- Jeg synes vi er godt synlige, jeg synes vi har vært med, sier Leonid Rødsten (57), nestleder i Hovedstyret, og styremedlem i lokallaget i Dønna.

- Nå har vi jo vært heldige det siste året, i og med at vi har hatt flere av våre kjernesaker med i debatten. I tillegg har det vært diskusjoner rundt slike personer som Snåsamannen og denne legen som stopper blod med bønn, som positivt har bidratt til at vi blir trukket inn i debatter også. Men i debatten rundt statskirken og kristen formålsparagraf i skole og barnehage, der har vi gått på to alvorlige smeller i to veldig viktige saker for mange av våre medlemmer. Så synligheten synes jeg ikke vi skal klage på, det er bare resultatet av den vi har veldig stor grunn til å klage på.

Alle delegatene Fritanke.no snakket med, la vekt på at HEF burde være en mer selvfølgelig samtalepartner i tros- og livssynsdebatter. Alle var inne på det, men det var Tove Brekken (33) fylkesleder i Sør-Trøndelag som poengterte en praktisk grunn til at HEF ikke er synlig nok i debatter over hele landet:

- Organisasjonen har varierende kontakt mellom de ulike leddene, og varierende ressurser fordelt i de ulike leddene. Vi har en pressesjef som sitter i Oslo. Men det er viktig at synligheten vi har i Oslo blir noe vi kan få til i hele landet, med lokallag og fylkeslag Og når jeg nevner lokallagene, så tror jeg det kan være lurt at vi som organisasjon utvikler strategier og noen gode metoder som gjør at det er lettere for tillitsvalgte på fylkeskontorene å gjøre seg synlige.

Dette er en erfaring Vestvold deler.

- Det vi kanskje savner på lokalt plan, må jo være det lille, smarte presseskrivet som man kan modifisere og sende til lokalaviser og liknende. Det vil gjøre det enklere å være synlige og utadrettede. Vi er jo ikke informasjonsmedarbeidere, så i den sammenhengen hadde det vært greit om vi fikk mer informasjon fra Hovedstyret.

- Hva er de viktigste utfordringene HEF står overfor i dag?

- Den største utfordringen er som den alltid har vært; rive ned hegemoniet og dominansen til statskirka. Det er ikke uten grunn at vi har den posisjonen vi har i Norge, i motsetning til, ja faktisk alle andre land. Den styrken HEF har skyldes det spesielle statskirkesystemet og kristne formålsparagrafer, forklarer nestleder Rødsten.

- Jeg synes jo forholdene Frankrike, eller det vi har sett av utslag der, i praktisering av en sekulær stat, den er vanskelig for nordmenn flest å svelge. Jeg kan leve godt med den, men jeg tror den er vanskelig å svelge for folk flest.

Liker ikke den franske modellen

Rolf Kristians Røsaak (44), styreleder i Forum for tro og livssyn, og tidligere fylkesleder og organisasjonssekretær i Vest- Agder, synes også at den franske modellen er vanskelig å svelge.

- Slik jeg oppfatter den modellen har den brakt mer ulykke enn lykke med seg. Jeg har tro på den norske linja, med å møte hverandre, med å være rausest mulig, romsligst mulig og legge til rette for en dialoglinje der man søker å forstå og bli forstått. En sekulær stat kan jo lett være en stat som likestiller livssyn, noe jeg helt klart mener er mest sympatisk.

Røssaaks utgangspunkt er i tråd med hva de andre delegatene mener om temaet.
I diskusjonen om den norske kirke som del av samfunnsapparatet, er kirkens posisjon i skoleverket et tema flere av delegatene er opptatt av. Dette er fortsatt blant de viktigste temaene. Rødsten er tydelig på at dette er en kampsak for ham.

- Skille av barn i livssynsspørsmål er en uting. Stortinget synes jo det selv. De gikk jo til det skrittet at de vedtok at konfirmasjonsundervisningen ikke kunne legges til skoletida. Men de understreket at i noen deler av landet må de få lov til å gjøre det. Og det er i de delene av landet der det er verst å stikke seg ut i livssynsspørsmål. Stortinget mener at det er en uting, men paragraf 36 i kirkeloven gjør det mulig å fortsette med dette skillet i deler av landet, sier Rødsten

Vestvold deler denne oppfatningen.

- Vi må få endret læreverket og læreplanene- for barn og unge er en gruppe vi må jobbe for.

Bør ikke bli for opptatt av gravferdsmusikk

- "Beskyldningen om at HEF er eller er i ferd med å bli en sekt så vidt vanlig at det kan være grunn til å se nærmere på den", skrev Lars Gule og Arnfinn Pettersen i Fri tanke i 2005. Hvordan mener du HEF kan unngå å bli oppfattet på denne måten?

Robert Rustad, medlem av Navneutvalget, Korutvalget og tidligere styremedlem i Oslo fylkeslag, oppfatter ikke HEF på den måten, men ser hvorfor noen bruker sammenlikningen.

- Det tror jeg henger sammen med at HEF i sin streben for livssynslikhet i svært stor grad uttrykker seg på samme måte som en del andre livssynssamfunn. Og da er det veldig lett for andre å oppfatte oss som noen som tror på noe, bare det er annerledes enn gudstro. Da er sektbegrepet svært nærliggende. Så bildet vi bidrar til å skape av vår egen organisasjon kan misforstås av andre til å være en trosbevegelse som bare er basert på et annet trosgrunnlag. Det synes jeg er knyttet opp mot seremonigjennomføringene. Det er en fare for at vi kan utvikle oss i en retning der vi blir et avgrenset trossamfunn og ikke en bevegelse som skal jobbe for livssynslikhet. Men jeg oppfatter ikke at HEF er der. Og jeg vil gjerne være med gjerne være med på å jobbe for at vi ikke skal havne der.

- Hva kan vi gjøre for ikke å komme dit?

- Det er små ting. Og samtidig har de store konsekvenser. Når gravferdstalere i HEF blir opptatt av hva som er passende og ikke passende musikk i en gravferd, er vi på vei til å bli en sekt. Når vi ikke tar menneskets frie vilje og ønsker på alvor, men begynner å bestemme i menneskets liv og død i detaljer, da er det fare på ferde. Det er egentlig små ting, men samtidig er det de små tingene som kan prege en utvikling videre. Når vi begynner å sensurere det frie mennesket i slike saker, så mener jeg at vi beveger oss i feil retning, på vei mot å bli en sekt hvor ting beskrives som korrekte eller ukorrekte.

Røssaak er ikke bekymret for at forbundets utvikling går i retning av å bli en sekt, men er ikke ukjent med sammenlikningen.

- Jeg opplever jo at noen prøver å redusere oss, og si at «Jammen, dere er jo også religiøse», eller gjøre et liknende metodisk grep. Jeg tror jo at det å ha mest mulig åpen og utadrettet virksomhet, å engasjere seg mest mulig i samfunnslivet og samfunnsdebatten, det er den beste måten å møte dem som opplever oss som fæle og sneversynte.

Styreleder Åse Kleveland har dessverre ikke vært tilgjengelig for intervju til denne saken.