En 17-årig muslimsk jente fra Pakistan, og en 60 år gammel mann og hindu fra India. Den verdenskjente prisfavoritten Malala Yousafzai, som nær ble drept av Taliban i 2012, fikk prisen sammen med den langt mindre kjente aktivistveteranen Kailash Satyarthi.

Prisen får de for sin kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse.

Pris mot ekstremisme

Satyarthi har kjempet mot barnearbeid hele sitt liv og gledet seg fredag stort over pristildelingen.

– Dette er en hyllest til alle de barna som fortsatt lider under slaveri, tvangsarbeid og menneskehandel, sier han til TV-kanalen CNN-IBN.

– Jeg er takknemlig overfor Nobelkomiteen for at den erkjenner at millioner av barn lider i våre dager, i disse moderne tider, påpeker han.

Malala Yousafzai ville ikke avbryte skoledagen i Birmingham i England for å kommentere tildelingen, men varslet en pressekonferanse senere fredag.

Etter noen år med omstridte fredspristildelinger til Barack Obama, EU og den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, beskrives årets pris om ukontroversiell, fortjent og fornuftig.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland la i sin begrunnelse vekt på at noe av det viktigste i kampen mot ekstremisme er å la barn få håp og gå på skole.

Unison jubel

Både fra norske organisasjoner og politikere var det unison jubel for tildelingen. Mange fremhevet at dette er en pris til verdens barn, og at de to vinnerne er fantastiske forbilder.

– Prisvinnernes engasjement for å sikre barns rettigheter og skolegang har inspirert en hel verden, sier statsminister Erna Solberg (H).

Redd Barnas Tove Wang viser til at Satyarthi arbeider for de barna som er mest kynisk utnyttet i barnearbeid og menneskehandel.

– Modige Malala er et symbol – ikke bare på jenters rett til utdanning, men også på barn og unge verden over som får sin utdanning ødelagt av krig og konflikt, sier Redd Barnas Tove Wang.

Det er beregnet at det i dag finnes 168 millioner barnearbeidere rundt om i verden. Mange av dem lever nærmest som slaver. Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad mener kampen mot slaveri er et viktig aspekt ved tildelingen.

– Dette er egentlig en anerkjennelse av en enormt viktig kamp mot slaveri, sier han.

Ropstad viser til at mennesker i nød selger barn til tvangsarbeid eller prostitusjon, mens andre utsettes for kynisme og utnyttelse under uverdige forhold.

Erkerivaler

Fredsprisen har også en storpolitisk dimensjon. De to vinnerne kommer fra atommaktene og de historiske erkefiendene India og Pakistan, som har utkjempet tre kriger mot hverandre siden 1947.

Fortsatt har ikke det hindudominerte India og det overveiende muslimske Pakistan klart å løse grensekonflikten i Kashmir.

I tillegg til denne konflikten sliter Pakistan med ekstremisme i form av fundamentalistiske islamistgrupper, hvor Taliban er den mest kjente.

– Dette er først og fremst en pris til ungdom og retten til utdanning, men kampen mot ekstremisme ligger der i bakgrunnen, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning.

Både Pakistan og India hilste fredag imidlertid den delte tildelingen velkommen.