Kan evolusjonslæren brukes for å forstå mer om mennesket og menneskesinnet? Er det overmot å bruke evolusjonslæren for å forklare hvordan vi oppfører oss, eller er det tvert i mot et nytt vitenskapelig fundament?

Dette stod i sentrum da Realistforeningen og Norsk Biologforening inviterte til debatt under Darwin-uka ved Universitetet i Oslo i går kveld. På podiet hadde naturviterne hentet inn folk som ikke var fra deres eget fagfelt, men fra psykologien og filosofien. De to stod langt fra hverandre i synet på bruk av evolusjonslæren i psykologien.

Leif Edward Ottesen Kennair var som ung psykologistudent frustrert over å bli presentert for den ene teorien etter den andre uten empirisk grunnlag. Nå har han tatt doktorgraden på temaet evolusjons¬psykologi og er både klinisk psykolog og førsteammanuensis ved psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

- Evolusjonslæren kan absolutt brukes til å skaffe ny viten om menneskesinnet, sa Kennair og spurte retorisk om hvilke forskningsområder som forklart mennesket bedre enn darwinisme?

- Vi er jo dyr

Evolusjonspsykologien legger til grunn at adferd som har ført til fortrinn hos menneskenes forfedre også kan forklare adferd hos menneskene i dag. Det naturlige utvalget har med andre ord "belønnet" en viss adferd gjennom historien, og vi mennesker har derfor fremdeles denne adferden i dag.

- Det er vanskelig å finne eksempler på farlig darwninisme, men det har kommet mange anklager om det. Som regel vil man finne at de evolusjonære teoriene som har vært brukt på en negativ måte er ikke darwinistiske, bare evolusjonistiske, presiserte Kennair.

Han pekte på at darwinisme kan utfordre falske teorier om menneskets opprinnelse, og at evolusjonslæren i den kjente britiske biologen Richard Dawkins' hånd blir et sverd mot Guds skaperkraft.

- Vi er jo dyr vi også. Ved bruk av evolusjonsteorien kan vi predikere innholdet i menneskets sinn. Hvis menneskesinnet har utviklet seg, vil det hemme vår forståelse av menneskets natur hvis man er naiv i forhold til evolusjonslæren, hevdet Kennair.

Forskjeller i lyst skyldes evolusjon

Kennair trakk frem en vanlig tilnærming til kjønn i humaniora og samfunnsvitenskap, hvor det basert på likestilingstankene i dagens samfunn hevdes at det ikke er forskjell på menn og kvinner når det kommer til seksuell lyst. I en empirisk undersøkelse av temaet blant 1200 studenter i Trondheim kom imidlertid evolusjonspsykologene frem til at menn har mer lyst enn kvinner.

- Hva er mest undertrykkende og ødeleggende? spurte Kennair. Å gjøre kvinner oppmerksomme på denne forskjellen eller ikke?

- En av flere teorier
Filosof og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen, hadde et annet svar på spørsmålet om overmot eller nytt vitenskapelig fundament.

- Evolusjonspsykologi er en fullstendig legitim innfallvinkel til å forklare menneskelig adferd, blant andre teorier, bemerket Svendsen. Men evolusjonsforklaringer er vesentlig mer problematiske for mentale fenomener enn fysisk kroppslige.

I humaniora og samfunnsvitenskap legges det i dag mer vekt på sosiale strukturer enn evolusjon når menneskene skal forstås, selv om det tidligere har vært annerledes. Svendsen fortalte om tvillingforskning (der adopterte tvillinger vokser opp hos forskjellige foreldrepar).

Disse studiene viser at gener kan forklare maksimalt halvparten av variasjonen i personlighet. Man trenger både en genetisk og en sosial komponent for å forklare menneskers personlighet, og trolig også andre komponenter.

Svendsen spurte om krig ifølge evolusjonspsykologien ikke regnes som noe annet enn en maskulin, reproduktiv strategi? Er kjærlighet bare til for å føre genene videre til et felles avkom? Hvis psykologi forklarer hvordan vi lager kultur, og biologien forklarer hvordan psykologien er, kan alt reduseres til biologi? spurte han.

Svendsen tok for seg vitenskapsteorien for å kritisere evolusjonspsykologien:

- Filosofen Daniel Dennet er en av de varmeste forsvarerne for en evolusjonær innfallsvinkel til menneskelig adferd. Likevel ser han at menneskelige trekk kan være utbredt uten at det av den grunn har en genetisk basis. Selv trekk med universell utbredelse er ikke tilstrekkelig bevis for det. Det er slike slutninger som forekommer ganske hyppig i evolusjonspsykologien, sa Svendsen.

Genetisk partnervold

Evolusjonspsykologien forklarer ifølge Svendsen ikke hva du er, men hvorfor du ble slik.

Han mener evolusjonspsykologene går i en gammel vitenskapsfelle.

- Det at B kommer etter A betyr ikke at A har forårsaket B. For å lage en hypotese til videre testing er denne tanken ok, men det holder ikke for å lage en teori om hvordan virkeligheten er, sa han.

Han konstaterte at evolusjonspsykologien er full av slike feilslutninger.

- Paleontologer (som driver med viten om forhistoriske dyr og planter, journ.anm.) kan si mye om diett og matproduksjon, men de kan ikke lese psykologi og følelser ut av bein og fossiler. Det er et umiskjennelig fiksjonspreg i den populariserende delen av evolusjonspsykologien, lyder Svendsens kritikk.

Han gikk videre og kritiserte tvilsom bruk av empiri hos kjente evolusjonspsykologer.

Et forskningsprosjekt om sjalusi, partnervold og utroskap ga for eksempel resultater om tyder på at sjalusi kan betraktes som en rasjonell respons på menns usikkerhet på farskap, med påfølgende voldshandlinger.

- Problemet var bare at sjalusi og utroskap ifølge de samme resultatene er like utbredt i parforhold uten vold. I tillegg fantes det geografiske variasjoner i materiellet, som tyder på det dette ikke er genetisk, men heller kulturelt betinget. Dette la evolusjonsspykologiforskningen ikke vekt på, fortalte han.

Politikken bør lære av vitenskapen
Kennair avsluttet med en oppfordring om at man bør bruke det brede akademiske fellesskapet på en bedre måte i politikkutformingen her i landet. Han brukte familiepolitikk og mannsrollediskusjonen som eksempel.

Hans forskningsfelt kan for eksempel si noe om hvor mange tilknytningspersoner et barn takler i løpet av det første leveåret. Mesteparten av personlighetsutviklingen forklares ikke av familiemiljø, hevdet Kennair. Innlederne viste seg å være enige om én ting.

- Mannsrollepanelet var gjennomgående underinformert om vitenskapen, konstaterte Svendsen.