Det er gang på gang avslørt at såkalt klarsynte har jukset litt på forhånd og enten via assistenter eller på andre måter innhentet informasjon om den som skal leses. Men hva når de på forhånd ikke vet noen ting?

Det såkalt klarsynte, spåmenn/-kvinner og «medier» som Graham Smith veldig ofte benytter seg av – enten de er seg bevisste på det eller ikke – er en teknikk som kalles «cold reading». Det er den samme teknikken salgspersoner bruker, men forskjellen er kanskje at personer som oppsøker en de tror har psykiske evner, er veldig innstilte på å finne mening i det som blir sagt.

I grove trekk innebærer «cold reading» en mer eller mindre subtil fisking etter detaljer gjennom å kaste
ut vage påstander. For eksempel «jeg får en sterk følelse rundt januar her». Da er det mange uligheter for positivt svar, for eksempel «jeg ble født i januar» eller «far døde i januar». Deretter bekrefter den synske informasjonen på en slik måte at det virker som den synske var mer treffsikker enn vedkommende faktisk var.

Er det ingen positiv respons – og det avdekkes veldig raskt gjennom lesning av kroppsspråk osv – kan den synske gå videre, men samtidig foreslå for eksempel at noe avgjørende hendte i januar som den som blir lest har fortrengt. Ofte formuleres de vage påstandene i spørsmåls form. «Jeg kjenner en sterk smerte i brystet. Stemmer det?» Veldig mange eldre menn dør av hjerterelaterte problemer, og hvis det gir positivt svar: «ja, far døde av hjerteinfarkt», kan den synske forsterke påstanden.

Men den synske kan også bare kaste ut en hel strøm av tvetydige bilder, som «farsfigur», «måneden mai», «en H med en n-lyd», «Hannah», «Henrik», «M…kanskje Mikkel», «læring», «bøker», «kanskje noe som er publisert»… Dette vil kunne bety vilt forskjellige ting for forskjellige mennesker, og selv om den som blir lest bare finner mening i etpar punkter, vil det kunne oppleves som et tilfredsstillende
treff. Like mye som evnen til den som leser, handler det om menneskers evne til å finne mening i den mest sprikende info. Vi har også en tendens til å huske treff, men glemme bommene. Vi mennesker er innstilte på å finne mening i det vi blir fortalt – uansett hvor fjernt eller usannsynlig det kan virke. Vi er også generelt opptatt av oss selv. Derfor trenger en synsk ikke en gang fiske eller kaste ut påstander, for at en spådom skal treffe.

Psykologen Bertram R. Forer oppdaget at mennesker har en tendens til å akseptere vage og generelle beskrivelser som unik for dem selv, uten å erkjenne at den samme beskrivelsen kan passe nesten alle. For føler du deg ikke litt truffet av følgende karakteristikk?:

«Noen av dine mål har en tendens til å være ganske urealistiske. Til tider er du utadvendt, sosial og lett å omgås,mens andre ganger er du innadvendt, forsiktig og reservert. Du har funnet ut at det er lite klokt å være for utleverende i forhold til andre. Du er stolt av å være en uavhengig tenker, som ikke lar seg overbevise av andres oppfatninger uten tilfredsstillende bevis. Du foretrekker en passelig porsjon forandring og variasjon,og blir misfornøyd når du hindres av restriksjoner og begrensninger. Til tider har du alvorlige tvil om hvorvidt du har tatt de riktige beslutningene eller gjort det rette. Mens du er disiplinert og kontrollert på utsiden, er du gjerne bekymret og usikker på innsiden.

Selv om du har noen personlige svakheter, evner du generelt å kompensere for dem. Du har en stor andel ubrukt kapasitet som du ikke har brukt til din fordel. Du har en tendens til å være kritisk til deg selv. Du har et sterkt behov for å være sammen med og bli beundret av mennesker som deg selv.»

Hør Derren Brown forklare hvordan «cold reading» fungerer her.
Du kan også lese mer via Ingenlikeråblilurt.no

Kilder: Skeptic's Dictionary

(Opprinnelig publisert i Fri tanke 1-2011

Les også:

Dødprat / – hvordan en synsk frisør overbeviste HU-nestleder