Det idéhistoriske tidsskriftet Arr lanserte onsdag et eget temanummer om fremtiden, og inviterte til foredrag og debatt på Litteraturhuset. Astrofysiker Eirik Newth, medieviter Trine Syvertsen og fremtidsforsker Erik F. Øverland holdt innlegg, og deltok i debatt med et engasjert publikum.

- I akademiske kretser møtes jeg vanligvis med himlende øyne, når jeg argumenterer for å etablere et eget fagfelt for fremtidsforskning, innledet Øverland. Han har bakgrunn som samfunnsviter og teknolog, og har tilbragt de siste månedene ved Berlins fremtidsrettede universitetet Institut Futur.

Fremtidsforskning, eller futurologi, er en vitenskapelig orientert bevegelse.

- Faget bør dannes på tvers av retninger som sosiologi, historie, filosofi og ingeniørfag. Fremtidsforskning, eller futurologi, er en vitenskapelig orientert bevegelse, som benytter seg av praktiske teknikker for å systematisere prognosene. Spesielt ved store politiske prosjekter, trenger vi verktøy for å vurdere mulige konsekvenser av beslutninger som tas, sa Øverland.

Kjennetegnet for fagretningen vil være fokus på hvordan å forholde seg til mulige overraskelser, mente forskeren.

- Fysikeren Felix Bloch minnet oss om at forutsetningen for å handle, er å projisere forestillinger inn i fremtiden. Alle moderne nasjoner benytter seg av enorme apparater i forsøk på å spå fremtiden, og vi bør bli mer bevisst metodene vi benytter oss av, avsluttet Øverland.

Langsiktig planlegging i en usikker verden

Fremtidsforskning er innarbeidet

Eirik Newth tok ordet, og minner om at innen astrofysikk er begrepet fremtidsforskning lite kontroversielt.

- Vi slår med sikkerhet fast at i morgen tidlig skal sola stå opp presis klokka 09.08. Og det er jo faktisk en spådom om fremtiden, basert på utregninger og erfaring! Så forskere kan spå med høy treffsikkerhet på relativt enkle områder, men ikke om mer komplekse spørsmål – som det kapitalistiske systemet, eller neste års rentesats.

Newth mente i likhet med Øverland at fremtidsforskning er en nyttig disiplin, både for å forstå mer om utviklingsforløp, samt for inspirasjon for nytenkning. Spesielt anbefalte astrofysikeren boka The Art of the Long View: Planning for the Future in an Uncertain World, av Peter Schwartz.

- Spesielt er fremtidsforskning viktig for bedrifter, institusjoner og regjeringer, for å bedre kunne forberede seg på flere ulike utfall. Selv om spådommene ikke treffer, er refleksjonsprosessen svært nyttig, sa Newth, og minnet om at privat næringsliv allerede i utstrakt grad jobber med fremtidsforskning.

En del faktorer som sier noe om hvordan verden vil forandres i løpet av de neste tiårene kan vi være rimelig sikre på, påpekte han.

- De tre viktigste faktorene for Norge, er klimaforandringer, eldrebølgen og oljefondets utvikling. Det vet vi. Logikken bak å investere de milliardene fra oljeinntjeningen i mange forskjellige land og virksomheter, er jo å spre risikoen. For vi regner med at den globale veksten fortsetter.

Newth minnet om statsministerens nyttårstale, der Stoltenberg uttalte at han var negativ til fremtidsforskning, samtidig som den norske regjering allerede benytter seg av denne typen forskning i høy grad.

- Vi bruker metodene, uten å diskutere hvorfor og hvordan. I Danmark, blant annet, er fremtidsforskning en naturlig del av samfunnsdebatten, og det er allerede etablert fagmiljøer i flere vestlige land, avsluttet Newth.

Fremtidsfortellinger som forandrer

Bommet på framtiden

Trine Syvertsen, dekana og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, var landets første hovedfagstudent i mediefag. Hun forteller at hun på åttitallet ble innhentet av tidsånden.

- Jeg var del av et utvalg som studentrepresentant, som skulle vurdere om det var behov for et eget mediefag på universitetet. Vi ble enige om at det ikke trengtes, og blekket var knapt nok tørt før medierevolusjonen var over oss. Satelitter, høyhastighetskabler, internett…

Syvertsen skryter av artiklene fra Arr, og trekker spesielt frem formuleringen om at fortiden ikke er historie før det er skrevet en fortelling om den. Og at også fremtiden kan påvirkes av fortellinger, som de innflytelsesrike romanene til Huxley eller Orwell.

- Humanister og idéhistorikere kan absolutt gjøre fremtidsfaget til sitt eget, det vil være et bra møtested for de som utfordres på ikke å være nyttige, eller til stede. Og jeg tror fremtidsforskning først og fremst handler om å bli bevisste på nåtiden, og for å åpne sinnet for at alt kan endres. Gi oss stimulerende fortellinger, sa Syvertsen.

Professoren har selv utarbeidet fremtidsscenarioer for NRK, for bruk i styrediskusjoner om kanalens satsninger. Og da er det avgjørende å kjenne til fortidas vyer om det som skulle komme.

- Da jeg begynte å studere, var ikke mine lærere særlig glade i tanken på fremtiden. Det var noe suspekt over den, og man så for seg et individualisert, mediemettet og new-agepreget samfunn. Det er viktig å kombinere dystopier med mer optimistiske vyer, som kan inspirere til en positiv utvikling, avsluttet Syvertsen.