- Vi er redde for at forliket vil tolkes som en fortsatt støtte til skolegudstjenester og annen kristen misjonering i skolen, sier Lars-Petter Helgestad, leder i Humanistisk Ungdom.

Humanistisk Ungdom er ikke fornøyd med det partiene på Stortinget har blitt enig om.

- Hvilken praktisk forskjell vil dette gjøre for elevene på landets skoler, spør Helgestad i en pressemelding.

Fortsatt kristent formål

Ha mener at formuleringene i den nye paragrafen dessverre fokuserer alt for mye på historisk arv, og ikke på dagens samfunn.

- Det nye formålet er ekskluderende for elever som ikke regner seg som kristne, og det er dessverre utydelig og åpent for tolkning fra mange ulike kanter, sier Helgestad oppgitt.

Han understreker at Danmark, Sverige og Finland ikke har religiøse formål for sine offentlige skoler.

Andre ungdomsorganisasjoner protesterer også. Elevorganisasjonen melder at de "ikke stiller seg bak den nye formålsparagrafen".