I dag fikk utdanningsminister Jan Tore Sanner overlevert NOU’en om ny opplæringslov fra Opplæringslovutvalget, som har arbeidet siden september 2017.

Mandatet var å se på regelverket for grunnskolen og videregående skole og å levere forslag til nytt regelverk. Noe av bakgrunnen kommer fram i utvalgets innledning, der de skriver at dagens regelverk oppleves av brukerne som «for omfattende, fragmentert og detaljert».

Forbud mot forkynning

Den 800 sider lange rapporten inneholder en rekke forslag til endringer i opplæringen, deriblant også på livssynsfeltet.

Her foreslår utvalget en forenkling av dagens regelverk, der Opplæringslovens paragraf-punkter § 2-3 a.Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa og § 2-4. Undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk dekkes inn i et nytt punkt § 13-7. Opplæring om livssyn og fritak frå aktivitetar i opplæringa på grunn av livssyn.

Oppsummert innebærer utvalgets forslag:

• at retten til fritak fra aktiviteter i opplæringen videreføres, men slik at retten også omfatter elever i videregående opplæring.
• at det presiseres at forbudet mot forkynning gjelder all opplæring.
• at opplæringen om kristendom, andre religioner, livssyn og etikk skal presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte, uavhengig av hvilket fag opplæringen gis i.
• at målene for KRLE-faget ikke lovfestes.

Opprydding

I utredningen skriver utvalget eksplisitt at det bør presiseres i den nye loven at opplæringen verken i grunnskolen eller i den videregående opplæringen skal være forkynnende. Dette er i dagens lov bare presisert for KRLE-faget.

Men selv om det allerede i dag er slik at opplæringen i norsk skole ikke skal være forkynnende eller innebærer religionsutøvelse, skriver utvalget at det fortsatt er behov for at elever kan få fritak fra aktiviteter som de selv ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn.

Utvalget foreslår også at elevene fortsatt skal ha rett til fritak fra aktiviteter som de oppfatter som støtende eller krenkende. Og foreslår altså at det også må gjelde for elever i videregående opplæring, slik at de også har den samme «sikkerhetsventilen.

Utvalget foreslår videre å fjerne en rekke formuleringer i lovteksten de mener er overflødige. De mener for eksempel det er unødvendig å presisere at skolen «skal vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger». Utvalget mener dette følger av formålet med opplæringen.

– Positivt og prinsipielt

Lars-Petter Helgestad, sjef for Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, er fornøyd med utvalgets forslag til nye paragrafer om religionsopplæring og fritaksrett.

– Det er bra at utvalget har sikret fritaksretten og utvidet den til også å gjelde elever i videregående skole. Utvalget har tenkt godt og prinsipielt, og det har gitt et ryddig resultat, sier han.

Han er også fornøyd med at de har tatt bort dagens særskilte paragraf om KRLE-faget og stilt samme krav til all undervisning om religion og livssyn, uavhengig av hvilke fag det skjer i.

– På den måten oppfyller de kravene fra KRL-dommen i Strasbourg, sier Helgestad.

Trosfrihet for barn i religiøse skoler

Derimot er Helgestad litt skeptisk til utvalgets forslag om at fritaksretten ikke skal gjelde for elever på skoler opprettet på religiøst grunnlag.

– Der tror jeg vi skal minne om at også elever som går på privatskoler har rett til trosfrihet før fylte 15 år, som utvalget andre steder understreker at barn generelt har. Kanskje spesielt på religiøse friskoler vil det være nødvendig med en sikkerhetsventil for elever som opplever at det bryter med eget livssyn og integritet å være med på pugging av bønn eller salmevers og morgenandakt, sier han.

Utvalget understreker i utredningen at det er overflødig å presisere at elever som har fylt 15 år, selv gir melding om fritak. Denne retten er sikret i barneloven og trosamfunnsloven, understrekes det i utredningen.

Samtidig skriver utvalget at «det legges til grunn at barnets indre tankeliv vil være personlig også før fylte 15 år. Det innebærer at elever, i tråd med ytringsfriheten i Grunnloven § 100, vil ha rett til å gi uttrykk for sine tanker og sin tro før fylte 15 år, selv om dette skulle gå på tvers av foreldrenes ønsker».

Modernisering og tydeliggjøring

Helgestad mener at forslaget ikke innebærer store endringer sammenlignet med dagens regelverk og praksis.

– Men dette er alt i alt en modernisering og tydeliggjøring som tar prinsippene på alvor, sier han.

– Tror du forslagene her vil komme uendret gjennom politisk behandling?

– Det er jo ikke godt å si. Men vi kjenner Krf som et parti som er opptatt av å sikre trosfriheten, så jeg kan ikke tenke meg at de vil være mot å utvide retten til fritak fra religionsutøvelse i skolen, sier han.

Utredningen vil sannsynligvis komme på høring i løpet av våren 2020.

Det var ikke del av mandatet til Opplæringslovutvalget å se på formålsparagrafen.