Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Foto: Flu Hartberg (illustrasjon)

Kritisk tenkning handler ikke om å være negativ og si nei til alt

Det er dårlig gjort å ødelegge bursdagsselskapet til farmor med konspirasjonsteorier.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.10.2021 kl 10:32

EVEN GRAN har tidligere vært journalist i Fri tanke og er nå prosjektleder for Human-Etisk Forbunds kampanje «Er du sikker på det?».


«Du skulle hørt hvordan onkel Kåre satte i gang på bursdagen til farmor. Han er kritisk til alt! Hvis regjeringen eller myndighetene sier noe, er alltid det motsatte sant. Pengene styrer. Follow the money! utbrøt han flere ganger. Klimatrusselen og Covid19-pandemien er selvsagt en bløff. Og han skal i hvert fall ikke ha noen vaksine. Bare tenk på hva Big Pharma tjener på dette! Det er bare en liten klikk som vil tjene penger. Og venstresida fyrer opp fordi «klimabløffen» og «løgndemien» gir dem makt … Slik holdt han på. Det ble litt dårlig stemning. Farmor likte det ikke. Men onkel Kåre altså – han er virkelig superkritisk!»

Men … er han egentlig det? Som du sikkert skjønner er det ikke tankegangen til onkel Kåre som ligger til grunn for Human- Etisk Forbunds satsing på kritisk tenkning denne høsten. Ja, onkel Kåre er kritisk, men det holder ikke. For kritisk tenkning handler ikke bare om å si nei og beskylde alt og alle for maktmisbruk og skjulte agendaer. Uten en konsekvent forankring i allmenn fornuft, logikk, rasjonalitet og vitenskap, mister kritikken til onkel Kåre retning og slagkraft. Det blir påstander som man selvsagt kan tro på, men som uten en forankring ligner mer på religiøse forestillinger enn en rasjonelt begrunnet tro.

I tillegg må den kritiske tenkningen være åpen. Den som kritiserer noe, må alltid være åpen for at man tok feil. Man må være åpen for at svaret på ens kritiske undersøkelser også kan være et stort og rungende JA – at dette bra greier! Onkel Kåre har den motsatte holdningen. Den er verken særlig åpen eller undersøkende. Den er konstaterende, ubegrunnet og påståelig.

GRUNNHOLDNING

For Human-Etisk Forbund er kritisk tenkning en grunnholdning der man hele tiden spør seg om verden virkelig forholder seg slik man tror. En kritisk tenker prøver hele tiden å finne feil og mangler med det man selv og andre tror på. Det høres kanskje ikke så positivt og oppbyggelig ut, men det har en veldig positiv effekt. For hvis du ikke finner noen alvorlige feil og mangler ved det du antok, så har du fått en grunn til å stole på at det du antok stemmer! Målet er oppbyggelig. Man prøver å finne ut av noe.

Det trenger ikke være så komplisert. Da Donald Trump påstod i 2016 at innvielsesseremonien hans hadde satt ny rekord i antall publikummere, var det bare å sammenligne med flyfoto fra den første innvielsesseremonien til Barack Obama. Kritisk tenkning handler her ganske enkelt om at disse bildene – dokumentasjonen – spiller en rolle. Det er ikke greit å dikte opp «alternative fakta», fordi Trump og tilhengerne hans gjerne vil at det skal være sant, når bildene viser noe annet.

Det samme gjelder påstandene om at Trump egentlig vant valget i USA i 2020 – at det ble «stjålet». Heldigvis bestod domstolene og det amerikanske samfunnet testen. Trump tapte sakene sine. Den kritisk undersøkende og åpne tenkemåten vant gjennom. Men i tankegangen til Trump og tilhengerne hans kjenner vi igjen tankegangen til onkel Kåre – en gjennomgripende mistro til «den offisielle historien», og en fastlåst tro på at noen styrer i skjulte maktnettverk.

