Medlemrotet i Den norske kirke har påført HEF flere millioner i tapt statsstøtte. HEF har bedt Sivilombudsmannen vurdere om man kan kreve erstatning for dette. I dag kom svaret, og det ble nei. - Nok et eksempel på samrøret mellom stat og kirke, sier HEFs pressesjef, Jens Brun-Pedersen.

Av Even Gran
Publisert 29.8.2006
Les hele uttalelsen fra Sivilombudsmannen (PDF, 3,1 Mb)

Human-Etisk Forbund (HEF), ba tidligere i år Sivilombudsmannen vurdere om forbundet har juridisk krav på erstatning på grunn av tapt statstøtte i mange år. Den tapte statsstøtten skyldes medlemsrotet i Den norske kirke (Dnk). Kirken har i lang tid operert med flere medlemmer enn man reelt sett har hatt.

Og hvorfor har dette ført til at HEF har tapt penger? Jo, det skyldes den litt spesielle måten statsstøtten til tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken regnes ut på. Dette skjer ved at staten først bevilger et visst beløp til Dnk, uavhengig av medlemstall. Deretter deles dette beløpet på antall kirkemedlemmer. Den summen man da får, deles så ut til tros- og livssynsorganisasjonene ganget opp med organisasjonenes medlemstall.

Jo høyere medlemstall Dnk da opererer med, jo høyrere blir delingstallet, og jo lavere blir tilskuddet til tros- og livssynsorganisasjonene pr. medlem.

HEF har regnet ut at forbundet samlet sett har tapt opp mot ti millioner kroner på dette i løpet av en tiårsperiode. Hos de andre tros- og livssynsorganisasjoner er beløpene noe mindre, fordi de har færre medlemmer.

Mener loven åpner for skjønn

Sivilombudsmann Arne Fliflet kan i sin uttalelse, datert 28.8.06, ikke se at HEF har noe krav på erstatning. Han viser til "Lov om trudomssamfunn og ymist anna", som regulerer statsstøtteordningen, og peker på at lovteksten sier at tilskuddet skal tilsvare om lag det staten har budsjettert til Dnk. Dette åpner for et skjønn, mener sivilombudsmannen, og støtter dermed Kultur- og kirkedepartementets syn på dette punktet.

HEF har tidligere protestert på denne lovtolkningen, og mener at den er i strid med de politiske intensjonene med loven. - Hensikten og intensjonen i loven er å sikre likestilling mellom tros- og livssynssamfunnene. Vi oppfatter det slik at det ikke er meningen at man skal bruke skjønn i særlig grad, skriver HEF i en av sine uttalelser i saken.

- Nok et eksempel på samrøret mellom stat og kirke
Pressesjef i HEF, Jens Brun-Pedersen, er naturlig nok misfornøyd med tilbakemeldingen fra Sivilombudsmannen.

- Her ser vi at Sivilombudsmannen mener at den sivile forvaltningen, som altså administrerer og har ansvaret for et trosamfunn som ikke holder orden på sitt medlemsarkiv, selv skal avgjøre om dem som lider av rotet, skal få kompensasjon for frarøvede midler. Bedre eksempler på hvor uheldig sammenblandingen av stat og kirke i Norge er, finnes knapt, slår Brun-Pedersen fast.

Pressesjefen trekker også parallellen til rettssakene rundt KRL-faget for noen år siden.

- Dette minner meg om tapene i de sju KRL-årene vi hadde i norsk rettsvesen, som riktignok endte med seier i FN-systemet, sier Brun-Pedersen.

- KRL-saken handlet om skolevesenets favorisering av den statlige religionen. Dommere som tilhørte det statlige trossamfunnet, ble ansett som habile. Dommere som var medlem, eller hadde familiemedlemmer som tilhørte saksøkeren, ble ansett som inhabile. I Sivilombudsmannens svar kan vi lese det samme mønsteret, sier Brun-Pedersen oppgitt.