Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Før-etter bilder som dette på forsida til Laserklinikken.no er en del av det myndighetene reagerer på. Anne Harila i midten nederst.
 Foto: Faksimile fra Laserklinikken.no

Før-etter bilder som dette på forsida til Laserklinikken.no er en del av det myndighetene reagerer på. Anne Harila i midten nederst. Foto: Faksimile fra Laserklinikken.no

400.000 i tvangsmulkt for alternativ markedsføring

Anne Harila må personlig ut med 100.000 kroner, og firmaet Laserklinikken Anne Harila må betale 300.000 hvis ikke lovstridig markedsføring blir fjernet innen nyttår.

Publisert:

Sist oppdatert: 12.12.2014 kl 08:30

Markedsrådet har bestemt at Laserklinikken Anne Harila må fjerne all lovstridig markedsføring innen nyttår. Hvis ikke må firmaet betale 300.000 kroner i tvangsmulkt, mens Anne Harila personlig må ut med 100.000 kroner. Saken har pågått siden 2006.

Myndighetene har gjentatte ganger siden 2006 tatt kontakt med klinikken og innehaver Anne Harila og bedt dem rette seg etter loven. Gjentatte ganger har klinikken og Harila lovt å gjøre dette, men har ikke fulgt opp i praksis slik at Forbrukerombudet har blitt fornøyd. Til slutt fikk Forbrukerombudet nok. I august meldte de saken til Markedsrådet, som har myndighet til å ilegge tvangsmulkt til bedrifter som ikke retter seg etter markedsføringsreglene.

Den 1. desember falt dommen. Hvis Laserklinikken Anne Harila ikke fjerner den ulovlige markedsføringen innen nyttår, en måned etter vedtaket, må de betale.

Innehaver Anne Harila er oppgitt over vedtaket, og forsikrer at markedsføringen har vært lovlig i lang tid. Se Harilas reaksjoner nederst i artikkelen.

Oppdatert: I første versjon av denne saken stod det at fristen var 8.1.15. Det riktige et nyttår, en måned etter vedtaket som falt 1.12.14.

Første påpakning i 2006

I Norge er det forbudt for alternative behandlere å markedsføre seg slik at det kan skapes inntrykk av at behandlingstilbudene deres faktisk har effekt mot konkrete sykdommer eller tilstander. Dette er bestemt i «Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom».

Det er Forbrukerombudet som har ansvaret for å passe på at regelverket følges. Laserklinikken Anne Harila har hatt en sak gående med ombudet siden 2006, da ombudet for første gang slo ned på laserklinikkens markedsføring. Harila endret markedsføringen den gangen, slik at den ikke lenger var i strid med regelverket.

Så skjedde det ikke mer i saken før Forbrukerombudets og Statens helsetilsyns kontrollaksjon mot alternativ markedsføring i november 2012. Da fant de igjen mye av markedsføringen hos Harila som de hadde reagert på i 2006. Undersøkelsen avdekket omfattende bruk av effektpåstander i laserklinikkens markedsføring, utstrakt bruk av lovstridige henvisninger til vitenskapelig dokumentasjon og gjengivelser av uttalelser fra fornøyde kunder, ifølge Forbrukerombudet.

Fram og tilbake, igjen og igjen

Kort tid etter, i januar 2013, tok Forbrukerombudet nok en gang kontakt med Laserklinikken Anne Harila og ba dem endre markedsføringen. To måneder etterpå, i mars 2013, fikk de svar om at laserklinikken ville endre markedsføringen.

Samtidig protesterte laserklinikken på å bli kalt «alternativ behandling», og mente markedsføringsreglene for alternative behandlere ikke var relevant for dem. Hovedpåstanden var at laserbehandling er vitenskapelig dokumentert og derfor ikke «alternativt». I april fikk de svar. Forbrukerombudet begrunnet her hvorfor laserbehandling må regnes som alternativ behandling, og hvorfor markedsføringsreglene gjelder også dem. Laserklinikken fikk nok en gang beskjed om å rette opp den ulovlige markedsføringen.

I juni 2013 hadde Laserklinikken Anne Harila ennå ikke gjort dette. Da sendte ombudet nok et brev med frist til august om å innrette seg etter regelverket. Laserklinikken Anne Harila fikk en rekke utsettelser ut over høsten, med endelig frist satt den 13. desember 2013. Hvis ikke markedføringen var rettet innen denne datoen, opplyste ombudet at de ville vurdere å fatte forbudsvedtak mot selskapet for å få stanset den ulovlige markedsføringen.

Samme dag, den 13.12.13, fikk ombudet en epost fra laserklinikken om at markedsføringen nå var korrigert og ikke lenger var ulovlig. Den 13. januar 2014 fant Forbrukerombudet nok en gang at markedsføringen ulovlig. Igjen henvendte de seg laserklinikken. Og igjen fikk de et brev i retur om at markedsføringen var lovlig.

Lars Rønbeck fra «Norgespartiet» involvert

To måneder senere, i mars 2014, hadde Forbrukerombudet nok en kontrollaksjon mot markedsføringen til alternative behandlere. 250 behandlere ble sjekket denne gangen.

Igjen ble Laserklinikken Anne Harila sjekket, og fortsatt ble markedsføringen funnet å være ulovlig. Forbrukerombudet varslet da at de ville fatte forbudsvedtak med tilhørende tvangsmulkt mot selskapet og Anne Harila personlig, for å få stanset ulovlighetene.

Laserklinikken Anne Harila begynte da nok en gang å bestride at laserbehandling kan regnes som alternativ behandling. Dette oppfattet Forbrukerombudet som at laserklinikken ikke ville rette seg frivillig etter forbudsvedtaket, som de tidligere hadde gitt inntrykk av.

I april kom en ny runde med brev der laserklinikken protesterte mot pålegget fra Forbrukerombudet, hvorpå ombudet sendte et nytt brev der klinikken fikk beskjed om å rette seg etter norsk lov hvis de ville unngå sak i Markedsrådet og tvangsmulkt.

Ombudet sjekket laserklinikkens nettsider og Facebook-side flere ganger i løpet av sommeren 2014. Alle gangene fant de at markedsføringen var i strid med regelverket. Saken ble sendt til Markedsrådet den 12.august 2014.

Den 31. oktober 2014 ble saken behandlet i Markedsrådet. Laserklinikken Anne Harila hadde med seg lege Anaida Sveen som jobber på klinikken, samt Lars Rønbeck. Han eier nettdomenet «laserklinikken.no» og er forøvrig leder for det politiske minipartiet «Norgespartiet».

Harila må betale

På mandag denne uka, 8. desember 2014, kom vedtaket. Laserklinikken Anne Harila forbys å gi inntrykk av, gjennom markedsføring, at laserbehandling har effekt på konkrete sykdommer eller tilstander. Hvis markedsføringen ikke er rettet innen 8. januar, på nettstedet Laserklinikken.no og på klinikkens Facebook-side, må bedriften betale 300.000 i tvangsmulkt mens Harila personlig må ut med 100.000 kroner.

– Markedsføringen henvender seg til forbrukere som i mange tilfeller er i en sårbar situasjon. (…) Innklagedes tilkjennegivelse av ikke å ville innrette seg etter de krav til markedsføring som gjelder, viser at hensynet til å unngå ytterligere villedning av forbrukere tilsier inngrep i saken, heter det i Markedsrådets enstemmige vedtak.

Les hele Markedsrådets vedtak. Det inneholder begrunnelse for vedtaket, samt detaljert bakgrunn for saken. Det overstående er et sammendrag av Markedsrådets vedtaksdokument.

– Markedsføringen min er lovlig

Anne Harila rister på hodet over Markedsrådets vedtak. Hun mener hun allerede, for lang tid siden, har rettet opp markedsføringen sin slik at den er innenfor regelverket.

