Foreningen Skepsis er ute med ny bok. Som tittelen "Åpent sinn eller høl i hue?" antyder, advares det mot å ha et så åpent sinn at man svelger påstander som det ikke er vitenskapelig belegg for.

Tekst: Even Gran
Publisert 4.10.2006

Skeptikere har en tendens til å bli oppfattet som litt kjipe gledesdrepere. Basert på "kald og hard" vitenskapelighet og rasjonalisme, avliver de alle trivelige sammenkomsters luftige og "spennende" tanker om hvordan virkeligheten kan være skrudd sammen.

- Man blir ikke akkurat populær i selskapslivet som skeptiker, innrømmer Didrik Søderlind. Han er en av tre redaktører for den nye boka "Åpent sinn eller høl i hue?" som nettopp har kommet ut på Humanist forlag. De to andre er Asbjørn Dyrendal og Arnfinn Pettersen.

"Skal man ikke være skeptisk til skeptikerne da", er et spørsmål som ofte rettes mot bevegelsen. Nettopp dette taes opp i innledningskapittelet i boka. Og svaret er ja. Man skal være skeptisk til skeptikerne. Det er faktisk det som er hele poenget, understrekes det. Men når man er skeptisk, gjelder det å være skeptisk på en skikkelig måte. Og det beste skeptiske verktøyet vi har, er de vitenskapelige metodene, slåes det fast. Nettopp dette har ingen skeptisk tanke greid å rokke ved ennå.

Utgangspunktet for skeptikerbevegelsen er at man må forholde seg kritisk til alle utsagn. Også sine egne. Det er først når påstander har greid å motstå alle disse angrepene at man kan begynne å feste lit til dem, skrives det i innledningen til boka.

Det er på det siste punktet at all verdens alternativmedisinere, mystikere og konspirasjonsteoretikere svikter, ifølge skeptikerne. De forfekter standpunkter uten å rette et kritisk søkelys mot det de selv står for.

DaVinci, NAFKAM og Harry Potter

Den nye boka er en nytt skritt i kampen for å øke skeptisk og vitenskapelig tankegang blant folk. Boka er en artikkelsamling som i tur og orden tar opp en del av samtidens mytedannelser og kvasivitenskapelige oppspinn.

Bjørn Are Davidsen tar først for seg hysteriet rundt Dan Browns suksessroman DaVinci-koden og boka som den blir beskyldt for å være et plagiat av; Hellig blod, hellig gral. Davidsen argumenterer grundig for at konspirasjonsteoriene som framsettes mot kristendommen i disse to bøkene er rent oppspinn.

Ellers må NAFKAM (Nasjonalt forskingssenter innen komplementær og alternativ medisin) tåle juling. Dette er et senter som ble opprettet for å drive objektiv, vitenskapelig forskning på de eventuelle virkningene av alternativ medisin. Senteret har imidlertid fra starten av tatt en innenfra-perspektiv, hevder Siv Ellen Kraft i sin artikkel. De stiller ingen spørsmål ved alternativmiljøenes selvforståelse og egne utlegninger av virkningsmekanismer. Hun kritiserer også NAFKAM for å utelate religion og religiøse følelser som en forklaringsfaktor på hvorfor alternativ medsin er så utbredt som det er.

NAFKAM får også juling i Tor Bach, Kristin Straumsheim Grønli og Erik Tunstads oppgjør med alternativmedisineren, "antisemitten og kvakksalveren", Ryke Geerd Hamer.

Boka inneholder videre en gjennomgang av Harry Potter-fenomenet, samt artikler om kreasjonisme, holocaustbenekting, pseudovitenskap, Seljordsormen, Lebesbymannen og bruken av ønskekvister i Forsvaret.

Pass på hvis meningene dine bekreftes

- Jeg synes vi har fått til en god oppsumering av ulike ting som folk er opptatt av, sier medredaktør Didrik Søderlind.

Han forteller at den nye boka går inn i rekka av tidligere utgitte skepsisantalogier som Konspiranoia og Fyrster i tåkeland - alle utgitt på Humanist forlag.

- Det er viktig for humanister å har et skeptisk og rasjonelt blikk på tilværelsen. Dette er uløselig knyttet til livssynet vårt, sier Søderlind. Han legger til at historien har nok av eksempler på hva blind og ukritisk overtro kan ha gufne konsekvenser.

Bjørn Are Davidsens kritikk av konspirasjonsteoriene som har oppstått i kjølvnnet av DaVinci-koden, er viktig i denne sammenhengen, sier Søderlind. Her er det nemlig fristende for humanister å hoppe på, siden DaVinci-koden representerer en kritikk av kristendommen.

- Men det er nettopp i tilfeller der konspirasjonsteoriene bekrefter ens egne fordommer at man skal være ekstra på vakt. Man må selvsagt gjerne være kritisk mot kristendommen, men det må være det på den rette måten og på et saklig grunnlag. Her feiler DaVinci-koden, poengterer Søderlind.

- Jeg savner den siste vendingen konspirasjonstenkingen har tatt i Norge. Boka til Per-Aslak Ertresvåg og Emil Røyrviks konspirasjonsteorier rundt 11. september, for eksempel?

- Dette er jo egentlig ikke noe nytt, egentlig. Det nå i det siste har det jo fått mye oppmerksomhet, da. Vi får vel ta tak i dette i neste runde. Jeg sier som Erik Tunstad: "å argumentere mot konspirasjonsteorier er som å skuffe vann i motbakke", ler Søderlind.

Det kan imidlertid legges til at medredaktør for boka Asbjørn Dyrendal og Jan S. Haugland har skrevet utførlige artikler som argumenterer både mot Ertresvågs og Røyrviks konspirasjonsteorier. De er henholdsvis lagt ut på Forskning.no og Skepsis.no.

Her kan du lese mer om boka og bestille den.