Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Anna Bergström er Humanisternas nye leder.

Anna Bergström er Humanisternas nye leder.

Christer Sturmark gir seg etter over 12 år:

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Publisert:

Sist oppdatert: 24.04.2018 kl 11:42

I nær 13 år har Christer Sturkmark vært Humanisterna i Sverige, men i forkant av årets kongress hadde han varslet at han ville tre av. Og under helgens Humanisterna- kongress ble nominasjonskomiteens kandidat, Anna Bergström (35), forsker i global helse ved Uppsala Universitet, valgt til å overta ledertrøyen.

Bergström har vært aktiv i Humanisterna i mange år, og ble valgt inn i styret for organisasjonen første gang i 2004. Siden har hun sittet der med jevne mellomrom.

– Sverige har mange flere mange ukjente utfordringer enn tidligere. Religiøs undertrykkelse eksisterer sammen med religiøs ekstremisme blant minoriteter, mens populisme, vitenskapsfiendtlighet og fordommer ser ut til å øke hos majoritetsbefolkningen. Humanistene bør være en viktig stemme og har, tror jeg, en plass å fylle i de fleste debatter, sier Anna Bergström i en pressemelding fra Humanisterna.

Hun trekker fram en rekke saker som Humanisterna har vært opptatt av og understreker at disse sakene – som kjønnssegregering, omskjæring av guttebarn, æresproblematikken, religiøse privatskoler, LHBTQ-personer rettigheter, spørsmålet om vigselsrett og om bønneutrop – alle er spørsmål om likebehandling.

– I tomrommet mellom de polariserte meningene tror jeg at vi kan formulere andre måter for folk å sortere tankene sine. Jeg vil at Humanisterna skal preges av nysgjerrighet, det er en konsekvens av innsikten om at vi ikke vet alt, men at vi ønsker å vite så mye som mulig. Det er også den holdningen som gjør oss villige til alltid å tenke og å teste våre tanker og idealer, heter det i pressemeldingen.

Kritisk til statsstøtte

Fri tanke intervjuet Bergström i 2013, i forbindelse med vår reportasje om den svenske humanistbevegelsen. Hun var den gang blant dem som uttrykte at det er feil at organisasjoner som Humanisterna – og Human-Etisk Forbund – å motta statsstøtte og som også var for å avvikle seremonitilbudet.

– Jeg synes målet om å vokse og få statsstøtte er meningsløs. Vi må gjøre det som er riktig, og så får vi bli så store som vi blir, sa hun den gang.

Det å gjøre humanismen til et livssyn på linje med religionene, som i Norge og Nederland, var hun svært kritisk til.

– Det opplegget de har i Nederland med humanistiske samtalepartnere sammen med de religiøse i forsvaret, i helsevesenet og i fengslene liker jeg ikke. Jeg har vært der, og sett happy-human symbolet stå der sammen med kors og halvmåner. Da grøsser det nedover ryggen på meg.

Fundamentalt annerledes enn religion

For Bergström er humanisme er noe helt annet enn religion.

– Vi bør ikke stille oss på samme nivå som dem. Samtidig skjønner jeg selvsagt at mennesker har behov for å samtale om eksistensielle spørsmål og ser for eksempel at filosofiske praktikere kan fylle en viktig rolle. Men hvorfor skal dette ha noe med Humanisterna å gjøre?

Etter Bergströms mening burde Humanisterna være en opinionsdrivende organisasjon – «et slags Amnesty mot religiøs og kulturell undertrykking».

– Da kan vi ikke, gjennom seremonitilbudet, videreformidle undertrykkende normer som sier at det mest verdifulle i livet er å gifte seg og få barn. Vi må heller stille spørsmål ved de normene som finnes og finne ut hvordan vi kan bidra til å skape en bedre og mer tolerant verden for alle, uttalte hun.

Men konfirmasjonstilbudet, som Bergström selv har vært engasjert i, ville hun frede.

– For det første er det egentlig ikke noen seremoni. Det er bare en sommerleir, og mange mener at vi egentlig burde kalle det noe annet. Det er fint og meningsfullt å samle ungdommer og prøve å fortelle dem noe om rasjonalitet, vitenskap, kritisk tenkning og så videre. Tenårene er en veldig viktig alder. De har enormt mange spørsmål, og vi utfordrer dem for eksempel gjennom bruk av filosofisk samtale.