– Jeg har fjernet det som skal være i strid med regelverket. Jeg har innrettet meg etter lovens krav. Hvis Forbrukerombudet og Markedsrådet er uenig i det, må de fortelle meg hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker ikke å betale noen tvangsmulkt, sier Harila til Fritanke.no.

– I vedtaket fra Markedsrådet er det nevnt en del detaljer om hva problemet er. Blant annet på forsida der du ramser opp en rekke sykdommer og tilstander du behandler samt en del andre konkrete ting, som de samlet sett mener gir inntrykk av at behandlingen du tilbyr har effekt mot konkrete sykdommer. Hva tenker du det?

– Jeg får vel se på det igjen da, men jeg må jo få lov til å fortelle hva jeg behandler. Jeg har behandlet disse tingene i mange år, og vet at det virker. Dokumentasjon på effekten er meget godt dokumentert med metaanalyser – evidensbasert forskning av anerkjente sykehus som blant annet Haukeland Sykehus, Telemark Sentralsykehus, Tannlegehøyskolen i Norge bare for å nevne det norske, sier Harila.

Hun legger til at det verden over forskes intenst på laserbehandling.

– Alle disse vitenskapelige rapportene blir sendt til "US National Library of Medicine - National Institutes of Health" sin database. Over 6000 rapporter viser at dette fungerer, sier hun.

Harila er oppgitt over at hun ikke skal få lov til å fortelle om dette.

– Forbrukerombudet tar helt feil. Laserbehandling er ikke alternativt. Effekten er godt dokumentert. Derfor er det helt feil å behandle meg etter reglene for alternativ behandling, sier Harila.

Minner om Grunnlovens §98

Harila spør seg også hvorfor det bare er hun som skal tas, når det finnes mange alternativbehandlere som går mye lenger enn henne i markedføringspåstander, uten at Forbrukerombudet reagerer.

– Jeg synes dette er forskjellsbehandling. De går bare etter meg, og bryr seg ikke om de andre. Jeg forstår ikke hvorfor. Jeg retter meg selvsagt etter lovens krav, men da forventer jeg at alle andre gjør det også, sier Harila.

Hun minner om Grunnlovens §98 der det står at alle er like for loven, og at intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Hun understreker også at mange av de konkrete tingene Markedsrådet og Forbrukerombudet påpeker ikke lenger ligger på hennes nettsider.

Harila minner videre om hva Forbrukerombudet skriver i brevet fra kontrollaksjonen i vår, nemlig at «påstander om behandlingseffekt krever som utgangspunkt at tilbyder må kunne fremlegge anerkjente forskningsmaterialer som kan dokumentere påstandene».

Harila mener hun aldri har hatt noe på sine hjemmesider hun ikke har kunnet dokumentere effekten av.

– Det er selvfølgelig anerkjent forskning med dokumenterbare effekter som ligger bak dette og som er sendt inn i flere hundretalls til Forbrukerombudet. Nå er det dessverre ikke alle som forstår å lese studier, men enhver studie som har effekt, skal være sterkere og/eller ha bedre resultat enn placebo, sier hun.

– Hvorfor er Lars Rønbeck fra «Norgespartiet» involvert i dette, og hvorfor var han med på behandlingen i Markedsrådet den 31. oktober?

– Rønbeck er formell eier av domenet "Laserklinikken.no". For en tid siden trengte jeg noen til å ta over domenet, siden jeg vurderte å flytte utenlands. Det er ikke lov til å eie no-domener hvis du bor i utlandet. Rønbeck er en bekjent jeg kan stole på at ikke misbruker domenet. Han var med på behandlingen i Markedsrådet i tilfelle det skulle bli noen spørsmål om domenet. Nå ble det ikke noe av utenlandsflyttingen min likevel, så da kan jeg egentlig bare overta det igjen. Vår klinikklege Dr. Anaida Sveen også med på møtet, forteller Harila.

Se faktaboksen øverst til høyre for Markedsrådets konkrete vedtak.

OPPDATERT: Harila har fortsatt anke- og klagemuligheter, forteller Forbrukerombudet.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus