Kontakt
Mahdi Qader Maghdid og Julia McDade er ansvarlige for Norsk Folkehjelps arbeid i Irak og prosjektet Human-Etisk Forbund skal bidra med støtte til. Foto: Arnfinn Pettersen
Jezidikvinner tas til fange, voldtas, bankes opp, tortureres, selges og kjøpes, men hvordan går det med de som rømmer eller slippes fri fra grusomhetene? Vi møtte to som arbeider for å sosialisere dem tilbake i samfunnet.
Andreas C. Halse
Publisert: 10.06.2015 kl 15:04
I et hektisk lokale hos Norsk Folkehjelp møter vi Julia McDade og Mahdi Qader Maghdid. De er ansvarlige for Norsk Folkehjelps arbeid i Irak og skal møte oss for å gi klarhet i hva slags prosjekt det egentlig er Human-Etisk Forbund har bestemt seg for å bidra til i Irak.
Uten at noen føler det minste behov for formaliteter går de to rett på å legge ut om den brutale virkeligheten den kurdiske jezidiminoriteten lever i.
– Da ISIL tok Kojo (kurdisk by: red. adm) i Irak fikk byens innbyggere to dagers frist på å konvertere til islam. Og da fristen gikk ut begynte ISIL å drepe mennene, uavhengig om de hadde konvertert eller ikke. Kvinner og barn ble tatt til fange av soldatene, åpner Maghdid.
Han forklarer at totalt mellom 4000 og 4500 jezidier holdes fanget av ISIL i dag. Vi lurer på hva som skjer med kvinner og barn når de er tatt til fange og får en deprimerende gjennomgang av hvordan menneskehandlene fungerer i dagens Irak.
– Du vet, jezidikvinnene er vakre, begynner britiske McDade.
– Først fordeles de etter rang. De øverste lederne kan velge opp mot 20 kvinner, så fordeles resten nedover. Etter at ISIL-krigerne er ferdig med dem selges de videre til andre ISIL-soldater.
De to representantene for Norsk Folkehjelp sier ting de har sagt før, mange ganger. Kjøp og salg av kvinner og jenter som sex-slaver, fysisk og psykisk tortur er åpenbart en naturlig del av den verden de lever i. De forklarer at kvinnene i flere tilfeller har blitt forsøkt solgt tilbake til familiene.
De forteller videre at arbeidet de skal i gang med i Irak handler om å tilby kvinnene et nettverk hvis de overlever lenge nok til å vende tilbake til familiene. Kvinnene som kommer tilbake er avhengig av krisehjelp, medisinsk hjelp og at de religiøse lederne aksepterer dem tilbake i samfunnet.
– Mange velger rett og slett å ta livet sitt, sier McDade.
Hun mener dette er snakk om historiens mest traumatiserte kvinner.
– Her er det snakk om ISIL-soldater som har blitt fortalt at de er sanksjonert av gud til å behandle mennesker med feil tro på de mest grusomme måter. Det får forferdelige utslag, sier McDade.
Ifølge McDade er problemet for de hjemvendte kvinnene i dag at kvinner som har hatt et forhold til en som ikke er jezidi, ikke lenger regnes som jezidi etter deres tradisjon. Det gjør at mange som har vært fanget og brukt som sex-slaver sliter med å bli akseptert når de kommer tilbake.
Om overgrepene som skjer i regi av ISIL er McDade kompromissløs i sine karakteristikker:
– Disse ISIL-soldatene tilhører ikke menneskerasen! Disse overgrepene kan ikke forsvares på noen som helst måte. Attpåtil kommer mange av de verste overgriperne fra velfungerende europeiske land. Det er ikke til å forstå, sier hun.
Ifølge Norsk Folkehjelps representanter i Irak er det få andre som kan gjennomføre de prosjektene som blant annet Human-Etisk Forbund bidrar til i Irak.
– FN henvender seg til oss for å gjennomføre disse prosjektene. Det er vi som har kontaktene og kjenner kulturen. Å forstå jezidiene er nøkkelen til å lykkes, sier McDade.
For de som noen gang har lurt på hva kontingentpengene til Human-Etisk Forbund går til, er altså deler av svaret for tiden i Irak. Blant ødelagte menneskeskjebner, utstøtte kvinner og knuste drømmer finnes det mennesker som jobber for et glimt av håp.
– Vi vet at vi snart må ta i mot 4000 kvinner selv som trenger hjelp og støtte. Hvis vi ikke har et nettverk på plass for de jentene ender vi fort opp med 4000 selvmord, avslutter McDade.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Tid for motvekst?