En av fire foreldre er ifølge en undersøkelse fra Sparebank 1 Midt-Norge bekymret for kostnadene knyttet til barnas konfirmasjon. I Trøndelag regner foreldrene med å bruke mellom 20 og 30 000 kroner på å arrangere konfirmasjonen. Tallet er inkludert gaver.

Foreldrene forventer også at gavene konfirmanten vil få vil ligge på rundt 21 000 kroner. Det er 3000 kroner mer enn en tilsvarende undersøkelse viste at foreldrene trodde i fjor.

– Det er veldig mye i forhold til den økonomiske situasjonen for noen. Men mange har en økonomisk situasjon hvor de fint klarer det. Forventningene til konfirmasjonen har økt i takt med at gjennomsnittsnordmannen har fått det bedre, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 Midt-Norge til adressa.no

Fra trang til trangere økonomi

Til Vårt Land utdyper han at det til og med kan være lettere for foreldre med god økonomi å velge en rimeligere konfirmasjonsfeiring da disse trolig ikke har samme behov for å vise frem at de har god nok råd.

– Dyrere konfirmasjoner er en trend som i størst grad treffer dem som har trang økonomi. De går veldig langt i å markere at de ikke skal være annerledes på disse merkedagene. Det blir et stort press fra omgivelsene, sier Reite til avisen.

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin sier til Vårt Land at det er opp til foreldrene selv å ta styringen på utgiftene, og selv bestemme hva fest og gaver skal koste. Dette synet støttes av konfirmasjonsrådgiver Inger-Johanne Slaatta i Human-Etisk Forbund

– Konfirmasjonen er som alt annet press i en families økonomi når det kommer til å vise utad materiell velferd. Det er klart det er et press. Men det er opp til hver enkelt hvordan en vil lage konfirmasjon, sier Slaatta til Fritanke.no

Må styre selv

Hun mener videre at konfirmasjon i så måte ikke skiller seg ut fra for eksempel 50-årslag, ferier eller andre sammenhenger der det vil kunne bli en større utgift enn dem som tilkommer ellers i hverdagen.

– Feiringen føyer seg inn i hvordan vi ellers lever og prioriterer. Kanskje handler det også om status. Etter mitt syn er det imidlertid ikke mer graverende enn andre ting.

– Bygger Human-Etisk Forbund opp under en konsumkultur ved å tilby en slik seremoni som konfirmasjon?

– Nei. Det ser jeg ikke det i det hele tatt at vi gjør. Vi bygger opp under en tradisjon. Konfirmasjon er først og fremst kurset som ender opp i en seremoni. Den private festen kommer etterpå, og er jo det som koster. Konfirmasjonsavgiften vil være bare en liten del i de fleste familier.

– Vi kan ikke legge oss opp i hvordan folk vil arrangere festene sine. Det ville bli som vi skulle legge oss opp i hvordan folk holder alle de øvrige seremoniene. Hva med bryllup for eksempel? Skulle vi si at vi synes dere har for fint bryllup, det passer ikke oss humanister. Nei, det må de faktisk styre selv.

Det Human-Etisk Forbund ifølge Slaatta derimot kan gjøre er å være tydelige i konfirmasjonsundervisningen på hvilke verdier som er bakgrunnen for at forbundet arrangerer humanistisk konfirmasjon. I dette ligger da menneskerettigheter, empati og det at unge mennesker skal kunne reflektere rundt etiske spørsmål.

Ga bort alle pengene

Det er imidlertid ikke alle konfirmanter som er opptatt av penger. Da porsgrunnsjenta Nadia Alangeh konfirmerte seg humanistisk for tre år siden ga hun bort de 19 000 kronene hun fikk i gave til Leger Uten Grenser.

– Jeg tenkte at pengene må gå til noen som trenger det mer enn meg, sier Alangeh og fortsetter:

– Vi er materialistiske og til dels egoistiske. Vi har et veldig vestlig verdenssyn og setter oss selv i fokus. Jeg har bare ikke vært med i den kategorien. Det er jo generelt slik med alle arrangementer at det handler mye om status, penger og at ting skal se veldig bra ut. Jeg synes det tar fokus vekk fra det konfirmasjon egentlig skal handle om, som kjennskap til ulike livssyn og verdier.

Hun forteller videre at hun bestemte seg for å gi bort gavene før hun begynte på selve konfirmasjonsundervisningen. Humanistisk konfirmasjon ble valgt etter anbefaling fra hennes brødre som hadde tatt samme valg før henne.

– Ville du valgt å gjøre det samme med gavene om du kunne velge om igjen?

– Ja, det ville jeg.

Samler inn til krigsrammede barn

I Re utenfor Tønsberg finner vi en annen konfirmant som også gir gaver til veldedig formål. Jon Raaum Christensen har opprettet sin egen innsamlingsaksjon for barn i Gaza. Innsamlingen er via Redd Barnas nettsider. I tillegg skal han holde en basar hvor inntektene skal gå til samme prosjekt.

– Han skal også få gaver. Men vi har valgt at innholdet i konfirmasjonsforberedelsene handler om å samle inn penger. I selve selskapet har vi sagt at de som kommer må tenke på at noe av gaven må gå til lodd i basaren, sier Jons mor Inger Christensen

Jon har autisme. Hun forteller at konfirmasjonsopplegget kom i stand da det ble klart at Human-Etisk Forbund ikke hadde noe opplegg for en noen som trenger så mye oppfølging som hennes sønn krever. Det var heller ikke forventet, men hun håper at deres historie kan være til inspirasjon for andre foreldre som vil komme i tilsvarende situasjon der det ikke er mulig å følge vanlig konfirmasjonsundervisning.

– Det er viktig å få frem at vi har fått et tilbud der han kan få delta på seremonien i Holmestrand. Innholdet har vi derimot stått for helt selv. Det er ikke noe viktig poeng for meg. Det er imidlertid et innspill forbundet kan ta med seg videre, for å få et opplegg for ungdom som ikke fungerer i et vanlig opplegg.

– Innsamlingen handler mye om de konfirmasjonsforberedelsene Jon ikke får. Det å dra på leir eller være sammen med andre. I den perioden der de andre konfirmantene har gjort det har vi hatt dette. Autister er primært opptatt av seg selv, og det er Jon også, slik at han gleder seg til å få gaver. Han trenger imidlertid ikke 50 000 på konto slik en funksjonsfrisk femtenåringen kan få.

Gir mer enn forventet

Onsdag har det ifølge nettsiden kommet inn 16 750 kroner til Jons konfirmasjons-gave. Det er langt mer enn Christensen hadde forventet. En stautsoppdatering på Facebook rettet til familie og venner førte til oppslag i Tønsbergs Blad.

– Vi hadde satt oss som mål å samle inn 3000 kroner. Det hadde jeg og Jon diskutert oss frem til. Vi hadde regnet ut at det ville gi en familie mat i 12 uker. Jon kaller det en årstid, noe han syntes var veldig fint. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli forsiden i avisen, eller delt 800 ganger.

– Når jeg ser inn på siden og leser hilsenene fra folk jeg ikke kjenner, ser jeg at historien treffer dem veldig. Det handler om en gutt som selv trenger mye hjelp har overskudd til å hjelpe andre, at en autist som vi har en forestilling om bare er inne i sin egen boble også kan se at en kan utgjøre en forskjell for noen som trenger det.