Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Humanisme er et ikke-religiøst livssyn
Publisert 5.2.2007
31. januar stiftet humanistiske sosialdemokrater i Englands Labour Party sin egen organisasjon. Stiftelsesmøtet ble holdt i Parlam...
31. januar stiftet humanistiske sosialdemokrater i Englands Labour Party sin egen organisasjon. Stiftelsesmøtet ble holdt i Parlamentet. Organisasjonen har allerede sin egen hjemmeside på Internett, med spennende bidrag av "humanister og andre med et verdslig livssyn", som web-redaktøren skriver.
Jeg antar at Humanistiske sosialdemokrater i Norge vil opprette kontakt med sine britiske meningsfeller, eventuelt også med andre grupper med samme agenda i et Europa hvor religiøse grupperinger nå søker forkjørsrett for sitt livssyn både i partiprogram og i nasjonal og overnasjonal lovgivning.
Det humanistiske livssyn er i seg selv hverken sosialdemokratisk, liberalistisk eller "konservativt", men det kan inspirere til rasjonelle og humane programposter i alle partier. Humanismen er nemlig et verdslig livssyn. Det er livet her og nå og verden vi lever i som er humanismens arena. Humanistene i det britiske arbeiderpartiet definerer sitt livssyn slik: "Humanismen er troen på at vi kan leve gode liv uten religion eller overtro."
Det er denne sekulære og rasjonelle agenda som har fått kristne ledere på alle kontinenter til å distansere seg fra humanismen. En del idehistorikere og liberale kristne mener at det er Human-Etisk Forbund som har "funnet på" å bruke humanisme som en ikke-religiøs betegnelse, og ser bort fra at internasjonale størrelser som Karl Marx og Jean Paul Sartre skrev om humanismen som et sekulært livssyn lenge før Human-Etisk Forbund ble stiftet.
Man kan unnskylde at de som nå grunnløst anklager Human-Etisk Forbund for "begreps-tyveri" ikke kjenner 1800-talls- filosofer som tyskeren Arnold Ruge, dansken Gabriel Sibbern eller Det Humanistiske Manifest fra 1933 (signert av flere av USAs fremste tenkere). Men det lite rosverdig å la sin egen kunnskapsløshet bidra til fornektelse av andres livsynsidentitet.
Det er vanskelig å akseptere at man i Norge først og fremst må gå til de internasjonalt orienterte frikirkene og andre som kaller seg "personlig kristne", for å få respekt og anerkjennelse for at humanisme også er et livssyn. (Som riktignok i deres øyne er en tragisk villfarelse, noe som er kommet til uttrykk i en lang rekke skrifter om humanismen.)
Human-Etisk Forbund har aldri protestert mot at akademikere, humanitære organisasjoner eller kristne bruker humanisme som betegnelse på visse fag, tradisjoner eller holdninger. Etter at selve ordet humanisme stod på trykk første gang i 1808, er det uten tvil blitt brukt på ulikt vis. Men millioner av mennesker rundt i verden har valgt ordet som navnet på sitt livssyn - i samsvar med den definisjon som er mest vanlig i internasjonale ordbøker og leksika.
Nicolas Walter, som har skrevet den eneste språkhistoriske utredning om ordet humanisme, konkluderer slik: "In the end Humanism became the generic term for the whole freethought movement" (London 1997). Human-Etisk Forbund er en del av denne "fritenkerbevegelsen", og vi er stolte av vårt familienavn, humanisme. At deler av den europeiske arbeiderbevegelse nå bekrefter denne forståelse, burde være en tankevekker for mange.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Tredjepartsaktører
Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.