– Hvis noen spør meg hva slags livssyn jeg har, så svarer jeg: Ateist. Agnostiker er for meg et ganske meningsløst begrep. Enten tror man på eksistensen av noe, eller så gjør man det ikke, skriver lederen av Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, i Vårt Land den 10. oktober.

Og slik fortsetter det. Lederen av Fremskrittspartiets ungdom, Ove Vanebo, forteller at foreldrene hans sendte ham på søndagsskole da han var liten, uten at det hjalp stort.

– Verken da eller senere har jeg hatt en religiøs tilhørighet. Det ligger rett og slett ikke i min natur å være troende, skriver Vanebo.

Har tatt konsekvensen av egen ikke-tro

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, stemmer i. Han ”tror på religion uten å tro på Gud”. I innlegget sitt forteller Asheim at han er døpt i Den norske kirke, men valgte borgerlig konfirmasjon og meldte seg ut av statskirken da han var 18 år.

– Jeg meldte meg ikke ut av raseri mot religion eller fordi jeg har noe imot de som tror, men jeg tror rett og slett ikke selv og har tatt konsekvensen av det, skriver Asheim.

Unge Høyre-lederen har, som det heter i overskriften, tro på religionen, selv om han selv ikke er religiøs selv.

– Jeg er selv ikke kristen, men jeg tror på en kirke som hjelper de som føler seg hjelpeløse, og gir åndelig påfyll når livet blir tøft. Om ikke kirken tar den plassen er jeg redd den vil miste legitimitet, noe som også gjør samfunnet fattigere, skriver Asheim i et innlegg der han bruker mye plass på å kritisere kirken for å være bakstreversk, spesielt i homofilispørsmålet.

Ikke-religiøst på venstresida

Heller ikke Eskil Pedersen, leder i AUF, anser seg som religiøs.

– Jeg tror ikke på Gud, og jeg mener vi bør ha et tydelig skille mellom politikk og religion, skriver han.

Pedersen støtter Asheim i at religion er viktig.

– Vi som ikke er religiøse, tjener ingenting på å latterliggjøre eller avfeie religion i folks
liv. Vi skal ha respekt for religion og de religiøse, skriver Pedersen.

Lederen av Sosialistisk Ungdom, Olav Magnus Linge, skriver ”kristen er jeg kanskje ikke” og forteller at han møtte veggen under konfirmasjonsundervisningen.

– Den bokstavtro bibelideologien syntes jeg ikke stod til troende. Omtalen presten hadde av selvbestemt abort og homofiles rettigheter gjorde meg uvel. Omfavningen av apartheid-staten Israel passet dårlig med mine holdninger både til politikk og etikk. Senere forsterket den politisk motiverte motviljen min mot kirke og kristendom seg til punktet der jeg meldte meg ut av statskirken, skriver Linge.

Rødt og Sp ikke med

Den eneste politiske ungdomslederen med et kristent livssyn er lederen av KrfU, Elisabeth Løland. I innlegget sitt uttrykker hun frustrasjon over at det er mange oppegående, intellektuelle og reflekterte mennesker som ser ut til å mangle både vilje og evne til å forstå hva det er å være en troende (dette avsnittet ble oppdatert 24.11).

Leder i Senterungdommen, Sandra Nygård Borch, samt leder av Rød Ungdom, Iver Aastebøl, har så langt ikke skrevet innlegg til serien.