Kontakt
Hans Rustad og Lars Gule greide faktisk å diskutere det flerkulturelle Norge i over to timer uten å nevne islam en eneste gang.
Hans Rustad er dypt konservativ og Lars Gule er langt ute på venstresida. Mandag møttes de til debatt om det flerkulturelle samfunnet.
Even Gran
Publisert: 19.10.2010 kl 21:25
Sist oppdatert: 20.10.2010 kl 08:59
Hans Rustad og Lars Gule er enige om at det er viktig å ta vare på limet i samfunnet - fellesskapet og gjensidige tilliten. Men der stopper enigheten. De to bekjenner seg til to ganske forskjellige strategier for å få til dette.
Rustad, som er redaktør for det konservative nettstedet Document.no, gikk i sin innledning hardt til angrep på det han betegnet som det flerkulturelle prosjektet.
- Jeg tror det flerkulturelle og liberale prosjektet bryter ned samfunnslimet og bygger opp skiller. Det skaper et hardere og kaldere samfunn, konstaterte han.
For å underbygge påstanden trakk han blant annet fram en historie med en somalier som ønsket å be i arbeidstida.
- Dette var i byggebransjen og mye av arbeidet foregikk i stillaser. Det var ikke mulig å la somalieren be flere ganger om dagen. Da han likevel fortsatte å ta fri for å be midt i arbeidstida, fikk han til slutt sparken. Men da grep Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) inn. Firmaet fikk en bot for diskriminering, fortalte Rustad.
Han slo fast at dette for det første fører det til at færre vil ansette muslimer. Dernest reagerer den norske befolkningen svært negativt på slike urimeligheter.
- Resultatet blir økt mistillit og mer konflikt, konstaterte Rustad, og la skylda på den hegemoniske flerkultur-ideologien.
Lars Gule, samfunnsdebattant og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, var enig i at det finnes en del misforstått toleranse.
- I dette tilfellet må man bare slå fast at det ikke er en menneskerett å få seg jobb på egne premisser. Samtidig burde man kanskje ha undersøkt bedre i forkant, før somalieren begynte i jobben. Kanskje hadde det vært mulig å finne en løsning, mente han.
Gule var mer bekymret over hvilken rolle slike historier spiller, enn historien selv.
- Det finnes mange slike anekdoter som sprer seg rundt. Disse historiene fremmer i seg selv segregering og fremmedgjøring, noe Hans Rustad burde være seg mer bevisst, konstaterte han.
Hans Rustad holdt det første innlegget. Han gikk til hardt angrep på det han kaller den flerkulturelle ideologien.
- Det er viktig å skille mellom det flerkulturelle samfunnet som realitet og det flerkulturelle samfunnet som ideologisk prosjekt. Det førstnevnte er en kjensgjerning. Det sistnevnte er et politisk prosjekt som ikke nødvendigvis følger automatisk av det første, understreket Rustad.
Han mente at det flerkulturelle ideologiske prosjektet styres av en elite. Denne eliten har konstruert et eget språk for å dekke over dette skillet, slik at det ideologisk-politiske prosjektet skal framstå som en uunngåelig konsekvens av det flerkulturelle som realitet.
- Dette er jeg sterkt uenig i. Dagens politisk korrekte elite lager en motsetning mellom oss som forsvarer det gamle Norge og dagens flerkulturelle realitet. Men det finnes andre måter å løse disse utfordringene på enn det som er gangbart blant den politisk korrekte eliten i dag. Jeg mener det gamle samfunnet, med sine klare verdier, ville ha vært bedre i stand til å integrere innvandrere enn dagens politiske korrekthetsideologi. Et mer tradisjonelt verdisystem ville det ha vært bedre i stand til å skape samhold og fellesskap i en tid med økende kulturforskjeller, konstaterte Rustad.
Han mener det flerkulturelle prosjektet havarerer fordi det ikke har noen overordnet autoritet.
- Etter den kalde krigens slutt trengte man en ny drøm, og elitene satte i gang med å realisere det flerkulturelle utopia. Men folk fra autoritære tankesett blir forvirret når det ikke finnes noen overordnet moral. Det skremmer dem. Den frie holdningen til sex og en liberal linje på mange andre områder fremmedgjør innvandrere. Dette er enda et eksempel på hvordan den flerkulturelle ideologien fremmedgjør og skaper skiller, der mer tradisjonelle norske verdier ville ha fungert mer samlende, sa Rustad.
Han pekte også på at den rådende flerkulturelle ideologien dyrker den undertrykte i den grad ar rollene blir snudd på hodet.
- I et slikt tankesett får man et omvendt hierarki, der man blir plassert på toppen hvis man er undertrykt. Da blir det veldig vanskelig å kritisere. Vi ser det for eksempel i midtøstenkonflikten. Det blir umulig å kritisere palestinerne, fordi de er "undertrykte". En slik solidaritet med undertrykte gir sikkert flerkultur-eliten en god følelse, men den er nedlatende. Den står for et verdensbilde der folk ikke betraktes som likeverdige, konstaterte Rustad.
Document.no-redaktøren angrep også ideen om at man kan påvirke kulturer eller menneskers tankemåter gjennom politikk.
- Det er totalitært å forestille seg at man kan konstruere menneskers sjel og skape en ny kultur. Det var slik de drev på i de gamle kommuniststatene, slo han fast.
Rustad mente dette er et sosialt eksperiment som kan få katastrofale følger. Han advarte spesielt mot situasjonen i Sverige, der han mener den flerkulturelle ideologien er enda mer hegemonisk og ødeleggende enn i Norge.
- Se hvordan Sverigedemokraterna behandles i Sverige. De forfølges og fryses ut. Den svenske Riksdagen er ommøblert slik at enkelte representanter skal slippe å treffe sverigedemokrater i gangen. Dette er fullstendig irrasjonelt og nærmest verdt et antropologisk studium. Samtidig vet vi at det er i ferd med å rakne fullstendig i Sverige, konstaterte Rustad, og pekte på en del stygge tilfeller av vold og sammenstøt blant innvandrere i Malmö.
Han understreket at det er mye sunnere at de frustrasjonene som faktisk finnes ute blant folk, får et legitimt utløp innenfor det etablerte politiske systemet.
Lars Gule hadde et mildt sagt annet syn på saken enn Rustad. Men han åpnet likevel med å rose Rustad for formen.
- Det er sjelden jeg har fått servert en så konservativ, ja jeg hadde nær sagt reaksjonær, posisjon på en så sivilisert måte, konstaterte Gule.
Han kritiserte Rustads forestilling om at det nærmest er totalitært å se for seg at man kan "forandre kulturer".
- Den norske kulturen slik vi oppfatter den i dag, ble i stor grad konstruert på slutten av 1800-tallet. Dette var i høyeste grad sosial ingeniørkunst. Kultur skapes og redefineres hele tiden. Men det er ikke noen som planlegger det. Det er en kontinuerlig prosess der mange deltar, understreket Gule.
Han trakk fram kvinnefrigjøringen fra 60- og 70-tallet som et eksempel på svært vellykket sosial ingeniørkust.
- Det paradoksale er at dette i dag brukes av konservative for å forsvare "vestlig kultur" i møtet med innvandrerkulturene. Men hvem var det som protesterte mot kvinnefrigjøringen da det stod på som verst? spurte Gule retorisk.
Gule mener ikke det er fruktbart å fokusere på "kulturer", slik Rustad gjør.
- Kulturer overlapper. De er ikke gjensidig utelukkende. Det finnes kulturer for ulike samfunnslag, og det finnes kulturer for ulike regioner innenfor en hovedkultur. Mange av de samme kulturelle trekkene og verdiene går igjen på tvers. "Kulturer" er kort sagt et kaos av nivåinndelinger og overlappinger, mente Gule.
Han synes derfor det er langt ryddigere å snakke om konkrete kulturelle trekk.
- Kulturelle trekk går på tvers av skillet mellom "vestlig og østlig kultur" og andre slike brede kategorier. Derfor blir ikke disse store skillene så veldig interessante, poengterte han.
Gule understreket sterkt at han ikke er noen kulturrelativist.
- Jeg mener ikke at alt er like bra. Noen kulturelle trekk er åpenbart bedre enn andre. Jeg mener for eksempel at likeverd, toleranse og menneskerettigheter er bedre enn dødsstraff og kjønnslemlestelse.
Gule advarte mot den svartmalingen han mener Rustad og andre gjør seg skyldig i. Han understreket at det ikke holder å ramse opp anekdoter og enkelthendelser for å underbygge en eller annen negativ utvikling man vil advare mot.
- Hvis man sjekker seriøs samfunnsforskning, er det ikke alltid det viser seg at skremslene er reelle. Ubegrunnet svartmaling av situasjonen er i seg selv et problem. Det bidrar til å skape mistillit og segregering. Det kan være en fordel å ta en virkelighetssjekk før man roper alarm, mente Gule.
Han avsluttet med å si seg enig med Rustad i at det er nødvendig å kjempe mot et kaldere og hardere samfunn, men der Rustad først og fremst trakk fram en ukritisk omfavnelse av det flerkulturelle som årsak til problemene, advarte Gule heller mot fri-flyt kapitalisme.
- Jeg er helt enig i at det er en utfordring å finne noe som binder oss sammen på tvers av ulikhetene. Men den største faren her kommer ikke fra det flerkulturelle samfunnet, men fra fri-flyt kapitalisme. Uten styring skaper dette et kaldt og hardt konkurransesamfunn. Men da gjelder det jo å møte dette med mottiltak, velferdsordninger og omfordeling. Og hvor lite jeg enn liker å si det - her tror jeg også fotball kan spille en rolle, avsluttet Gule med et smil.
Tid for motvekst?