rustet til å takle dem. Det gjelder ikke minst i livets forskjellige faser. Hva vet vi egentlig om hvordan det står til med befolkningen? Hvem har det greit og hvem sliter med tilværelsen?

Forskning indikerer at det ikke har vært noen øking i forekomsten av psykiske lidelser de siste tiåra. Andre observasjoner indikerer at det står dårligere til nå enn tidligere både når det gjelder psykiske lidelser og den psykiske helsa. Hva skal vi tro?

Og hva er nå egentlig psykisk helse og psykisk lidelse?

Det er ikke det samme, sier Nina Helen Mjøsund.

SAUSER SAMMEN BEGREPER

Psykisk helse handler om følelser og om hvordan du fungerer, og er i stand til å takle utfordringer. Psykiske lidelse er om du har symptomer eller diagnoser, forteller Nina Helen Mjøsund.

– I hverdagen sauser vi dette sammen, men i forskninga forsøker vi å holde det fra hverandre, sier hun, og mener det er viktig å jobbe med begge forståelsene parallelt.

Mjøsund er spesialsykepleier i psykisk helse, har en ph.d. i helsevitenskap, og forsker ved Forsknings- og Utviklingsavdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF.

Helse, også psykisk helse, er noe som beveger seg langs et kontinuum – mellom god og dårlig. De diagnosebaserte lidelsene med sine symptomer, kan også forstås som et kontinuum hvor vi er mer eller mindre friske eller sjuke. Om du skårer lavt på det ene følger det ikke nødvendigvis at du skårer lavt på det andre. Det fikk Mjøsund gode illustrasjoner på i doktorgradsprosjektet sitt der hun dybdeintervjua 12 personer med alvorlig psykisk lidelse for å finne ut hva psykisk helse innebar for dem. På intervjutidspunktet opplevde fire at de hadde god psykisk helse, en opplevde den som dårlig og resten som moderat.

– Folk med psykiske lidelser kan altså ha god psykisk helse. Det er viktig og håpefull kunnskap for alle som sliter. Er alt mørkt og trist, så går det opp igjen, minner hun om.

Mjøsund er opptatt av å identifisere en persons styrker og ressurser for så å bygge videre på disse.

– Dette er en viktig helsefremmende prosess for å styrke vår mentale sunnhet, og dermed bli i bedre stand til å glede oss over livet og å møte livets utfordringer, sier hun. En ting er hva som gir god helse. En annen er hva sykdom skyldes og hvordan den arter seg.

– Disse forståelsene utfyller hverandre, og er begge viktige, men spesialisthelsetjenesten legger vanligvis mest vekt på det siste, forteller Mjøsund.

Men tilbake til om forekomsten av psykiske plager øker eller ei.

Flere med sjølmordstanker

– Skal vi dømme etter pågangen på hjelpetelefonen vår, synes det som det har blitt flere med sjølmordstanker og store bekymringer for hverdagen og framtida de siste ti åra, sier landslederen i Mental helse, Jill Arild, som også forteller at de som ringer inn eller henvender seg på chat, stadig blir yngre.

Per Nerdrum, psykolog og professor emeritus ved OsloMet, påpeker at det er en viktig forskjell mellom kliniske inntrykk og empirisk forskning, men at begge er viktige for å favne virkeligheten.

– Det landslederen i Mental helse forteller er basert på klinisk erfaring, sier han, og viser til «Lærebok i Psykiatri» som er revidert i år, der det blir slått fast at «I motsetning til hva mange tror, har det ikke vært noen økning i forekomst av psykiske lidelser de siste decennier».

– Vi har altså ikke noen data som tilsier at den psykiske helsa i Norge har blitt dårligere, men vi må lytte til fotfolket, mener han.

Det finnes også andre indikasjoner på at det står dårligere til nå enn tidligere.

Folkehelseinstituttets (FHI) rapport «Psykisk helse hos voksne» (2018), forteller at det er flere forhold som kan gi inntrykk av at forekomsten av psykiske lidelser øker: Andelen nye på arbeidsavklaringspenger og uførepensjoner på grunn av psykiske lidelser har økt, det har vært ei øking i sjukefravær på grunn av psykiske lidelser, og det har vært ei sterk øking i behandling av psykiske lidelser.

Men om alt dette forteller om en reell øking i psykiske lidelser eller psykiske plager i befolkninga, vet vi ikke. For som FHI skriver i rapporten, så er det ikke gjort noen landsdekkende representativ forekomstundersøkelse av psykiske lidelser i befolkninga.

Vi vet rett og slett for lite om dette.

Hvordan det står til med psyken vet vi derimot mer om.

De fleste har det ganske bra

FHIs rapport forteller at i løpet av en 12 måneders periode vil rundt 16–22 prosent av den voksne befolkninga ha en psykisk lidelse, og de vanligste er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser. Depressive lidelser og angstlidelser ligger på henholdsvis tredje og fjerdeplass over årsaker til helsetap i Norge (se faktaboks).

Men en god del av oss plages psykisk uten nødvendigvis å ha en psykisk lidelse. Hvor mange har vi ingen gode tall på, men rapporten Livskvalitet 2020 fra Statistisk sentralbyrå (SSB), kan fortelle oss en god del om hvordan vi har det (se faktaboks).

I undersøkelsen oppgir 26 prosent av befolkninga at de har høy tilfredshet med livet, mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet. Resten, 52 prosent, er sånn passe tilfreds.

Personer med innvandrerbakgrunn skårer omtrent som totalbefolkninga, bortsett fra norskfødte med innvandrerforeldre. 30 prosent av disse oppgir av de er lite fornød med livet. Dette er stort sett ganske unge mennesker, og unge skårer generelt lavere enn befolkninga som helhet, så det kan først og fremst være det som slår ut her.

Ellers viser undersøkelsen at:

• menn i noe større grad skårer på midten av skalaen
• kvinner i noe større grad svarer at de har lav tilfredshet med livet
• folk med høy utdanning er mer tilfreds enn de med lav eller ingen utdanning
• yngre er mindre tilfredse med livet enn eldre

- og det gjelder for de aller fleste av livskvalitetsmåla bortsett fra fysisk helse

Personer over 45 år har høyere tilfredshet enn befolkninga totalt, men det er de mellom 67 og 79 år som definitivt trives best. Også de over 80 oppgir høy tilfredshet. Men siden dette er en webundersøkelse kan det hende at de som har svart ikke er helt representative for aldersgruppa.

… men mange har det dårlig

Den aldersgruppa som skårer lavest, er den mellom 18 og 24 år. Mange av disse er studenter, og studenter generelt oppgir lavere livskvalitet enn folk i arbeid.

Men uansett alder: Personer som er arbeidsledige eller uføre, og personer med helseutfordringer, er overrepresentert blant dem som er mindre tilfreds med livet, og symptomer på angst og depresjon ser ut til å være den største risikofaktoren for lav livskvalitet. 18 prosent oppgir at de har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) de siste 14 dagene – disse skårer desidert lavest av alle grupper.

Sosiale relasjoner, venner, familie og noen man kan kontakte ved behov, ser ut til å ha en sammenheng med god livskvalitet. Ensomhet er relatert til dårlig.

Så er det noen konkrete livshendelser som skiller seg ut ved at en svært stor andel som har opplevd dem rapporterer om lav tilfredshet:

• personlige krenkende hendelser, som å bli utsatt for vold eller trusler om vold
• tvunget eller forsøkt tvunget til seksuell omgang
• bli ydmyket eller fornedret over lengre tid

Lettere å være under 18

Livskvalitet 2020 handler om voksne over 18 år. Men i høst ble det også publisert en rapport som forteller mye om livskvaliteten til unge mellom 13 og 19 (fra 8. klassetrinn til ut videregående), nemlig Ungdata2020. Den viser at de yngre ungdommene opplever livet som langt lettere enn de over 18. Den generelle livskvaliteten blant disse er høy.

På en tilfredshetsskala fra null til ti, plasserer 85 prosent seg fra seks poeng og oppover. 90 prosent er enig i utsagnet «livet mitt er bra», den samme andelen opplever at de har nære og fortrolige venner, og 80 prosent mener de har alt de ønsker seg i livet.

Generelt uttrykker gutter høyere grad av livskvalitet enn jenter.

Men det er for mange som ikke har det så greit:

• sju prosent blir utsatt for mobbing
• rundt hver femte ungdom har blitt utsatt for trusler eller direkte vold fra jevnaldrende
• fire prosent har opplevd å bli slått av en voksen i familien
• åtte prosent mener de sjøl for tida befinner seg under midtpunktet på tilfredshetsskalaen
• 15 prosent har sjelden eller aldri masse energi

Enda flere føler seg sjelden eller aldri nyttige og er pessimistiske for framtida.

De siste 5-10 åra har Ungdata-tallene stadig blitt høyere når det gjelder rapportering av psykiske plager – særlig hos jentene. Tallene fra årets undersøkelse viser ei utflating, men fortsatt er de ganske høye – og jo eldre desto mer plaga. Hvorvidt dette er starten på ei ny utvikling må vi vente til neste Ungdata-undersøkelse for å få svaret på.

Tross utflating: For ett forhold fortsetter trivselstallene å synke. Det gjelder ungdoms forhold til skolen. Sjøl om skoletrivselen generelt er høy, har den vært fallende gjennom det siste tiåret. Årets tall viser at den negative trenden fortsetter. Det er også en øking i andelen ungdommer som skulker skolen, og stadig flere kjeder seg der.

Prestasjonsangst og press

Jill Arild forteller at et tilbakevendende tema på hjelpetelefonen er prestasjonsangst og prestasjonspress. Dette har alltid vært ei problemstilling, men etter at sosiale medier ble en del av de unges hverdag, har det blitt mye mer om dette, og det handler mye om kropp og utseende.

– Vi opplever at det er et stort press på å vise et perfekt jeg, og på det å være på. Både i hverdagen, på skolen og når det gjelder å følge opp aktiviteter ellers, forteller hun.

Sjøl om en god del unge opplever press på ulike områder, der presset om å gjøre det godt på skolen er det sterkeste, har de aller fleste få eller ingen problemer med å takle dette til daglig, forteller tall fra Ungdata2020. Men for noen blir det for mye: 14 prosent har opplevd så mye press den siste uka at de i stor grad har hatt problemer med å takle det – jenter i mye større grad enn gutter.

Denne saken er først publisert i Fri tanke #1-2021.