Kontakt
Folk har ulike syn på hva som skjer etter døden, men de fleste vår vikar snakket med på gata i Oslo hadde hørt om Humanistisk gravferd. Foto: Ane Maus Sandvig
Onsdag denne uka sendte NRK2 et program om Humanistisk gravferd. Vi tok turen på gata i Oslo og spurte hva folk tenker om en gravferd uten gud.
Ane Maus Sandvig
Publisert: 02.11.2012 kl 11:38
Sist oppdatert: 02.11.2012 kl 11:57
Human-Etisk Forbund har lenge tilbudt Humanistisk gravferd. I en slik gravferd vektlegges den avdødes liv og person og man minnes den døde, uten at et løfte om evig liv eller andre religiøse forstillinger er inkludert. Hvert år gravlegges det om lag 700 mennesker humanistisk, mens det store flertallet velger en kristelig gravferd. Er dette fordi det humanistiske alternativet er så lite kjent eller finnes det andre grunner?
Jeg bestemte meg for å finne ut hva folk på gata tenker om gravferd, hva de tror om et liv etter døden og om de har noen tanker om humanistisk gravferd.
Alle ble stilt disse fem spørsmålene:
1. Hva forbinder du med gravferd? 2. Har du hørt om humanistisk gravferd? 3. Hva tenker du om hva som skjer etter døden? 4. Hvorfor tror du at mange som selv ikke er religiøse allikevel gravlegges kristelig? 5. Tror du at tro er viktig ved tapet av noen – er det nødvendig?
Marit Willhelmsen, en eldre dame jeg møtte på vei nedover Karl Johan, har sterke meninger om både gravferd og livssyn. Med gravferd forbinder hun sorg, død og veien videre til et neste liv, i himmelen. Hun har hørt om Humanistisk gravferd, men sier at det absolutt ikke er noe for henne fordi hun mener det er vranglære. Det strider med hennes tro og syn på døden. Hun er kristen og sier hun har sterk tro på et liv etter døden, en himmel og et helvete. Hun tror mange velger en kristelig gravferd, selv om de ikke er religiøse fordi det er tradisjon. Dessuten mener hun troen har stor betydning ved tapet av kjære. Den kan gi en støtte og svar på mange spørsmål. Uten troen tror hun man vil mangle noe ved tap av kjære. Man vil stå igjen med en angst og en usikkerhet.
Morten Møller møter jeg et stykke lengre nedover og han har noen ganske andre tanker. Han forbinder også kirker og kirkegårder med gravferd, selv om han sier at han ikke er kristen. Han sier han er medlem av statskirken, men ikke religiøs. Han ser heller på seg selv som human-etiker. Humanistisk gravferd har han hørt om. Han vet at det er et alternativ, men har ingen erfaringer til det. Hovedgrunnen til at mange velger gravferd i kirken er nok tradisjon, sier han, og legger til at for ham er ikke så viktig hvordan han selv gravlegges når den tid kommer. «Etter døden er det ikke noe mer, tror jeg. For å si det sånn, jeg kan ikke huske noe fra før jeg ble født og tror ikke det finnes noe etter livet heller.» Dersom hans etterlatte hadde funnet en støtte og en trøst i å bruke kirken ved hans gravferd så hadde han godtatt det, fordi han ikke tror han vil eksistere mer, så hvorfor skulle det spille noen rolle for ham? Han ser at mange finner en trøst i å tro på noe mer ved tapet av sine kjære, men mener ikke religiøs tro er nødvendig ved tap, kun som en støtte for noen.
Jorunn på 34 sier at det hun først og fremst forbinder begravelser med er sorg og tristhet. Hun vet at Humanistisk gravferd er et alternativ, men sier hun vet lite om det. Personlig er hun ikke religiøs, men sier hun likevel tror det finnes noe mer etter døden. Ikke et konkret etterliv som i himmelen, men kanskje at man går over i en annen form, for eksempel ved at man eksisterer videre som ren energi. Kristelig gravferd er trygt sier hun. Det er noe som vi alle kjenner til og vet hva er. Mange blir kanskje også mer religiøse nettopp når de mister noen som står dem nær og kanskje det også er litt av grunnen til at de velger kristelig gravferd. «Det kan være de stopper opp og stiller seg selv de store spørsmålene en gang til» sier hun. Hun mener også at troen kan hjelpe når noen nære går bort, men at den ikke er nødvendig.
Brage Lie Jor er 17 år. «Gravferd? Nei, sorte biler, gravfølger og kirkegårder og sånt.» svarer han på spørsmålet om hva han forbinder med gravferd. Humanistisk gravferd har han hørt om og vet at det er en begravelsesseremoni fri for religion. Han sier at han ikke vet hva som skjer etter døden. Det vet vel de færreste av oss, sier han, men tror ikke selv at det er noe mer. Han er ikke religiøs. Flertallet velger nok kirkelig gravferd fordi det er tradisjon og at de ikke har hørt om alternativene, tror han. Dessuten har alle vært i en kirkelig gravferd og er kjent med det. Det gjør det trygt. Når jeg spør om tro kan være viktig ved tap sier han «Kanskje er tro viktig ved tap av noen fordi tanken på at noen er borte for alltid blir umulig? Man ønsker rett og slett svar.» Men han legger til at han ikke mener tro er nødvendig. Å huske minnene og være glad for det livet som er levd er nok. Man trenger ikke en tro.
Mina Finstad Berg (23) er kristensosialist og sier hun tror på et liv etter døden, men ikke nødvendigvis en direkte himmel og i hvert fall ikke et helvete. Som de fleste andre av oss forbinder hun gravferd med død og kirker. Hun har hørt om Humanistisk gravferd og vet det er et alternativ for ikke-kristne. Hun husker at det for mange år siden var en sak ved Sørås kirke, rett ved der hun vokste opp. Det var en mann som hadde ønsket å bli humanistisk gravlagt i kirka. Mannen hadde vært medlem i Human-Etisk Forbund i mange år. Menighetsrådet tillot gravferden å ta sted i kirka, selv om det egentlig ikke er vanlig praksis. Ellers har hun ikke noe forhold til Humanistisk gravferd. «Mange velger nok kristen gravferd fordi det er tradisjon og det forventes. Av samme grunn som at mange gifter seg i kirka selv om de ikke er kristne» sier hun. Tro kan være viktig for mange ved tap og kriser mener hun, men legger til at det kommer helt an på hvilket livssyn man har. Noen kan finne støtte i tro, mens andre ikke gjør det. «Jeg vet for eksempel at tro var viktig for mange etter 22.07 i fjor»
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Tid for motvekst?