Kontakt
Når Den norske kirke får økte midler, økes også overføringene til Human-Etisk Forbund. Men er det bærekraftig?
76 millioner til Kirkevalget i 2015, gir større overføringer til øvrige livssynssamfunn over Statsbudsjettet. Regjeringen viderefører også støtte til livssynsnøytrale seremonirom.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 08.10.2014 kl 16:06
Sist oppdatert: 08.10.2014 kl 16:06
Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2015. Det foreslås en økning i støtten til godkjente tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke på over 18 prosent. Denne veksten skyldes økte overføringer til Kirken, blant annet til gjennomføring av kirkevalget i 2015.
– Det er som forventet at Den norske kirke får 76 millioner til kirkevalget. Med dagens utregningsmodell for støtte til øvrige livssyn, er dette en økning vi nyter godt av, sier rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.
Regjeringen viderefører også prøveordningen med støtte til livssynsnøytrale seremonirom på omtrent samme nivå som i fjor. Dette er Helgestad veldig fornøyd med.
En grovregning viser at forbundet ender opp med en økning på omkring 7 millioner i statstilskudd. Dette skyldes at de andre tros- og livssynssamfunnene har krav på det samme støttebeløp per medlem som kirken får. Det er utviklingen med voksende bevilgninger til kirken, synkende medlemstall i kirken og flere medlemmer i de øvrige tros- og livssynsamfunn som gjør økningen i tilskudd ekstra sterk.
Forbundet er likevel ikke bare fornøyd med at det får overført flere statlige midler.
Helgestad viser til at utregningsmodellen, med dagens utvikling på tros- og livssynsfeltet, over tid vil kunne bli for dyr for staten.
– En økning på rundt 7 millioner er langt over lønns- og prisvekst, men det er en naturlig konsekvens av at bevilgningen til Den norske kirke øker. Spørsmålet er om denne utviklingen er bærekraftig for staten. Når det blir et tydeligere skille mellom stat og kirke bør det kanskje vurderes om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i større grad må finansieres av medlemmene selv, og i mindre grad av staten?
Slik det ser ut i dag, vil det heller ikke de nærmeste årene ligge an til reduserte overføringer verken til Human-Etisk Forbund eller andre trossamfunn. Den norske kirke står foran en stor omstillingsprosess i forbindelse med det planlagte tydeligere skillet mellom stat og kirke.
Kirken selv var i dag bekymret over manglende omstillingsmidler på årets budsjett. Helgestad deler ikke deres syn på at det forestående skillet er i fare. Og viser til at det er to år igjen for kirken til å gjøre de tilpasninger som må til før de overtar ansvaret for de kirkemedarbeiderne som i dag er ansatt i staten.
Han understreker derimot at det bør utredes alternative støtteordninger.
– Det vi ser er at omstillinger og endringer tar lang tid. Og dette medfører kostnader. Slik vil det være så lenge vi forholder oss til et gammelt regelverk.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
