JAKARTA: Indonesia blir gjerne holdt frem som eksempel på at islam kan gå hånd i hånd med demokratiske verdier. Med sine over 260 millioner er landet verdens tredje største demokrati. Omtrent 90 prosent av befolkningen er muslimer.

Indonesia har hatt tradisjon for pluralisme og toleranse, og folk med ulik etnisk og religiøs bakgrunn lever stort sett fredelig sammen. Men de siste årene har det vært en økning i forfølgelsen av minoriteter. Mange er blitt fordrevet fra hjemmene sine og flere har mistet livet. Ofte er det religiøse fanatikere som står for ugjerningene, og stadig kommer de unna forbrytelsene ustraffet.

Menneskerettighetsorganisasjoner og liberale indonesere er bekymret over utviklingen. Når innbyggerne i Jakarta nå går til valgurnene for å velge leder, handler det om også om verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse for ulikhet. Og det handler om hvilken form indonesisk islam skal ha og hvilken rolle religion skal spille i samfunnet.

Ahok – mangfoldets representant

Indonesere som setter pris på mangfold er stolte og glade over å ha en guvernør som har dobbel minoritetsbakgrunn. Bashuki Tjahaja Purnama, med kallenavnet Ahok, er kristen med kinesisk bakgrunn. Han er en kontroversiell figur ikke bare på grunn av sin etniske og religiøse tilhørighet, men også fordi han har vist seg å være nådeløs mot korrupsjon og har et tidvis heftig temperament. Stadig har diskusjon om politikken hans kommet av skyggen av bakgrunnen og karakteren hans. I løpet av sin tid i toppolitikken i landet har han pådratt seg mektige religiøse og politiske fiender som gjentatte ganger har forsøkt å svekke ham.

Inntil i fjor høst var Ahok likevel soleklar favoritt i årets guvernørvalg, med oppslutning på opptil 75 prosent. Nå er han tiltalt for blasfemi og kan tape for en kandidat som er støttet av radikale islamister.

Hva skjedde?

Blasfemianklager og massedemonstrasjoner

I september begynte det å sirkulere en video på nettet der Ahok snakker om et vers fra Koranen. Utsagnene hans er blitt redigert ut av kontekst, slik at det høres ut som om han sier at Koranen er misvisende. MUI, Indonesias islamske råd, var snar med å utlyse en fatwa som krevde at myndigheten skulle rettsforfølge Ahok for å ha fornærmet Koranen. Motstanderne til Ahok brukte saken for hva den var verdt.

Blasfemibeskyldningene ga resonans i befolkningen, og fikk kritiske følger. Radikale krefter lyktes med å mobiliserte hundretusenvis i massive demonstrasjoner mot Ahok, der det ble krevd strenge reaksjoner. Rizieq Shibab, Ahoks erkefiende og lederen av den beryktede organisasjonen Islams forsvarsfront, har vært blant de mest uttalte provokatørene. Han har til og med truet med å drepe Ahok hvis ikke politiet arresterte ham. En massedemonstrasjon i begynnelsen av november endte med et voldsomt kaos, der biler ble satt fyr på og politiet brukte tåregass mot demonstrantene. En person omkom og over to hundre personer ble skadet. Noen dager senere erklærte politiet Ahok som mistenkt for blasfemi, og i desember startet rettsaken mot ham. Avgjørelsen i saken kommer ikke før etter valget.

I tillegg til demonstrasjoner har det pågått rene svertekampanjer mot Ahok, som spiller på at det skal være haram for muslimer å stemme på en ikke-muslim. Blant annet er det hengt opp plakater i flere av byens moskeer med advarsler om at de som støtter Ahok ikke er velkomne. Det rapporteres også om at Ahok-tilhengere er blitt nektet seremonier for sine døde, og at lærere har oppfordret barn til hat.

– Sint

Risma (31) ser på seg selv som en moderat muslim og er provosert over hva som foregår.

– Jeg er blir så sint over å se hvordan skitne triks brukes for ødelegge for Ahok. Jeg håper at valget vil gå skikkelig for seg, at folk begynner å tenke mindre snevert igjen så dette landet på ny kan blir trygt.

Hun forteller at mange av vennene hennes som bor utenbys føler det samme, og at de skal dra hjem til Jakarta for å stemme på Ahok.

Den største demonstrasjonen fant sted 4. desember i fjor og gikk fredelig for seg. Antall rapporterte deltagere varierer fra 200 000 opp til 700 000. Demonstrasjonen sies være den største siden diktatoren Suharto ble tvunget til å gå av i 1998. Mange mener demonstrasjonene handler om mer enn bare religion, men de en del av en politisk maktkamp på høyt nivå der politiske oligarker spiller bevisst på religiøse følelser for å hindre gjenvalg av Ahok og fremme sine egne interesser.

Blasfemi

I mange land i verden er det en økende tendens til bruk av blasfemilover, blant annet i Pakistan og Egypt. Blasfemibeskyldninger blir ofte brukt for å kneble kritikk og knuse politiske motstander, det hele i fromheten og rettroenhetens navn.

I Indonesia har en gammel blasfemilov fått en renessanse, med rekordhøyt antall saker. Blir Ahok dømt risikerer han fengsel i opptil fem år. Selv mener han og mange av hans støttespillere det ligger politiske agendaer bak blasfemisaken. Politiet har arrestert flere for sammensvergelser for å styrte regjeringen i forbindelse med demonstrasjoner. Alle de mistenkte er medlemmer av ulike religiøse organisasjoner. Uansett hva som ligger bak, har bevegelsen lyktes i å mobilisere urovekkende mange, og det er grunn til å spørre hva som skjer med Indonesias tolerante versjon av islam.

Manglende utdanning

En 32 år gammel lærer fra Jakarta, som ikke ønsker navnet sitt publisert, ser på utviklingen som et resultat av manglende utdanning.

– Så mange som kanskje 75 prosent av befolkningen er uutdannet. Derfor blir de lett manipulerte og brukt for å angripe Ahok bare fordi han er kristen og har kinesisk opphav.

Han forklarer antipatien mot kinesere som en del av arven fra Suharto-regimets institusjonaliserte diskriminering av indoneser med kinesisk bakgrunn.

– Da regimet falt på slutten av 90-tallet så ropte folk på demokrati, men med en slags idiotisk idé om at bare etnisk indonesiske muslimer kan styre landet. Litt på samme måte som vi ser skje i USA i dag.

I et større globalt perspektiv kan tendensen kjennes igjen; også i Indonesia har det vært økende nasjonalisme de siste årene. Politikere bruker ofte nasjonalistisk retorikk i sine populistiske prosjekter, og det treffer strenger i befolkningen.. Når det i tillegg settes likhetstegn mellom nasjonal identitet og religion og etnisitet, er det grobunn for polarisering av samfunnet.

Kritiske røster

Selv om de fleste av landets største og såkalte moderate muslimske organisasjoner har oppfordret medlemmene sine til ikke å delta i demonstrasjonene, er kritiske stemmer skuffet over at ikke flere har vist mer integritet og mot i Ahok-saken.

Syafiq Hasyim, som underviser på et muslimsk universitet og er leder for International Center for Islam and Pluralism i Jakarta, skriver i The Strait Times at kun en liten minoritet av muslimske intellektuelle tør si at Ahok er uskyldig i blasfemi. De fleste våger ikke si sin mening i frykt for å bli tatt for å forsvare Ahok, som er kristen og kinesisk-indoneser.

Lederne i Ansor, ungdomsorganisasjonen til landets største muslimske forening, har gått ut offentlig og støttet Ahok i valgkampen. De kritiserer sine trosfeller for å være for nølende til å granske elementer i islam som kan være kilde til konflikt, og de oppfordrer muslimer til å tenke alternativt om sin religionen.

– I ortodoks forståelse er det fastslått at ikke-muslimer er fiender, eller i hvert fall at vi ikke kan stole på dem. Men vi kan ikke leve med den type tolkning fordi vi nå lever vi i et mangfoldig samfunn, sier Ansors formann, Yaqut Cholil Qoumas, til The Jakarta Post, og viser til hvordan religiøs vold i land som Pakistan og Bangladesh kan ødelegge fremtiden til disse nasjonene.

Likestillingsforkjempere er også bekymret for utviklingen, og mange har samlet seg og vist sin støtte til Ahok.

Nifse allianser

Valget denne gang er andre runde. I februar fikk Ahok 43prosent av stemmene, men valgloven krever at en kandidat må minst halvparten av stemmene for å vinne. Nå står det mellom Ahok og Anies Baswedan. Baswedan er kjent som en innflytelsesrik moderat muslimsk intellektuell, som blant annet har vært rektor ved et muslimsk universitet og utdanningsminister. I det siste har han nærmet seg en mer konservativ islam, og er blitt beskyldt for å flørte med skumle krefter. Baswedan er offisielt støttet av flere ytterliggående grupperinger som er assosiert med vold og trusler. «Politics makes strange bedfellows», heter det. Barna til diktatoren Suharto har også stilt seg bak Baswedan. På nettet sirkulerer det bilder av Baswedan sammen med ekstremistiske ledere og den beryktede Tommy Suharto, som tidligere er dømt for både mord og korrupsjon. De poserer smilende sammen hånd i hånd, alle kledd i samme puritanske stil. Flere undersøkelser har vist at religion er hovedmotivasjonen til Baswedans velgere.

Utviklingen går heldigvis ikke bare en vei. Det kan virke som om motstanden mot Ahok har mistet litt av sitt momentum. Demonstrasjonene har hatt mindre oppslutning sammenlignet med i fjor. Myndighetene har tatt grep, flere provokatører er blitt arrestert, og sjefsbøllen Rizieq Shibab er selv også mistenkt i ulike saker.

På meningsmålingene ligger de to kandidatene svært tett. Uansett utfallet av både valget og rettsaken, har liberale indonesere fått enn skremmende og ubehagelig påminnelse om hva som står på spill i det unge demokratiet. Dessuten sier de siste månedenes hendelser noe om hva slags krefter som vil være sving i presidentvalget i 2019.

OPPDATERT 19.04.17 kl 15.30: Baswedan ligger an til seier – Ahok erkjenner valgnederlag

Artikkelforfatter Clea Johnsen er sosialantropolog og har lang fartstid i Indonesia.