Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Forfatter og skribent Øyvind Strømmen intervjuer forfatter og skribent John Færseth om hans nye bok Ukraina. Landet på grensen.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Forfatter og skribent Øyvind Strømmen intervjuer forfatter og skribent John Færseth om hans nye bok Ukraina. Landet på grensen. Foto: Arnfinn Pettersen

– Det er vår moralske plikt å støtte Ukraina

– Det vi ser er ikke en etnisk, men en politisk og regional konflikt, sier John Færseth, forfatter av den nye boka «Ukraina. Landet på grensen», som ble lansert i går. Han har tilbrakt våren i Ukraina og skrevet den første norske boka om dagens konflikt.

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2015 kl 12:12

Med Ukraina-krisen, som blusset opp igjen sist vinter, er post-kaldkrigens politiske orden utfordret. Begrepene Øst og Vest har gjenoppstått, og den gamle kunsten å flytte landegrenser med rå maktutfoldelse er gjenopplivet av Russland. Verden kunne ikke annet enn å se på da Krim-halvøya, som ble overdratt til Ukraina i 1954, ble annektert av Russland - stikk i strid med internasjonale lover og regler.

Ja, hvor går veien for landet som har én fot i Russland og én i Vesten? John Færseth har skrevet den første boken om Ukraina-krisen på norsk, og tema ser ut til å engasjere: Ikke et sete var ledig da Humanist forlag inviterte til forfattersamtale på Litteraturhuset i går.

– Om det er noe som er galt i det ukrainske samfunnet – alt fra for mange banneord i språket til usunn drikkekultur – så skylder man på Russland, sier en ulastelig antrukket Færseth fra podiet.

Han har tilbragt våren blant demonstranter og misfornøyde bestemødre i Ukraina, og nå er boken her. I Ukraina. Landet på grensen skriver Færseth at den kalde krigens gamle allianser spiller en nøkkelrolle for å forstå Ukraina i dag. I øst og sør er befolkningen russisk-orienterte, mens i vest er man i større grad orientert mot Vest-Europa. Likevel mener Færseth at splittelsen mellom vest og øst ikke må overspilles.

I Ukraina. Landet på grensen skriver Færseth at den kalde krigens gamle allianser spiller en nøkkelrolle for å forstå Ukraina i dag.

En tospråklig krise

– Det vi ser er ikke en etnisk, men en politisk og regional konflikt. Fra pro-russisk side har det aldri vært snakk om å utrydde ukrainere, eller omvendt. Før revolusjonen sist vinter var Ukraina et veldig sentralisert samfunn, og det var en reell, folkelig misnøye som ledet til revolusjonen, sier Færseth.

Det er i dag ni måneder siden demonstrantene på Maidan-plassen i Kiev lyktes med å fjerne Viktor Yanukovych fra presidentposten, og snart to måneder siden Petro Porosjenko, som ble innsatt som ny president i vår, gikk med på våpenhvile 5.september. I mellomtiden utspilte det seg en væpnet konflikt mellom pro-russiske separatister og ukrainske nasjonalister, der ingen av partene ville se slaget om Ukraina tapt.

Færseth mener at den midlertidige regjeringskoalisjonen gjorde en alvorlig feil da Yanukovych ble avsatt i vinter:

– Etter revolusjonen lanserte den nye regjeringen en lov som gjorde ukrainsk til eneste, lovlige språk. Loven ble nedlagt veto mot nesten øyeblikkelig, men skaden var allerede skjedd, sier Færseth.

Ikke overraskende følte mange russisktalende ukrainerne avstanden til regjeringen i Kiev som større, og kløften mellom politikerne i hovedstaden og den russisktalende befolkningen i sør og øst vokste. Så kom Putins uttalelser om at Ukraina var en «kunstig skapt nasjon» – en uttalelse som fikk mange EU-land til å skjelve. For hva vil egentlig Russland med Ukraina? Forvirringen og uenigheten er så stor at norske akademikere har unfriendet hverandre på Facebook, sier ordstyrer Øyvind Strømmen.

– Vår moralske plikt å støtte Ukraina

I boken intervjuer Færseth blant andre den franske filosofen Bernard-Henry Levy, som hevder å ha spesielle innsikter i Putins overordnede plan: Å skaffe seg verdensherredømme. Levy sammenligner Putin med diktatorer som Hitler og Stalin, og varsler en kommende katastrofe dersom Russland strammer jerngrepet om Ukraina. Færseth selv ser ikke ut til å være like bekymret:

– Jeg tror ikke man skal overdrive skillet mellom russisktalende og ukrainsktalende ukrainere. Det er litt som å si at nordmenn som ikke snakker nynorsk er dansker, beroliger Færseth.

– Situasjonen kan stabilisere seg, og jeg er optimistisk etter helgens valg. Folk stemte på moderate, demokratiske partier.

Den nye presidenten, Petro Porosjenko, en tross alt en pro-vestlig forretningsmann, og etter valget tyder alt på at Ukraina kommer til å søke integrasjon med Vesten. Slaget om Krim-halvøya, derimot, ser allerede ut til å være tapt.

– Det ser virkelig mørkt ut for tartarene

– Det ser virkelig mørkt ut for tartarene, sier Færseth, som er bekymret for den muslimske minoritetsbefolkningen på Krim.

Om lag en halv million tartarer, som tilhører den tyrkiske språkgruppen, går altså mørkere tider i vente.

– Om den pro-russiske utviklingen der fortsetter, noe jeg tror den kommer til å gjøre, er tartarene ute av bildet om 10-15 år, tror Færseth.

– Vi kan bare håpe at utviklingen går i en fredelig retning. Med de såkalte europeiske verdiene, som Ukraina styrtet presidenten sin for, er det vår moralske plikt å støtte Ukraina, mener Færseth.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus