Fra 1. januar 2018 overføres ansvaret for borgerlig vigsel fra rettsvesenet til kommunene. Endringen innebærer at ordførere, varaordførere, kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir myndighet kan gjennomføre en vigsel.

I et rundskriv til kommunene skriver Barne- og likestillingsdepartemenet blant annet:

«Lovproposisjonen har en omtale av at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. I lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler».

Tilbudet fra kommunen skal i utgangspunktet være gratis, men i rundskrivet åpnes det for at kommunens vigsler kan kreve å få dekket merkostnader om vigslingen skal skje utenom normale åpningstider, utenfor de tilegnede lokalene eller for brudefolk med tilhørighet utenfor kommunen. Det åpnes også for seremonielle tilpasninger utover den faste vigselteksten.

Det er med andre ord mye som er åpent før lovendringen trer i kraft. Fædrelandsvennen skriver blant annet at en rekke KrF-ordførere på Sørlandet er usikre på om de vil vie likekjønnende par, eller om dette skal delegeres til andre i kommunen. I Haugesund vil ordføreren ifølge lokalavisa delegere vigsel lenger ned i systemet, mens ordføreren i nabokommunen Bokn ser frem til samme oppgave.

Antall inngåtte ekteskap i Norge har sunket siden 2012. Antall vigsler i HEF-regi har imidlertid i samme periode hatt en svak vekst. I 2016 giftet 764 par seg humanistisk, mot 671 for fem år siden. Se flere tall.

– Spennende å se hvordan dette utvikler seg

Konstituert seremonisjef og vigselsrådgiver Tale Pleym i Human-Etisk forbund er avventende til hva endringene i ekteskapsloven vil ha å si for Humanistisk vigsel.

– Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, og hva slags tilbud kommunene faktisk vil gi. Det er mange ting som ikke er avklart ennå, både når det gjelder form og hvem kommunene velger å gi vigselsrett, sier Pleym.

Hun er også spent på hvordan kommunene vil informere og markedsføre det nye tilbudet ut til befolkningen.

– Kan den nye formen for borgerlige vigsel bli en konkurrent til Human-Etisk Forbund?

– Det vil jo avhenge av hvilken form vigselstilbudet får i de ulike kommunene. Kan vigslene gjøres på en lørdag og i et flott rom, for eksempel i Rådhuset, så kan det jo tenkes at flere vil velge dette. Vår erfaring er imidlertid at veldig mange vil ha bryllupet utendørs. Sier kommunene nei til det, vil det kanskje ikke spille noen rolle likevel, sier hun.

– Samtidig er vårt prinsipielle utgangspunkt, og langsiktige mål, at det blir en obligatorisk borgerlig vigsel i Norge. Det vil si at alle må innom et offentlig kontor for å gifte seg juridisk, og så kan man gå til det tros- eller livssynsamfunnet man vil for å holde den rituelle seremonien, slik det nå gjøres i mange andre europeiske land, sier Pleym.

Bakgrunnen for at HEF i sin tid søkte og fikk vigselsrett i 2004, var for øke bevisstheten om hvorfor borgerlig vigsel er viktig. Blant annet ved å vise hvordan mange trossamfunn har behandlet likekjønnet ekteskap. Pleym mener at Humanistisk vigsel i så måte har oppfylt noe av sin rolle.

Mer tid, og mer fleksibel

En humanistisk vigsel skiller seg fra borgerlig vigsel, slik den har vært praktisert ved landets tinghus, gjennom en tettere kontakt mellom vigsler og brudepar.

– Vigsleren kommer hjem til brudeparet og snakker med dem både om hvem de er, hva de ønsker seg for fremtiden og hvorfor de har valgt Humanistisk vigsel. Vi krever at en av dem er medlem. Vigsleren vil også vektlegge likeverd, gjensidig respekt og andre sider ved humanismen. På bakgrunn av samtalen skriver vigsleren en personlig tale til brudeparet, og de vil i fellesskap planlegge seremonien, forteller Pleym.

Hun forklarer videre at den vanlige gangen i en humanistisk vigsel er musikk, en inngang der paret går inn sammen eller bruden blir fulgt av sin far. Så følger et kulturelt innslag og vigslerens tale, før selve vielsen der paret undertegner vigselsdokumentet og det hele avsluttes med musikk etter endt kyss og klapping. Selve seremonien varer normalt rundt en halvtime, noe som er noe lenger enn en borgerlig vigsel på tinghuset.

– Jeg tror det enkleste for kommunene blir å kopiere det som inntil nå har blitt gjort på tinghuset. Spørsmålet er snarere hvem som får vigselsrett, og på hvilke dager det blir mulig eller ikke mulig å gifte seg, sier hun.

Per i dag har Human-Etisk Forbund rundt 150 humanistiske vigslere. Disse har alle måttet gjennomgå et kurs og intern sertifisering for så å bli offisielt godkjent som vigsler i Human-Etisk Forbund av Fylkesmannen.

Ifølge Pleym handler kurset både om at de skal få innføring i Humanistisk vigsel, men også få veiledning om det juridiske ansvaret som ligger i vigslerrollen. De aller fleste humanistiske vigsler foregår om sommeren.

Klart i november for Oslo

I Oslo kommune har det allerede vært mulig å gifte seg i Oslo Rådhus, mot betaling. Kommunen skriver på sine nettsider at vigsling fra nyttår kan skje på onsdager og fredager og vil være gratis.

Det praktiske rundt hvem som skal være vigsler og andre spørsmål om den nye ordningen er ennå ikke avklart, men rådhusforvalter Marit Jensen i Oslo kommune, kan fortelle at det jobbes med saken, og at den skal opp til behandling i Bystyret i begynnelsen av november.

Les også:

Kommunene overtar trolig ansvaret for borgerlig vigsel