Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Departementet har lagt inn forslag til en ny lovformulering, men er ikke i stand til å konkretisere hvilke lignende tilfeller de tenker på. HEF har imidlertid en anelse.

Departementet har lagt inn forslag til en ny lovformulering, men er ikke i stand til å konkretisere hvilke lignende tilfeller de tenker på. HEF har imidlertid en anelse.

– Ikke mulig å konkretisere, sier departementet

– Det må være dette de tenker på, tror HEF

Human-Etisk Forbund tror hensikten med "i lignende tilfeller" i departementets lovforslag, er å kunne løse ut alle gratistjenestene til kirken uten å betale noe til de andre.

Publisert:

Sist oppdatert: 19.08.2015 kl 15:43

Kulturdepartementet ønsker å endre loven slik at de kan øke bevilgningen til Den norske kirke, uten nødvendigvis å betale ut tilsvarende til Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken. Fritanke.no skrev om saken i forrige uke.

Lovendringen er i utgangspunktet begrunnet i at staten ønsker å gi alle prester i Den norske kirke 50.000 i lønnstillegg fordi de ikke lenger kan bo i subsidierte presteboliger. Men det er også en annen, og mer generell formulering i forslaget til ny lov.

I lovforslaget står det at budsjettvirkningen av bortfallet av presteboliger, og lignende tilfeller, ikke skal regnes med i tilskuddsgrunnlaget. Departementet skriver i lovforslaget at det ikke er mulig for dem å si noe mer konkret om hva de mener med «i lignende tilfeller».

Både generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, og menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen er bekymret for hva departementet mener med denne formuleringen.

– Dette ser jeg som et forsøk på å innføre en varig unntaksbestemmelse som staten kan tolke som de vil når de ønsker å holde deler av kirkebevilgningen utenfor beregningsgrunnlaget, sa Mile i forrige uke.

Høstmælingen peker på prinsippet i Grunnlovens §16 om at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal understøttes på lik linje.

– Staten kan ikke uthule dette prinsippet i underordnede lover, og spesielt ikke innføre en generell unntaksregel, slik det virker som den prøver med formuleringen «i lignende tilfeller», sa han onsdag i forrige uke.

Presteboligene bare en liten del av gratisytelsene

I forrige uke meldte Fritanke.no at staten i alle år har gitt gratistjenester til kirken verdt minst 200 millioner kroner årlig. Billige presteboliger er altså bare en liten del av dette.

Hvis Den norske kirke får 200 millioner i ekstrabevilgninger på grunn av bortfallet av disse gratistjenestene, vil det etter dagens lov utløse over 30 millioner kroner til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Human-Etisk Forbund alene vil få over 4,5 millioner ekstra pr. år.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, tror departementets hensikt med unntak for presteboliger og «lignende tilfeller» handler om nettopp dette.

– Det er naturlig å tenke at det er alle disse gratistjenestene de tenker på, og at de vil unngå ekstrautgifter til oss andre når de må øke pengestrømmen til kirken. De vet jo godt at dette kommer, sier hun.

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, er enig.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at det er dette departementet tenker på. De billige presteboligene, som nevnes spesielt i lovforslaget, er jo bare en liten del av dette. Bare den gratis pensjonsordningen deres, som de nå ikke kan ha lenger, er jo verdt 160 millioner i året, sier han.

– Ikke mulig å konkretisere

Fritanke.no har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, men de ønsker ikke å utdype hva de mener med formuleringen om «i lignende tilfeller» i lovforslaget.

I selve forslagsnotatet skriver de at det ikke er mulig å peke på hva de egentlig mener med dette. De skriver bare at de har funnet det hensiktsmessig å ta det med.

«Departementet har funnet det hensiktsmessig å ta inn en henvisning til liknande tilfelle. Det er ikke mulig å peke på hvilke konkrete tilfeller dette kan være», heter det på side 6 i notatet.

Prinsippet departementet baserer seg på, er at hvis budsjettvirkningen er nøytral for Den norske kirke, altså hvis en ny bevilgning kun annullerer bortfallet av en tidligere gratistjeneste, så skal ikke tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke ha krav på ekstra utbetalinger.

HEF og frikirkene i samstemt protest

Human-Etisk Forbund er sterkt uenig i dette prinsippet, og mener de skjulte ytelsene kirken har fått av staten burde ha vært en del av beregningsgrunnlaget hele tiden.

– Vi skal ikke dvele med fortiden, men nå er det på høy tid å rette opp i denne skjevfordelingen mellom Den norske kirke og oss andre, mener Kristin Mile.

Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, det tidligere Frikirkerådet, er helt enig med Mile og Human-Etisk Forbund.

– Dette er et helt urimelig prinsipp som vi selvsagt kommer til å kritisere i vår høringsuttalelse, sier han til Fritanke.no.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus