Fredrik Heffermehl er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og profilert fredsaktivist gjennom mange år. For rundt ett år siden ga Heffermehl ut boka Nobels vilje, der han kritiserer Den norske Nobelkomiteen for å bryte med Alfred Nobels testamente.

Heffermehl synes for eksempel ikke skogplanting (Wangari Maathai), miljøaktivisme (Al Gore) eller mikrokreditt (Muhammad Yunus) er ting som tilfredsstiller Nobels krav om å jobbe for "nationenes forbrødring", "reduksjon eller avskaffelse av stående hærer" eller "avholdelse av fredskongresser", som det heter i Nobels testamente.

Når det gjelder tildelingen av fredsprisen til USAs president Barack Obama, så synes han også denne er uholdbar. Obama er ingen "fredsforkjemper" ut fra det Nobel mente med ordet.

- Komiteen kunne ha vært nærmest immun mot kritikk om den hadde satset alt på å vekke folk til å se alvoret i atomtrusselen. Obama fikk nettopp i stand et enstemmig vedtak i FNs sikkerhetsråd om å starte arbeidet med å få fjernet alle atomvåpen i verden. Hvis fredsprisen hadde blitt begrunnet i Obamas innsats for å få fjernet atomvåpen, kunne bruddet på testamentet vært forsvart som en slags nødrettshandling, mener Heffermehl.

Greit å belønne håp

Han er ikke nødvendigvis enig med de som mener det er "alt for tidlig" å gi prisen til Obama.

- Nobel ville forebygge, og for ham var det for sent og for dårlig å rykke ut og lindre lidelsene når krigene var i gang. Dette kan peke mot å oppmuntre de tidlige tilløp og å belønne de håpefulle ansatser. Dessuten har Obama utrettet atskillig, sier Heffermehl.

Selv om komiteen i 2009 endelig er tilbake på riktig fotballbane, de store tema i internasjonal politikk, har den ikke funnet en person på riktig lag. Komiteen skjønner ikke hva Nobel ville, mener Heffermehl.

- Det som teller er hva Nobel selv la i ordet "forbrødring". Hans visjon var å endre verden, få til en slik endring i statenes relasjoner at det kunne bli mulig å "redusere eller avskaffe" nasjonale militærvesen. I dag er verden så gjennomsyret av det motsatte, militarisme, frykt og opprustning, at folk flest knapt er i stand til å se en slik verden for seg. Det greier heller ikke Obama, konstaterer Heffermehl.

Han er likevel storfornøyd med at både komiteen og mediene i 2009 endelig har begynt og skjønne betydningen av hva Nobel egentlig mente og ønsket da han etablerte fredsprisen.

- Det er ingen tvil om at denne diskusjonen er et resultat av min bok Nobels vilje, sier Heffermehl.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook