Lill May Vestly bød på kraftfullt språk da hun harselerte over hvordan homofiles rettigheter overstyrer kristentradisjonelle verdier i dagens samfunn. Foto: Even Gran

«Regnbueflagget heises i triumf over eldgamle prinsipper hogd inn i skaperverket»

Fritanke.no våget seg inn i løvens hule på fredag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2017 kl 11:53

I lobbyen står de stilt opp en etter en. Den internasjonale kristne ambassaden i Jerusalem står rett ved siden av Finn Jarle Sæles veldig, veldig kristne avis «Norge i dag». Vårt Land er ikke noe sted å se. Heller ikke den mer konservativt kristne dagsavisa Dagen ser vi noe til, unntatt redaktør Vebjørn Selbekk som har rigget seg til ved et bord for å selge bøker.

KrF er også tilstede, og i dette selskapet må jeg vel si at jeg for første gang i mitt liv føler jeg en slags nærhet til dem. Lenger inne står partiet De Kristne og det såkalte «Verdipartiet» - en utbrytergruppe fra «De Kristne». Splittelse i partier som allerede er mikroskopiske, med andre ord.

Steinar Wold, som bemanner standen til De Kristne, klarer ikke helt å forklare hva som er forskjellen mellom de to, men vi forstår at det har noe med arbeidsmetoder å gjøre. Kanskje. Eller personmotsetninger. Noe sånt. De er ikke så uenige i sak, egentlig.

Det kan leder i Verdipartiet, Vegard Hersvik, slutte seg til. Politikken går mye på det samme; å bygge Norge på Bibelens grunnverdier og Guds ord, at ekteskapet er mellom mann og kvinne, stå opp for Israel osv. Men Hersvik tror kanskje ikke De kristne ville ha frontet en bok han har liggende på bordet foran seg, nemlig boka «Et brudd i muren – 6 profetier forut for 22. juli», av Jeremy Hoff. Tittelen taler vel for seg selv. Hoff mener det er dokumentert totalt 7 profetier som forutså 22. juli-tragedien.

Knut Arild Hareide vil ikke ha sekularismen til folk opp i ansiktet. Foto: Even Gran

Ingenting er bedre enn å være husmor

Vel, det er vel best å begi seg opp. Og på grunn av at jeg har brukt litt tid på de splittelsen mellom to mikropartier på ytterste kristenkonservative fløy, så er Sylvi Listhaug godt i gang når jeg ankommer plenumssalen i Oslo kongressenter.

Med et digert kors i halsen går hun hardt til angrep på KrF og forsvarer en streng innvandringspolitikk langs kjente linjer. Og så er det de forfulgte kristne da, som ingen andre bryr seg om. Og Israel selvsagt. Ingen kjemper jo så hardt for dem som Frp. Så er det klart for litt latterliggjøring av kampen for å opprette en tredje kjønnskategori. Ja, for hvorfor ikke fire eller fem kjønn? Eller sju eller åtte? raljerer Listhaug til applaus fra salen.

Hun passer også på å legge inn et lite stikk til KrF-leder Knut-Arild Hareide som deltok i homoparade i fjor sommer. – Man trenger ikke gå i homoparade for å være imot drap på homofile, får vi høre. Så annonserer høygravide Listhaug at hun nå skal hjem og være husmor, «og ingenting som er bedre enn det!».

Det passer jo godt, for neste taler introduseres også som husmor.

Lill May Vestly, som også er forfatter og foredragsholder, leser opp en lang harselerende tekst over hvordan vi i det moderne samfunnet har forrådt Guds skaperverk, familien, tradisjonelle verdier og så videre.

Teksten er velformulert og det topper seg når Vestly beklager over hvordan liberale krefter «heiser regnbueflagget i triumf over eldgamle prinsipper hogd inn i skaperverket». Sannelig ikke verst sånn retorisk sett. Kraftfullt språk i det minste.

– Å tilhøre en kultur ikke er et individuelt valg

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er nestemann ut. Det første han gjør, er å unnskylde at han er stiller.

– Mange kritiserer meg for stille her, men da minner jeg dem om hva det norske folkestyret handler om – det handler om å gå ut og møte folk, sier han til sitt forsvar.

Også Røe Isaksen vet å snakke til menigheten. Vi får høre om hvordan kristendommen har formet samfunnet, og at det å tilhøre en kultur ikke er et individuelt valg. Man blir historieløs hvis man ikke innser kristendommens og humanismens påvirkning på vår felles kultur.

– Vi må vite ikke bare hvor vi står, men også hvor vi har vært. Noen sier at dette blir ekskluderende. Det er feil. Man må ha et fellesskap å hilse de andre velkommen fra. Kultur er noe større enn bare individer. Det er et fellesskap som består selv om den enkelte faller, melder kunnskapsministeren.

Han legger også på noen setninger om hvordan «hul materialisme» ikke er veien til lykke, og at økende seksualisering i samfunnet fører til at unge jenter blir bombardert med beskjeder om at de ikke er gode nok.

Stor pågang i pausen for de som hadde stand i lobbyen. Foto: Even Gran

Mener venstresiden lager «parallelle sannheter»

Deretter kommer Frps nye hauk i innvandringsdebatten, Mazyar Keshvari. Han strammer skruen enda litt mer enn Listhaug. Integreringen er feilstått. Innvandrere til Norge er overrepresentert på alle negative statistikker, og hvis man nekter for det så dikter man opp en alternativ virkelighet, mener Keshvari.

Ja, for det er ikke bare parallelle samfunn den liberale venstresida vil bygge, nei, det er også «parallelle sannheter», får vi høre. Venstresida mener alltid det er noen andre sin skyld. Det er alltid samfunnets skyld. En eller annen institusjon sin skyld. Men det holder ikke, mener Frp-eren. Man må selv ta ansvar for sitt eget liv.

Hva skjer når innvandrere kommer til Europa og Norge? fortsetter han. Jo de er ikke takknemlige nok.

– Mange av dem har levd med grov undertrykkelse i landene de kommer fra. Så kommer de til Europa og møter noe helt annet, et samfunn med likhet, toleranse og rettferdighet for alle. Og hvordan reagerer de på det? Jo, med beskyldninger om rasisme! De bør gå i seg selv, tordner Keshvari.

Apeltun Sæle mener vi kan lære av Trump

Så er det klart for en legende i det mørkeblå kristen-Norge, nemlig Anita Apeltun Sæle, tidligere stortingsrepresentant for KrF.

Hun kan fortelle at hun nettopp har kommet hjem fra USA, og der nekter faktisk venstresida å akseptere at Trump har vunnet valget! De demonstrerer og bråker. Apeltun Sæle synes også det er trist at det liksom ikke er lov til å være begeistret for USA i Norge lenger, etter at Trump vant.

Hun må medgi at den nye presidenten slett ikke er uten feil eller mangler, men slår samtidig fast at det er veldig mye positivt som skjer i USA for tiden. Melanie Trump, kona til Trump altså, ba for eksempel nylig Fader vår for over ti tusen mennesker i Florida.

– Noe slikt har aldri skjedd før! Der var dypt rørende. Hun berørte tusenvis av amerikanere. Det var fantastisk! Aldri før har det vel vært mer passende. Hun løftet opp Bibelen og den troen som har gitt oss sannheten! utbasunerte Apeltun Sæle.

Så kom det litt om hvor grusomt det er med abort, og hvordan «fostrenes skrik er tause». Men igjen, i USA er det på rett vei, for der har «ja til livet»-aktivistene nå fått Det hvite hus! fikk vi høre. Hun priste Trump for å ha kuttet masse reguleringer som ødelegger for næringslivet.

– Ja, vi kan faktisk lære litt av Trump, slo hun fast.

Så fikk vi høre at de okkuperte områdene i Israel egentlig bare er «okkuperte områder». Det vil si ikke egentlig ikke okkuperte områder. Bare i anførselstegn.

Mye av samme ulla fra Frp-er nr. 3

Så kom Hanne Sørmo som er rektor ved Evangeliesenteret og holdt det som vel i størst grad må kunne kalles en halleluja-tale denne fredags formiddagen. Hun fortalte om hvordan Evangeliesenteret reddet henne ut av et liv i narkorus og gjorde at hun ble frelst.

«Se hva Gud har gjort gjennom mitt liv! Han kan helbrede deg, lege deg, istandsette deg! Hvilket budskap vi har! Takk Gud for at det gikk så galt med meg at jeg kom inn på Evangeliesenteret!» utbasunerte hun fra scenen.

Så var det Sylvi Listhaugs statssekretær Torkil Åmland sin tur. Det var mye av samme ulla; Den kristne kulturarven må vernes. Den er fundamentet for vår samfunnsform. Samtidig ser vi at familiebegrepet er i fri flyt. Man kan konstruere hva man vil. Hvorfor bare tre kjønn, hvorfor ikke fem eller sju? Hvor går grensa? sa han som et ekko av sjefen.

Når man forlater de grunnleggende prinsippene, er det ikke noen grenser lenger. Når vi beskytter kulturgrunnlaget vårt, beskytter vi friheten. Slik holdt han på.

Så ble Sverige holdt opp som skremmebilde på hvor ille det kan gå når man «åpner dørene». I femti områder i Sverige er det så mye kriminalitet at politiet ikke tør å gå inn! mente Åmland å vite.

Så kom det en mann som ble introdusert som «høvding», nemlig Alv Magnus. Han hadde ikke så mye nytt å tilføye, bortsett fra at han tok Franklin Graham i forsvar – sønnen til Billy Graham som er en sterk støttespiller for Trump. Det ble nylig bråk da det ble kjent at Graham var invitert til Norge.

Ute i lobbyen var det mulig å plukke med seg lektyre av ulikt slag. Foto: Even Gran

Mener Jachimowicz tar kampen for alle

Neste taler var så spesiell at kongressjef Bjarte Ystebø måtte opp på scenen og introdusere henne. For det var nemlig den polske reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz, som nektet å sette inn spiral, mistet jobben, saksøkte og tapte nå januar.

– Hun tar kampen på vegne av oss alle. Gi henne den varmest mulige velkomst, proklamerte Ystebø før Jachimowicz entret scenen til stående applaus og de mektige tonene fra Edward Elgars Pomp and Circumstance.

Hun fortalte historien sin og opplyste om at hun kom til å anke til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om nødvendig. Igjen stående applaus, akkompagnert av majestetiske Pomp and Circumstance idet hun gikk ut.

Fra Pomp and Circumstance til Achy, breaky heart

KrF-leder Knut Arild Hareide måtte nøye seg med «Achy, breaky heart» da han entret scenen som nestemann. Han hadde en viktig jobb foran seg, nemlig å vinne tilbake de stemmene som de tre Frp-erne før ham hadde fisket etter.

Først snakket han om KrFs store seier da Erna Solberg på Stortingets talerstol før jul sa at «i Norge har julefeiringen primært dreid seg om Jesus og Gud, og ikke om nisser og juletrær. Hvis vi mister dette båndet, vil det være et brudd med den historiske tradisjonen».

Dette er selvsagt søt musikk i et kristenkonservativt øre, og Hareide var ikke direkte tvetydig når han trakk fram KrFs rolle i å vektlegge verdier av denne typen.

– Vi må lytte til Bjarte Ystebø og kjempe mot den ekstreme sekularismen. Hva med troen og det kristne fundamentet? Human-Etisk Forbund og SV vil fjerne disse elementene. De vil at alt skal være livssynsnøytralt. Men det er en utopi, for alle har et livssyn, langet han ut.

Så viste han til Hadia Tajik som en gang skal ha referert til folk som sier at det er «greit å være religiøs, men ikke trykk religionen din på meg».

– Og da vil jeg heller si, som Hadia Tajik, at det er «greit å være sekulær, men ikke trykk sekulariteten din på meg», mente Hareide.

Så var det på tide på rakke litt ned på Frp, og Hareide hadde selvsagt valgt punkter som han visste ville gå hjem hos målgruppa.

– Listhaug og Frp vil ha aktiv dødshjelp og shopping på søndager. Frp snakker om gullstol for flyktninger som har vært gjennom ufattelige lidelser. De vil kutte bistand. Frp sier ja til sorteringssamfunnet, de sier ja til å teste om foster har Downs, de sier ja til tvillingabort og nei til kontantstøtte. Da kan ikke vi i KrF sitte stille. Vil verne om livet fra start til slutt. Vi ønsker et samfunn med plass til alle, slo Hareide fast.

Så var det på tide å forklare hvorfor han deltok i homoparaden Pride i fjor sommer, noe som selvsagt er kontroversielt i denne forsamlingen, og som Sylvi Listhaug ga han en liten kilevink for i starten. Det var fordi noen hadde blitt drept fordi de var homofile, og da er det rett for et parti som setter menneskeverdet i sentrum å gå i Pride for å vise sin støtte, sa Hareide.

Men la det for all del ikke være noen tvil om hva KrF mener om ekteskap for homofile og lesbiske. Det er de imot!

– Vi er det eneste partiet på Stortinget som sier at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Ingen andre gjør det, proklamerte han.

Så kom det litt på slutten om at Jesus er hans frelser, samt hvor flinke KrF har vært som har fått gjennom KRLE-faget samt at KrF har sikret at «helligdagen vår ble trygget» (dvs. at butikker skal være stengt på søndager) samt at KrF sørget for at sexkjøploven ble opprettholdt.

– I tillegg var det vi som fikk på plass ekstra millioner til Evangeliesenteret, fikk han med på slutten.

Stående applaus for den polske reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz. Foto: Even Gran

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon