Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Halloween-feiring har kommet til Norge fra USA, men har utspring i den katolske allehelgensdagen med innslag fra hedenske høstfester.
 Foto: Scanpix/Microstock

Halloween-feiring har kommet til Norge fra USA, men har utspring i den katolske allehelgensdagen med innslag fra hedenske høstfester. Foto: Scanpix/Microstock

Halloween:

En påminning om vår hang til magisk tenkning

Vi innbiller oss kanskje at vi ikke tror på magi, men ville du ha skrevet under på et papir om å selge sjela di for femti kroner?

Publisert:

Halloween er blitt barnas dag. For barn, med sin hang til magisk tenkning, er denne kvelden - der spøkelser, ånder og døde kommer til live - spennende. Så vokser de opp og slutter å tro på magi. Det innbiller vi oss i hvert fall, men mye tyder på at også voksne har en tilbøyelighet til magisk tenkning, skriver professor i psykologi, C. Nathan DeWall i New York Times. Forskning innenfor psykologi og nevrovitenskap peker mot en ubehagelig sannhet: Magisk tenking er ikke noe mennesker vokser helt av seg. Det ser ut til å finnes et genetisk grunnlag for magisk tenkning. Selv ateister og andre ikke-religiøse ser ikke ut til å kvitte seg helt med slike tankemønster.

Magiske tenkning gir ritualer

Vi undrer oss over ting vi ikke forstår og søker trygghet i mer eller mindre velfunderte forklaringer. Usikkerhet er en del av tilværelsen, og det er gjerne på de områdene vi ikke har kunnskap at det kan det oppstå et behov for å fylle tomrommet. Dette fører til magiske tanker og handlinger som faktisk ikke virker. Mens barn unngår å tråkke utenfor det hvite på fotgjengerovergangen, eller forholder seg til lykketall og lykkefarger, kan voksne ha yndlingsplagg eller en lykke-dings som må være med på eksamen eller jobbintervju. Særlig utpreget er magi rundt tema som helse og sykdom og hvordan kroppen fungerer, såkalt kjøkkenmagi, hvor vi for eksempel spiser bestemte matvarer mot bestemte sykdommer, legger lavendel under hodeputa for å sove bedre og lignende.

Dette er ritualer, med en flytende overgang mot tvangshandlinger. Blir det magiske for utpreget i hverdagen tipper det over i en psykologisk psykiatrisk diagnose som har et navn, schizotyp lidelse, som preges av eksentriske overbevisninger og tro på å inneha spesielle krefter.

Siden magi som regel blir sett på som en form for religion er kanskje ikke dette noe vi ikke-religiøse vil vedkjenne oss.

– Hangen til magisk tenkning er en naturlig tilbøyelighet, det er slik vi er utviklet som art, sier professor i religionsvitenskap ved NTNU, Asbjørn Dyrendal.

– Alle har slike tendenser til magisk tenkning. For eksempel det at vi har tabu-ting eller lykke-ting, fra fotballspillere som gjennomfører ritualer før en kamp, til fiskere som har forbud mot kvinner om bord fordi de tror det bringer ulykke. Vi ser mønster og sammenhenger selv der det ikke er noen. Dette er egenskaper som er evolvert fordi de var nyttige. Men det er klart at slik tenking kan være potensielt destruktiv hvis det utvikler seg til tvangstanker, sier Dyrendal.

Småskalareligion

Magi er småskalareligion, mente den kjente sosiologen Émile Durkhem. Det er gjerne snakk om ritualer som oppstår hos enkeltpersoner. Slike ritualer kan være adferdsmønstre vi tyr til i usikre situasjoner, for eksempel hver gang vi skal ut å fly, når vi skal ta en eksamen eller i andre situasjoner hvor vi føler oss usikre og ønsker å påvirke utfallet. Forskjellen mellom religion og magi er glidende. Hovedforskjellen ser ut til å være at mens religion er å tro på og underkaste seg guder og krefter, vil man med magien betvinge og ta kontroll over de styrende krefter eller skjebnen.

Vi lager oss altså ritualer for å håndtere usikkerhet. Hos barn er dette særlig utbredt. De både tenker magisk og utfører symbolske handlinger. Den sveitsiske utviklingspsykologen Jean Piaget er kjent for å ha kategorisert barns utvikling i stadier. Han forklarte hvordan magisk tenkning har sammenheng med barns egosentrisme: «mine tanker og handlinger styrer verden». Det som gjorde at Petter Pan forble et barn var at han ikke sluttet å tro på magi. Hos voksne avtar tendensen til magisk tenkning noe, men altså ikke helt.

Moderne magi

Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg nevner troen på flaks som et hverdagslig eksempel på magisk tenkning.

– Treffer vi på mange grønne lys på vei til jobb ser vi det som et tegn på at det blir en god dag.

Han forteller om eksperimentet der folk på gata ble bedt om å signere en kontrakt hvor det stod: «Jeg selger sjela mi for 50 kr til onde krefter.» Til tross for at folk ikke vil innrømme å tro det er mulig, var mange lite lystne på å signere.

– Det var mange som ikke ville skrive under på dette. Og selv de som gikk med på det, kunne kjenne på ubehaget ved å gjøre det, sier Hesselberg.

Vår tidsalder er altså slett ikke blottet for magi og overtro. Fortsatt er det mange spørsmål vitenskapen ikke kan gi oss tilfredsstillende svar på, som hvor vi kommer fra, hva som skjer etter døden, hvorfor enkelte er mye mer utsatt for sykdom enn andre og om det som skjer oss virkelig er tilfeldigheter.

En grunnleggende magisk tenkemåte eksisterer parallelt med den vitenskapelige verdensoppfatningen og ser ikke ut til å forsvinne. Skjebnetro er et annet aspekt av magisk tenking. Det er å tro på at det «var ment å skje», at det ikke er tilfeldigheter, at det er en skjult hensikt bak det som skjer eller at noe skjer for å gi oss en lærdom. Også blant ikke-religiøse tror mange på skjebnen, viser flere studier fra USA og England.

Det trygge skumle

Halloween-feiring har kommet til Norge fra USA, men har utspring i den katolske allehelgensdagen med innslag fra hedenske høstfester. De døde beveget seg fritt på allehelgensaften, sier folketroen. De reiste rundt i store følger som ble kalt åsgårdsrei, sammen med nisser, alver og annet skrømt. Det ble derfor satt fram mat til de døde denne kvelden. I Storbritannia ble det vanlig at ungdom gikk maskerte i flokk mellom gårdene og spiste av matofferet som var satt fram til de døde. Og i dag har det altså blitt en kveld hvor utkledde barn går fra dør til dør og samler godter i bøtter.

Mennesker har alltid søkt det «trygge skumle», noe Halloween er et uttrykk for. Selv om vi ikke tror at spøkelser og overnaturlige vesener svever rundt i natten på Halloween, kan vi ikke benekte at det finnes magi. Eller med professor DeWalls ord: Magien ligger på lur inne i oss.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.