Nylig leste jeg en artikkel i avisa Klassekampen. Under overskriften «Arvematerialet» (6. august 2016) skriver professor i spesialpedagogikk Jan Grue om de komplekse sammenhenger som skaper grunnlaget for menneskets IQ, ikke bare arv og gener. Han skriver også:

«Tidligere i år foreslo filosofen Ole Martin Moen, tilsynelatende i fullt alvor, at samfunnet bør heve det gjennomsnittlige IQ-nivået i befolkningen ved å betale kvinner for å la seg inseminere med sæd fra menn med dokumentert høy IQ. Moen ble kritisert på humoristisk og etisk grunnlag, men dermed ble forslaget hengende i lufta».

Artikkelen fikk meg igjen til å tenke på Human-Etisk Forbund i Oslos høstseminar i 2014, der temaet var «Bioteknologi og eugenikk». Filosof Ole Martin Moen holdt der et foredrag som jeg ble sterkt rystet av. Men ingen andre tok til motmæle. Han argumenterte for hvordan menneskerasen kunne forbedres, blant annet gjennom å «designe» sitt eget barn og velge bort fostre som hadde funksjonshemmede eller andre uønskede kvaliteter. Han nevnte også den gang inseminasjon av sæd fra menn med høy IQ.

Jeg fikk raskt assosiasjoner til den rasehygienen Hitler stod for med bakgrunn i rasehygieneteorier fra 1912.

Jeg skrev den gangen om dette både til Human-Etisk Forbund og til Lars Gule, men fikk ingen respons.

I 1912 ble den første eugeniske kongressen avholdt i London. Denne skapte grunnlaget for rasehygiene og masseutryddelsen av jøder, sigøynere, sinnsyke og funksjonshemmede under 2. verdenskrig.

Jeg tenker fortsatt på at Moens tankegods fikk stor plass på Human-Etisk Forbunds seminar den gangen. Denne tankegangen er svært farlig og fullstendig i strid med humanistiske og etiske prinsipper.

Jeg ber om at mine synspunkter blir tatt alvorlig av Human-Etisk Forbund.