METODEN I SENTRUM

Men kan det ikke tenkes at onkel Kåre har rett? Ingen kan vel nekte for at det utøves makt i det skjulte? Selvsagt ikke. Men poenget er at alle påstander – også påstander om skjulte maktnettverk – må undersøkes kritisk med utgangspunkt i logikk, rasjonalitet og vitenskap. Og hvis man ikke finner noen gode, rasjonelle holdepunkter for at påstandene stemmer, så bør man heller ikke holde påståelige foredrag om slikt i familieselskaper. I tillegg til at det er dårlig kritisk tenkning, er det skikkelig dårlig gjort å ødelegge bursdagsselskapet til farmor på den måten.

Vi har ikke tall på hvor mange ganger navnet på dette magasinet, Fri tanke, har blitt ironisert over av folk som tenker i samme baner som onkel Kåre. For Human-Etisk Forbund er jo ikke opptatt av «fri tanke», slås det fast. Nei, Human-Etisk Forbund er opptatt av å kontrollere frie tanker – å hindre dem – slik at bare det konforme og statskontrollerte slipper gjennom. Slik lyder refrenget.

Dette er vi selvsagt uenig i. Kritisk tenkning handler ikke om «hindre den frie tanke». Tvert imot trenger vi kunnskap for å gjøre frie valg. For eksempel ber politikerne ofte om utredninger før de skal fatte beslutninger. Er det rimelig å si at slike utredninger gjør politikerne ufrie? Selvsagt ikke. Har man ikke noe beslutningsgrunnlag, kan man heller ikke fatte beslutninger. Kritisk undersøkelse er derfor en forutsetning for at vi skal kunne velge fritt og fatte gode beslutninger for oss selv og andre.

For å si det litt poetisk: Et menneske som roter rundt i mørket er ikke fritt. Det er først når lyset blir slått på man ser hvor utgangsdøra er, eller den koselige sofaen i hjørnet der man kan sette seg ned og slappe av. Det er først når lyset blir slått på – når man får kunnskap – at man kan velge hva man vil gjøre.

Denne artikkelen står på trykk i Fri tanke nr. 4-2021, som er et temanummer om kritisk tenkning. Bladet kom ut i månedsskiftet september-oktober.

LEDER INN I DET TOTALITÆRE

Hever vi det litt opp på samfunnsnivå, er det lett å se hvor ødeleggende den mistroiske onkel Kåre-tankegangen er. For å kunne fungere sammen i et liberalt, demokratisk samfunn, er vi avhengig av gjensidig tillit til hverandre og at vi stoler på at det finnes noen felles standarder for å kunne skille sant fra usant.

Uten bredt aksepterte regler for hvordan vi skal greie å kvitte oss med de dårlige ideene, greier vi heller ikke å samle oss om de som fungerer. Da risikerer vi å ende opp i en retningsløs relativisme der vinneren som oftest blir den som roper høyest og samler den største heiagjengen. Dette er en oppskrift på et totalitært samfunn. Ingenting behager en diktator bedre enn et klima der «sannheten er relativ».

Igjen er det fristene å peke på Donald Trump. Gjennom de fire årene han styrte USA prøvde han gjennomgående å definere virkeligheten etter det som til enhver tid tjente hans politiske agenda. Til slutt lyktes han som kjent å egge opp tilhengerne sine til å storme og vandalisere kongressbygningen i Washington DC. Det er et skremmende uttrykk for hvilken ødeleggende kraft det har, hvis nok mennesker systematisk mistror alt som kommer fra det de oppfatter som «makta».

TANKEFEIL RAMMER OSS ALLE

I kampanjen Human-Etisk Forbund lanserer nå i høst, «Er du sikker på det?», prøver vi å gjøre vårt for å bidra til å motarbeide den mistroiske, konspiratoriske tankegangen som vi har latt «onkel Kåre» representere i denne artikkelen.

Vi tror dette blant annet kan gjøres ved å oppfordre den enkelte til å stille spørsmål til seg selv; Hvor har jeg informasjonen min fra? Har jeg den fra pålitelige kilder? Stemmer dette med logikk, vitenskapelig konsensus og det vi ellers vet om verden? Kan det være jeg tar feil?

Kritisk tenkning og rasjonalitet er en muskel som må trenes, siden det i mange situasjoner strider mot våre naturgitte impulser. Jo sterkere følelsesmessig engasjert du er i en sak, jo vanskeligere er det å tenke kritisk og rasjonelt. Rasjonell kritisk tenkning er altså ikke noe som kommer automatisk til oss.

Foto: Illustrasjon: Flu Hartberg

I kampanjen ønsker vi å hjelpe folk til å komme seg over dette psykologiske hinderet. Vi vil skape mer bevissthet rundt hvor lett vi alle blir offer for kjente tankefeil. Vi vil mane til mer bevissthet rundt hvor man selv står når det gjelder evnen til å heve seg over sine egne instinkter og tenke langsiktig, logisk og rasjonelt. Vi ønsker at vi alle skal se oss i speilet og spørre hvordan vi selv bidrar.

Greier vi det, tror jeg også vi også bidrar til å styrke demokratiet. Greier vi å bygge opp et visst forsvar mot irrasjonelle konspirasjonsteorier og falske nyheter fra små og store despoter, har vi gjort noe viktig. Uten et godt forsvarsverk mot den totalitære faren slike tankebaner utgjør, rammes de humanistiske grunnverdiene vi trenger for å leve gode liv.

VI BØR NULLSTILLE OSS

Hvis du vil bli en bedre kritisk tenker bør du alltid kunne svare på følgende spørsmål: «Kan du tenke på noe som vil få deg til å endre mening?»

Hvis du, som de fleste av oss, tror klimakrisen og koronapandemien er reell, bør du prinsipielt sett være villig til å endre mening hvis det blir lagt fram bevis på det motsatte. Og hvis det skulle bli lagt fram bevis på at det faktisk er mikrochiper i vaksiner eller at verden styres av romøgler, bør du endre mening om det også.

En annen måte å si dette på, er at overbevisningene våre bør være falsifiserbare. Men onkel Kåres mistro sitter dypere. Det handler ikke bare om en rent faktabasert tro på at noe finnes eller ikke finnes. Onkel Kåres overbevisninger ligger dypt og former måten han betrakter verden på. Da holder det ikke med et enkelt argument. Da må det en holdningsendring til.

Det leder oss inn på et siste viktig poeng. Vi har alle et grunnleggende verdisyn. Hvis du for eksempel mener det er viktig å sikre mennesker gode og meningsfulle liv, så er dette en (svært god) grunnverdi som du selvsagt ikke kan avkreves noe bevis for. Det handler om hvordan du synes verden bør være, ikke virkelighetserkjennelse. Dette verdisynet er gjerne tett knyttet til identiteten din.

Faktaboks

BLI EN BEDRE KRITISK TENKER

Hvis du vil bli en bedre kritisk tenker, kan du gjøre det til en vane å se deg i speilet og stille deg selv spørsmål av denne typen:

❱ Forholder det seg virkelig slik jeg tror det gjør?

❱ Må jeg justere oppfatningene mine på dette punktet?

❱ Hva støttes av de beste argumentene? Er det oppfatningene mine?

❱ Er jeg villig til å endre mening hvis jeg innser at jeg har tatt feil?

Når vi har bestemt oss for et verdisyn, eller hvis vi knytter en spesiell virkelighetsbeskrivelse tett opp til identiteten vår, påvirker det måten vi opplever verden på. Vi ser gjerne bare det vi vil se. Det er en viktig årsak til mange av de mentale feilkoblingene Human-Etisk Forbund setter søkelys på i «Er du sikker på det?»-kampanjen.

I dag ser vi dessverre urovekkende tegn til at identiteten vår, og våre grunnleggende gruppetilhørigheter og verdiholdninger, i stadig større grad styrer hvordan vi oppfatter virkeligheten. Igjen er USA et godt eksempel. I møtet med slikt kan det passe å avslutte med et lite sitat fra en av filmene som slippes i forbindelse med HEF-kampanjen i høst. I filmen heter det som følger (og ja, det er nesten en liten humanistisk bønn):

«Tenk om vi kunne greie å bryte båndet mellom den vi er, og det vi mener og tror på. Tenk om vi greide å nullstille oss og heller følge de beste argumentene – uansett hvor de leder.»

Sjekk ut HEFs kampanje Er du sikker på det?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...