Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre

«Samfunnet har endret seg mye både i en sekulær og flerkulturell retning på de 60 årene siden Human-Etisk Forbund ble stiftet. I årene som kommer vil vi se et økende skille mellom stat og folke- (stats-)kirka, samtidig som religion vil bety stadig mindre for et flertall av oss. Samtidig vil mangfoldet blant tros- og livssynsamfunnene øke.

Hvordan tros- og livssynssamfunnene skal finansieres i fremtiden vil bli en av de store diskusjonstemaene i årene som kommer, og det er min vurdering at disse vil få et betydelig større ansvar for dette selv. I diskusjonen om fremtidig finansieringsform må Opplysningsvesenets fonds verdier inngå. Valg av framtidig finansieringsmodell for tros- og livssynssamfunnene vil i stor grad legge premissene for disses plass i samfunnet framover.

Som en stor livssynsaktør vil det forventes at vi engasjerer oss i stadig flere av de etiske debattene i samfunnet, for eksempel knyttet til miljø, klima og ressursfordeling. Barns selvstendige rettigheter vil få en større plass i den offentlige debatten framover. Dette så vi blant annet i ordskiftet knyttet til rituell omskjæring av gutter. For Human-Etisk Forbund vil dette være positivt blant annet knyttet til religionenes plass i barnehage og skole.

Human-Etisk Forbund er en stor seremonileverandør. Dette vil fortsette i årene som kommer, og stadig flere vil velge humanistiske seremonier. Dette vil kreve at vi må videreføre innsatsen med å øke kapasitet og kvalitet. Dette igjen krever engasjerte og kompetente tillitsvalgte og frivillige i vitale lokal- og fylkeslag. Satsing på utvikling av organisasjonen og opplæring vil derfor måtte prioriteres enda sterkere framover.

Utfordringer knyttet til tros- og ytringsfrihetens kår rundt omkring i verden vil stå på agendaen i årene som kommer. Dette vil kreve både streke og kompetente nasjonale og internasjonale humanistorganisasjoner. Internasjonalt vil derfor Human-Etisk Forbund måtte spille en større og tydeligere rolle. Vi er det desidert største medlemmet i International Humanist and Etichal Union (IHEU) og European Humanist Federation (EHF). Våre erfaringer og kunnskap knyttet til å bygge opp og drifte en stor humanistorganisasjon, er og vil i stadig økende grad, bli etterspurt internasjonalt.

Jeg ser for meg at tros- og livssynssamfunnene vil få et økende ansvar for å finansiere seg selv. Samtidig ønsker våre medlemmer og andre aktører rundt oss at vi skal delta i de store samfunnsmessige etiske debattene. Jeg ser at det kan bli et misforhold mellom dette, og det betyr at vi i større grad enn tidligere kanskje må vurdere hva vi skal engasjere oss i.»

Helene Kleppestø, fylkesleder i Hordaland og tidligere leder i Humanistisk Ungdom

«Vi har gjort mye disse 60 årene. En utfordring de neste årene er å prioritere hva vi ønsker å jobbe med. Vi har gleden av å stadig representere flere medlemmer, utfordringen her er at det er meningene og synspunktene til flere og flere ønskes hørt. Jeg mener vi må holde oss til kjernesakene våre.

Å verne om menneskerettighetene og kritisk tenkning er noe av det viktigste vi jobber med. Jeg ønsker at Human- Etisk Forbund fortsetter å vokse, og jeg mener det er lurt at vi er enda mer tydelig på hva vi mener og viser det gjennom hva vi jobber med og uttaler oss om.»

Christian Lomsdalen, aktivt lokallagsmedlem med en rekke ulike verv og aktiv lærer i religionsfagdebatten

«Den største utfordring for Human- Etisk Forbund (HEF) de neste 10 årene er todelt, slik jeg ser det.

Den første utfordringen er at jeg frykter at HEF kan bli offer for sin egen suksess, gjennom at forbundet stadig vekk vinner små eller større seire. Dette vil øke oppmerksomheten om forbundet, det vil øke trykket mot forbundet og det vil nok dessverre ikke dempe (det feilaktige) inntrykket mange har av at forbundet er motstandere av kristendommen og de kristne.

Den andre utfordringen jeg ser er en potensiell utfordring, som i større grad kan unngås. Det er viktig at Human- Etisk Forbund står imot det interne og det eksterne presset om å bli en antimuslimsk organisasjon. Det er viktig at Human-Etisk Forbund fortsetter å holde menneskerettighetsfanen høyt, inkludert trosfriheten, også for muslimer. Selvfølgelig samtidig som vi kritiserer praksiser som diskriminerer enkeltmennesker.

Begge disse utfordringene er det mulig å gjøre noe med. God kommunikasjon, tydelig fokus på menneskerettighetene og prinsippfasthet selv der hvor det koster oss noe er nøkkelordene.»

Morten Horn, passivt, men hyperaktivt, enkeltmedlem. Barnebarn av Kristian Horn

«Sekulariseringen av Norge skyter fart. Likevel beholder kirken sitt klamme grep om offentligheten. Mange snakker om det ‘livssynsåpne samfunn’, definert som et samfunn der religionene har en framskutt og sterkt synlig rolle. Jeg tror det er feil vei å gå – i et slikt «høyrøstet» livssynsåpent samfunn vil befolkningen segregeres etter de ulike livssyn.

Fredelig sameksistens får bedre kår dersom vi framelsker en livssynsnøytral offentlighet, der alle mennesker kan møtes på like fot og i fellesskap rundt våre grunnleggende, allmennmenneskelige verdier. Bare slik kan vi få et ekte livssynsåpent samfunn, der folk kan bli respektert og likebehandlet, uansett hvilket livssyn man måtte ha. Religion og livssyn er noe vi selv har, personlig og i vår lille gruppe – dette er noe som primært hører privatlivet til.

Human-Etisk Forbund (HEF) bør kjempe for en livssynsnøytral offentlighet, og jeg tror faktisk vi i økende grad har befolkningen på vår side i så måte. Utfordringen for oss i HEF blir i så fall å klare å løfte fram viktige humanistiske kjerneverdier, slik at det post-religiøse samfunnet ikke blir et samfunn uten verdier og normer.

Fravær av utdaterte kristelige restriksjoner behøver ikke bety et grenseløst, hemningsløst samfunn. Varsomhet og omsorg for de aller svakeste, fornuftig bruk av ny teknologi, respekt for menneskenes behov for fellesskap – dette er humanistiske verdier som vi må sikre at ikke skylles ut med badevannet».

Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Ved HEFs 60-års jubileum bør forbundet fokusere på hvordan det kan bidra til å påvirke den større debatten som samfunnsetikk. Her ligger mange utfordringer i møte med vår tids livssynsmangfold og kulturelle pluralisme.

Humanismen, basert på respekt for og forsvar for menneskeverdet og med menneskerettighetene som en etisk kjerne, kan bidra konstruktivt i dette landskapet. Det innebærer at HEF må bli enda mer synlig i debatten på mange områder. Ikke minst handler det om migrasjons-, flyktning- og asyldebatten. Det er ingen grunn til at HEF skal være mindre synlig - eller mindre kontroversiell - enn Den norske kirke.

Samtidig må HEF være tydelig i sin kritikk av religiøst legitimerte diskriminerende holdninger. Ved å være tydelig i forsvaret for livssynsfriheten kan forbundet også være skarp i sin kritikk av overgrep begått i religioners navn.

Mer konkret kan og må HEF vurdere sin pengebruk. Forbundet er velstående og tidligere ga det mening å skulle spare penger til eget hus. Dette er ikke en særlig aktuell problemstilling i dag. Derfor bør forbundet bruke pengene det nå har i banken. Det finnes mange aktiviteter midlene kan fordeles på: åpne møter, seminarer og diskusjoner over hele landet; styrking av Humanist forlags aktiviteter; videre oppgradering av seremoniene.

Selvsagt bør man lage en godt gjennomarbeidet plan for en slik satsing, gjerne diskutert i hele organisasjonen og vedtatt på landsmøtet.

Arnlaug Skjæveland, leder i Humanistisk Ungdom

Jeg tror at HEF kommer til å tape mye på at mange av kjernesakene etter hvert blir vunnet, som statskirke, kirkens medlemsrot og skolegudstjenester. HEF må derfor gjøre seg relevant på andre områder som omhandler livssyn, menneskeverd, etikk og kritisk tenkning.

Når staten blir sekulær vil ikke interessen for en organisasjon som jobber for en sekulær stat være stor.

HEF må tilby medlemmene sine noe. Når den politiske delen av HEF blir mindre relevant, må livssynsdelen komme frem. Både lokalt og nasjonalt er det rom for møteplasser hvor man kan diskutere, filosofere og være sosial.

Jeg tror ikke det er å treffe likesinnede som blir det viktigste, men at HEF kan tilby en plattform for diskusjon, undring og faglig påfyll som det finnes få av i resten av samfunnet. Mange som ønsker å engasjere seg i HEF møter valget mellom seremoniarbeid og styrearbeid.

Det må komme tydeligere frem at det er mye annet interessant man kan bidra med i HEF.

Line Mørch, fylkesleder i Aust-Agder

De viktigste oppgavene er å få fullt gjennomslag for våre sentrale saker innen livssynslikestilling: Skille stat/kirke, fjerne kristne formålsparagrafer (både de formelle og de uformelle), minske kirkens/de kristnes uforholdsmessige store makt i samfunnet.

Vi skal være en organisasjon med klare standpunkter her.

Samtidig skal vi øke forståelsen blant folk om at vi er en seriøs organisasjon som gir et positivt bidrag til samfunnet. Det gjøres først og fremst gjennom alle våre seremonier, men vi skal også gi medlemstilbud til alle dem som befinner seg "mellom" seremoniene.

HEF bør være et møtested der medlemmene får bekreftet at humanisme er et positivt, verdig livssyn man godt kan leve med.

Marie Edin Solheim, fylkesleder i Hedmark og medlem i hovedstyret

Jeg tenker at det viktigste blir å holde dialogen gående med de vi ikke er enige med og de vi er enige med. Polariseringen når det gjelder livssyn i vårt samfunn og i verden vil øke tror jeg, samtidig som flere velger å ikke ta stilling gjennom medlemskap i organisasjoner.

Bevegelser knyttet opp mot saker og hendelser vil bli arenaer der HEF bør synes og høres.

Samtidig er det viktig at livssynet ikke blir tannløst og at kritikken mot overgrep og undertrykking i religion og livssynets navn fortsetter. Jeg mener det internasjonale arbeidet med å styrke humanismen som livssyn i verden bør bli viktig. Vi må velge våre kamper og søke samarbeid.

Øystein Garnes Brun, aktiv i Bergen lokallag og varamedlem i hovedstyret

For å møte fremtidens samfunn på en god måte må det etter min mening etableres en solid livssynspolitisk plattform i Norge som legger til rette for tro og livssyn på en likeverdig måte. På alle nivå i samfunnet.

Dessverre er det fremdeles mye å gripe fatt i her på berget, særlig hva gjelder religiøse privilegier, ulike former for diskriminering og praksis som utfordrer grunnleggende menneskeretter. For å lykkes med dette prosjektet mener jeg det er særlig viktig å arbeide for en inkluderende og samlende kunnskapsskole der kritisk tenkning er sentralt.

For de aller fleste barn representerer skolen det første og kanskje viktigste møte med norsk samfunnsliv. Skolens er derfor særdeles toneangivende hva gjelder fremtidens generasjoner sin holdning til og anvendelse av kunnskap, utvikling av sosial kompetanse og holdninger til sine omgivelser generelt.

Derfor mener jeg det er fundamentalt viktig å arbeide for en offentlig skole som er gjennomgående kunnskapsbasert og har en grunnleggende nøytral holdning til religion og livssyn – en skole som dyrker frem fellesskap og sameksistens fremfor ulikheter og motsetninger.

Dette mener jeg gir de beste forutsetninger for en god samfunnsutvikling i møte med et stadig mer mangfoldig samfunn.

Å bidra til en inkluderende og samlende kunnskapsskole er etter min meining det viktigste, og kanskje mest avgjørende, samfunnsoppdraget Human-Etisk Forbund har de neste ti årene. Det er tross alt våre barn som skal bringe verden videre.

Reidar Einarsen, styremedlem i Tønsberg HEF

For meg vil de viktigste utfordringene til HEF i neste 10 år være:

• Livssynsundervisning i skolen. Faget må være tilpasset dagens samfunn og ikke være et kristendomsfag.
• Seremonier. Vi vil se en økt etterspørsel etter våre seremonier. Det blir viktig å sikre oppnådd kvalitet. Uavhengig av tros- og livssyn skal våre seremonier være der ikke bare for de som benytter den, men også for de som er gjester og møter HEF for første gang.
• Livssynsnøytrale seremonirom. Dette er langsiktig arbeid som er godt begynt og arbeidet med å informere politikere må fortsette. Det bør ha høy prioritet.
• Livssynspolitikk. Viktig at HEF fortsetter å fremme de saker som er meddelt i høringssvaret til saken om skille mellom stat og kirke. Det må bli fullt skille, også økonomisk.
• Religionskritikk. HEF må fortsette å kritisere religioner når deres syn er i motstrid til våre verdier. (for eksempel når det gjelder likestilling, omskjæring og synet på homofili)

Kari Vigeland, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Vi står nå overfor en verden truet av overbefolkning, miljøødeleggelser og klimatrusler, krig og terror, og en flyktningestrøm som kan karakteriseres som en ny folkevandring.

Religion utgjør en vesentlig del av bakgrunnen for disse trusler. Religion brukes til å legitimere krig og terror. Religionenes patriarkalske holdninger må også sees i sammenheng med den overbefolkning som nå truer vår planet. Forbud mot bruk av prevensjon hindrer kvinner i å ta kontroll over egen reproduksjon, og derved også i å fullføre utdanning og komme seg ut av den fattigdommen de lever under i mange utviklingsland (et av FNs tusenårsmål). Dette medfører også at barn settes til verden for å gå sultedøden i møte.

Konsekvensetikken står sentralt i humanetikken. Slike konsekvenser av religion bør være en utfordring for HEF å sette søkelyset på. Krenkelse av menneskerettigheter skal ikke godtas bare fordi de bærer merkelappen religion. Barn og unge som utsettes for religiøs indoktrinering uten alternativ kunnskap har i realiteten ingen religionsfrihet. Selv om trosinnholdet vil anses som «hellig» må fatale konsekvenser av trosutøvelsen som også rammer andre enn de troende, kritiseres og motarbeides.

Min oppfordring er at HEF styrker sin religionskritiske profil.

Anders Garbom Backe, nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre og tidligere leder i Humanistisk Ungdom

HEF har i 60 år frontet likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Vi har kommet veldig langt, men har fortsatt mye å gjøre.

Spørsmål om tydeligere skille mellom stat og kirke, felles livssynslov og ny finansieringsordning står nå på den politiske dagsorden. Slik politikerne håndterer saken, er det likevel lite som tyder på at vi nå kommer i mål – spesielt uten en inkluderende Grunnlov.

Likevel må vi utnytte enhver mulighet til å øke tempoet i retning mer likebehandling og mindre særbehandling. Samfunnet blir bare mer mangfoldig, og vi trenger noe felles å samles om. Én religion vil aldri samle alle nordmenn. Det kan derimot demokrati og menneskerettigheter.

Vårt gode arbeid fører til stadig flere medlemmer. Samtidig er den gruppen som vokser mest i samfunnet de som ikke er medlem noe sted. Vi vet mange flere enn våre 85.000 står det humanistiske livssyn nærmest. Kanskje er likegyldigheten en av våre større utfordringer.

I et mer sekularisert samfunn, må vi jobbe med å bevisstgjøre folk om deres eget livssyn. Vi må ikke være redde for å kommunisere verdien av være medlem av et livssynsfellesskap – ikke minst til våre konfirmanter, hvor mange også tror de automatisk blir medlem.

Når våre kamper er vunnet, er vi avhengig av å ha styrket vår møteplass: Både internt, som fellesskap og sted å praktisere sitt livssyn, og eksternt, som en viktig debattarena i samfunnet. Der er ikke kapasiteten god nok i dag. Også derfor, må vi tørre å stille oss spørsmålet hva vi skal prioritere.

Magne Kvalbein, styremedlem i Hedmark HEF

De neste ti årene bør Human-Etisk Forbund jobbe med:

• Å få endret KRLE-faget til å bli et samlende for grunnskolen, hvor etiske spørsmål blir belyst jevnt ut fra ulike livssyn, filosofiske systemer og religioner i det norske samfunnet og verden for øvrig. Intet livssyn bør ha “kvoteordninger” slik det er i dag. Faget bør kort og godt hete “Livssyn og etikk” og ha som mål å sette elevene i stand til kritisk og selvstendig tenkning om etiske valg og moralspørsmål.
• Å heve innsatsen blant medlemmene for å få gjennomslag for at det offentlige i langt høyere grad skal ivareta livssynsåpne seremonilokaler for gravferd. I tilknytning til dette arbeide for at gravferdsloven endres og åpne for en livssynsåpen offentlig gravplassforvaltnng – i motsetning til idag hvor kun medlemmer av Den norske kirke har forvaltningsrett gjennom de kirkelige fellesrådene – med mindre ansvaret overføres helt og fullt til kommunene.