Hijab i politiet = snikislamisering, i følge Siv Jensen. Hijab = omskjæring og tvangsekteskap, i følge Karita Bekkemellem. Under Frps landsmøte slo Per Sandberg fast at foreldre til småjenter med hijab kommer til å bli sendt ut av landet hvis partiet kommer i regjering. Jeg prøver å komme til enighet med meg selv om disse hijabgreiene. Alle de ulike personlighetene mine fikk mikrofonen etter tur. Her er referatet.

Nihilist-Ida:
Hijab? Åværsåsnilla. Det er bare en duk noen jenter som tror på Allah føler de må ha på hodet. De kan delta i OL i kunstløp med burka på så mye de vil for meg. De kan leke spøkelseskladda så mye de orker. Det er bare tekstil, et symbol som betyr masse for dem og ikke en skit for meg. Jeg driter i duken deres. Jeg bryr meg ikke. Om én politiberte vil ha duk under hatten, så gjerne for meg. Hun kan godt ha løsbart og lederhosen også for alt jeg bryr meg. Lurer på hvordan konservative, muslimske transvestitter ser ut? Haha, hva om Great Garlic Girls gjorde et niquabshow? Ja til transer i hijab! Der tror jeg du har standpunktet mitt, gitt.

Sosiolog-Ida:
Hijab? Det finnes ikke én hijab. Hege Storhaug og Per Sandberg snakker om hijab som et slags evig symbol med nøyaktig samme innhold, uavhengig av kontekst. Hijab pålagt av prestestyre i Iran er ganske annerledes enn hijaben til en nyfrelst, norsk muslim. For noen handler hijab om forholdet til Allah, for noen handler det mest om en identitet som kvinne, og for noen handler det om å vise fingeren til Frp. Utdannet, økonomisk uavhengig dame med hijab er ikke det samme som bitteliten jentunge i hijab. Samme innpakning, ulikt innhold. Korset rundt halsen på hip-hop-artisten betyr noe annet enn korset rundt halsen på Ludvig Nessa. Samme ting kan kjennes undertrykkende for noen og frigjørende for noen andre. Go figure.

Feminist-Ida:
Hijab? Skeptisk. Veldig skeptisk. Hijaben er bygget på prinsippet om at jenter må ta ansvar for gutters seksualitet ved å dekke seg til. Ærbare, muslimske kvinner skal dekke seg til for å ikke friste menn. Dét spørsmålet har jeg lyst til å diskutere med moderne, muslimske damer i Norge. Smarte, høyt utdannede norske muslimer er ikke tvunget til å gå med hijab, men det gjør ikke symbolikken i plagget mindre problematisk. "Hvorfor er det at menn blir tiltrukket av deg ditt ansvar og ikke mannens? Burde ikke han gått med bind for øynene hvis han ikke skulle kikke? Hallo?"

Humanist-Ida:
Hijab? Menneskerettighetene gir folk religionsfrihet og frihet til å utøve religionen sin som de ønsker. Jeg er for moskéer, muslimske gravplasser, imamutdanning, muslimske privatskoler og halalmat i fengsler og på Rema slik vi har kirker, kristne gravplasser, Menighetsfakultetet, kristne privatskoler og fridager basert på kristne høytider. Å bruke hijab er en del av religionsfriheten. Vi kan kritisere islam, men vi skal også forsvare folk sin rett til å være praktiserende muslimer.

Militant ateist-Ida:
Hijab? Hijab suger. Islam suger. All religion suger. En bok skrevet av en gammel araber på syre gjør at massevis av unge jenter går med skaut på idag. Det er ingen rasjonell grunn til å tro at det sitter en Gud i skyene og insisterer på at du skal dekke til håret. Samtidig er det ingen vits i å bruke masse krefter på å diskutere skautet som fenomen. Vi må gå til roten av problemet: At folk tror på ting som ikke kan bevises, og ofte er enkle å motbevise.

Post kolonialist-Ida:
Hijab? En avsporing i debatten om integrering og islamofobi. Hijab er blitt symbolet på "ikke-vestlig" og på alt som er dårlig med islam for Hege Storhaug med venner. Vips, så er hijab synonymt med omskjæring, tvangsekteskap og steining av homofile. Det hjelper hverken på kampen mot omskjæring eller den berømmelige integreringen. Hijab blir omgjort til et symbol på at du ikke er norsk, en synlig silingsmekanisme. Jenter som snakker norsk, har utdannelse fra Norge og jobber i Norge blir ikke norske hvis de bruker hijab. Det skumleste med hijabdebatten er hva vi ser på som norsk og hva som oppleves som en trussel for "norske verdier".

Fashion-Ida:
Hijab? That's so hot! Jeg lurer på når trenden når Europa? Jeg så forresten en russejente med knall rosa pirate-bay-hijab i går. Såå gjennomført stilfuck, da!

Raddis-Ida:
Hijab? Det mest problematiske er at alle som skal mene noe negativt om hijab definerer seg som djerve, modige og politisk ukorrekte, at de tar bladet fra munnen for å snakke Roma midt i mot. Hvis noen kritiserer dem, er de ikke bare naive, blinde, tilhengere av overgrep og løper ærend for terrorister: De vil legge lokk på viktige utspill i debatten og er mot ytringsfrihet. De gjør det å være politisk ukorrekt til å være mer belastende enn å tilhøre minoriteten de angriper. Retorisk forsvarer Hege Storhaug og Nina Karin Monsen seg på samme måte.

--------

Sånn. Slik går debatten i hodet mitt. Da håper jeg alle dere som driver og inviterer meg til facebookgrupper med navn som "Ja til hijab", "Nei til hijab!", "Nei til brenning av hijab!" og "Heia hijabbrenning!" kan ta dere en bolle. Jeg melder meg ut.

Jeg lurer på når det å slåss mot et religiøst symbol ble det samme som å slåss mot vold mot kvinner, når det å slåss mot den ene dama som brant hijaben sin ble det samme som å slåss mot rasisme. Jeg lurer på når vi ble så tette i pappen at et religiøst symbol fra en Islam må ha en, evig betydning for alle som bruker det, mens vi aksepterer at merkelappen "kristen" rommer både Paven, Carola, Børre Knudsen, Gunnar Stålseth og Barack Obama.

Det betyr ikke at islam er fri for undertrykkende mekanismer eller at vi ikke har utfordringer i integreringspolitikken. Jeg bare nekter å godta konstruksjonen "hijab" = "islamifisering" = ytringsfrihet og demokrati i dass. På samme måte nekter jeg å godta at alle som uttaler seg krasst om islam må bekjempes med slagordet "Til kamp mot all rasisme". Jeg nekter å "velge side". Det er en fordumming av debatten, og det skaper et statisk fiendebilde som hindrer dialog.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook