Rudi Kessel ønsker seg egentlig en religionsfri planet, men etter 25 år som katolsk prest orker kan ikke å misjonere mer. Foto: Even Gran

- Jeg kastet bort 25 år av livet mitt

- Det føles forferdelig å ha kastet bort så mye tid på dette. Vi lever jo bare en gang, sier den tidligere katolske presten Rudi Kessel.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.06.2009 kl 10:57

-Venner prøver å få meg til å se positivt på tiden som katolsk prest, men det er vanskelig. Jeg synes det var en høy pris å betale. Man lever jo tross alt bare en gang.

Rudi Kessel (70) ser tilbake. Det er 26 år siden han sluttet som prest og brøt etter hvert med den katolske kirken. I de 25 årene før det, viet han hele sitt liv til den katolske kirken, de siste 19 årene som prest i Norge.

Ungdomssvermeri

Det hele startet i tenårene i hans hjemland Belgia.

- Jeg bestemte meg da jeg var rundt 16-17 år. Det er jo svermerialderen der man søker etter fast grunn og alt får veldig store dimensjoner. Jeg begynte å studere filosofi og matematikk i Leuven. Senere fortsatte jeg med teologi på presteseminar i Gent, og etter i alt seks år var jeg ferdigutdannet katolsk prest.

- Hvorfor akkurat katolisisme?

- Det var helt normalt i min familie og omgangskrets. Alle naboene var katolikker, så det var ikke noe valg, egentlig. At jeg skulle bli prest var nokså uvanlig i min familie, men her er vi tilbake til dette ungdomssvermeriet igjen. Jeg hadde funnet svaret i Gud, og var fast overbevist om at jeg måtte hengi meg uten betingelser.

Etter at han var ferdig utdannet prest, flyttet han til Norge.

- Den gangen var det en slags mote blant unge katolske prester i Belgia at man skulle tjenestegjøre i utlandet. Mange dro til Latin-Amerika, men jeg tenkte at jeg heller ville tjenestegjøre i Norden. Her var det mangel på katolske prester.

Den 26-årige Kessel havnet først i den katolske kirken i Fredrikstad.

- Der jeg lærte meg norsk. Senere dro jeg til Oslo og ble ungdomsprest for hele Oslo katolske bispedømme. Det er ganske stort. Det dekker alt sør for en horisontal linje gjennom Lillehammer. Derfor ble det mye reising og jobbing ulike steder. Senere ble jeg menighetsprest i Bergen ett år, og etterpå jobbet som vanlig menighetsprest i St. Olavs kirke i Oslo i en periode.

Fagorganisering forbudt

Men så var det slutt. Etter 19 år som omflakkende katolsk prest, fikk Rudi Kessel nok. Men det var ikke primært kjærlighet som drev han ut av prestetjenesten, som det ofte ellers er når katolske prester legger fra seg kappe og krage. Det var politikk.

- Hvis jeg skal trekke fram en episode, må det være da vi fikk et skriv fra Roma om at det var forbudt for prester å fagorganisere seg. Pavens budskap var at "vi sørger jo for dere". Dette var midt i den tida da Lech Walesa og Solidaritet-bevegelsen i Polen krevde at arbeidere måtte få lov til å fagorganisere seg. Paven brukte akkurat de samme ordene som den kommunistiske polske statslederen på den tiden, Jaruzelski; "vi sørger jo for dere". Det var veldig tungt for meg, fordi jeg stod langt ute på venstresida politisk, og sympatiserte sterkt med de streikende polske arbeiderne. Et annet, og mer langsiktig problem for meg, var selvsagt at kirken generelt sett sto på den politiske høyresida. Den er politisk konservativ, og da spesielt Oslo katolske bispedømme.

- Hva med troen? Var den fortsatt intakt da du sluttet?

- I starten var den det. Jeg sluttet mest på grunn av politikk. Men det som skjedde etter at jeg kom meg ut, var at jeg for første gang på veldig, veldig lenge begynte å tenke helt fritt. Det var noe nytt for meg. Veien bort fra troen ble en gradvis prosess. Nå var jeg ikke lenger formelt tvunget til å avvise motargumenter. Jeg kunne ta dem inn over meg og virkelig vurdere om det var noe hold i dem. En slags lakmustest for meg var om bønn «til den levende nærværende Gud» hadde noe for seg. For å sjekke dette gikk jeg gjennom dagbøkene jeg hadde skrevet i alle disse årene, på jakt etter bønnhørelser. Jeg fant ikke en eneste en. Dette fikk meg til å tenke at hvis Gud finnes, så er han så fjern at det ikke spiller noen rolle. Man trenger ikke bry seg med en så fjern gud. Så jeg endte vel opp som en agnostiker etter hvert.

- Er det noen enkeltepisoder som ble spesielt avgjørende?

- Nei, egentlig ikke. Det var en glidende overgang. Når jeg ser på det i etterkant, ser jeg at tankene mine ble styrt. Som katolsk prest er man, på en helt annen måte enn i protestantismen, nesten ikke et individ. Man er bare en del av et system. Da jeg ble fri fra alt dette, og endelig følte at jeg kunne tenke fritt, tok det meg kanskje ett år før jeg innså at jeg ikke lenger kunne tro på noen gud.

- Hadde du ikke tvilt før dette?

- Jo, selvsagt hadde jeg det. Men teologene er jo så lure at de sier at «tvilen er en del av troen». Dermed har man helgardert seg. Dette er en genistrek fra de religiøses side. Det er derfor jeg brukte så lang tid på å komme meg ut.

- Hvor står du i dag?

- Jeg vil si at jeg er agnostiker. Jeg vil ikke kalle meg ateist, for i det ordet legger jeg en militant, misjonerende holdning. Det orker jeg ikke. Jeg har prøvd å overbevise folk og få dem over på min side i 25 år. Det får holde. Samtidig ønsker jeg egentlig disse religionene nedenom og hjem. Jeg bruker å si at jeg ønsker meg en religionsfri planet.

- Det er jo ganske militant, er det ikke?

- Jo, det er kanskje det. Men jeg orker ikke å drive propaganda for det. Misjonering er jeg ferdig med.

- Føler du at du har kastet bort 25 år av livet ditt på dette?

- Ja, jeg må si det. Vi lever jo bare en gang. Det føles bortkastet å ha brukt så mye energi på å opprettholde et undertrykkende og menneskefiendtlig system. Når jeg snakker med venner om at jeg kom meg ut av dette, kan jeg fortsatt oppleve en intens glede. Det var veldig befriende å komme seg ut, forteller Kessel.

Synet på seksualitet det verste
- Ser du ikke noe positivt med religionene?

- Kristendommen har gitt oss en del goder historisk, men i dag synes jeg religion stort sett er negativ. Innenfor religionene er det mye idealisme. Men dette blir ofte utnyttet ganske grovt. Innenfor mange religiøst funderte hjelpeorganisasjoner blir man oppfordret til en selvutslettende livsform. Tenk for eksempel på Frelsesarmeen. Mange av dem er idealister, men de oppfordres til å drive rovdrift på seg selv, de oppmuntres til å undertrykke sin egen frihet for å få lov til å være med og å hjelpe folk. Kessel mener religion og menneskerettigheter ikke er to sider av samme sak, men i konflikt.

- Religionene er bundet av dogmer og religiøse skrifter, som ikke kan diskuteres. Det gjør at alt annet som f.eks. menneskerettighetene, ytringsfriheten osv. blir relative størrelser. Men det er klart at dette «tankefengselet» ikke merkes så godt for vanlige medlemmer i kirken. Som prest er man imidlertid bundet på hender og føtter, særlig i den katolske kirken.

- Hva med liberal religion? Er ikke det litt mer spiselig?

- Jo selvsagt, men jo mer liberal religionen blir, jo mindre religiøs blir den. Jeg har et problem med religion, ikke med liberalitet. Det er fint at noen velger å myke opp og sekularisere religionen innenfra. Samtidig vil det alltid være en grense for hvor liberal man kan bli, og samtidig kalle seg religiøs.

- Hva synes du om norske intellektuelle som konverterer til katolisismen?

- Det synes jeg er noe overflatisk snobberi. Det er en trend blant den intellektuelle overklassen i Oslo. De har reist mye i Sør-Europa og blitt forført av estetikken i flotte kirkebygg, av folkloren rundt katolisismen, og ikke minst stemningen i klostrene. Det hele blir en slags avstandsforelskelse. De går ikke inn i hva katolisismen faktisk står for. De tror det er «høyt under taket» der, fordi det er lov til å drikke vin, det er mye fin kunst der, og - overfladisk sett - har den et positivt menneskesyn. Men Vatikanets reaksjonære syn på kvinnelige prester og homofili, for eksempel, vil de ikke høre snakk om. Ved å stå som medlem støtter de indirekte dette synet.

- I tillegg til det autoritære systemet, hva var det som plaget deg mest ved den katolske kirken?

- Det må være synet på seksualitet. Kravet om at katolske prester skal leve i sølibat er nærmest kriminelt. Undertrykkelsen av en så fundamental drift i mennesket fører til mange skakkjørte skjebner. I tillegg fører det til at katolske prester og geistlige samlet sett, og dermed hele kirken, blir ganske virkelighetsfjern. Katolske prester lever ikke som andre mennesker, og vet ikke hvordan livet leves der ute i virkeligheten. Og Vatikanet er en steril gutteklubb uten bakkekontakt.

Kessel trekker fram en episode fra 1968 som gikk spesielt inn på han.

- Det kom det et skriv fra paven om p-pillen. Paven kunngjorde at «dette er forbudt» fordi «Gud ikke vil det». Det gikk sterkt inn på meg, og var noe av det første som virkelig rokket ved min tillit til at de nede i Roma kunne representere Gud på noen måte. Denne negativismen rundt seksualitet er jo direkte menneskefiendtlig. Kirken har, opp gjennom århundrene, lagt et unødvendig og tungt åk på skuldrene til mange millioner mennesker. Jeg vil vel si at det er kirkens holdning i slike spørsmål som har fremkalt mesteparten av min tvil, og har vært en av hovedårsakene til at jeg brøt med kirken. Etter bruddet med kirka giftet Kessel seg, og han har i dag en datter på 20 år. Han jobbet i musikkrettighetsorganisasjonen Tono før han gikk av med pensjon for noen år siden.

Denne artikkelen stod på trykk i Fri tanke 02-2009 (pdf)

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...